Selv om prognosen for lungekreftpasienter har blitt bedre de siste årene, er dødeligheten er fremdeles høy. Blant kvinner overlever 26 prosent fem år etter diagnosen.

Det har vært lite forskning på lungekreftbehandling, og fremskrittene har vært få.

Men så skjedde det noe for rundt ti år siden. Da kom de første tegnene på at gentilpasset medisin kunne gjøre at pasienter levde lenger, fortalte Odd Terje Brustugun på et møte hos Oslo Cancer Cluster nylig.

Han er overlege ved Kreftseksjonen på Drammen sykehus. 

Fikk lungekreft med spredning

To av ti som får lungekreft har aldri røyket. Kari Grønås er en av dem. Hun fikk diagnosen lungekreft med spredning til blant annet skjelettet og lillehjernen for snart fem år siden.

– Jeg følte meg ikke syk, så det var skremmende. Men likevel er dette en solskinnshistorie, fortalte hun på møtet om fremtidens kreftbehandling.

Grønås hadde bare fått uforklarlig vondt i det ene benet, og kreften ble oppdaget etter en CT-undersøkelse.

Se video om hennes historie her.

Ble med på studie, slapp cellegift

Gjennom jobben sin i et legemiddelfirma, kjente Grønås til at det var en ny, lovende medisin mot lungekreft med spredning. Men medisinen var på det tidspunktet ennå ikke godkjent for bruk i Norge.

Heldigvis fikk hun tilbud om å delta på en klinisk studie av den nye medisinen.

– Jeg sa ja, og virkningen var god, fortalte hun.

Etter kort tid viste kontroller at hun hadde lite kreft igjen i kroppen. Medisinen kan ikke kurere kreft, men stagge veksten av svulstene i mange år. 

– Bivirkningene var moderate. Jeg slapp cellegiftbehandlinger med sterke bivirkninger, og jeg slapp å miste håret og se kreftsyk ut. Det hadde stor verdi også for familien min, sa Grønås.

Persontilpasset medisin

Medisinen er basert på genetisk kartlegging av svulsten, og var på det tidspunktet ikke godkjent til bruk for lungekreftpasienter med spredning i Norge. Nå er godkjenningen på plass.

I vinter fikk Grønås tilbakefall. Da fikk hun bli med på en ny studie for uttesting av en ny generasjon av disse medisinene, igjen med gode resultater. De ga enda færre bivirkninger.

– Jeg har vært veldig heldig som har fått persontilpasset medisin to ganger, fortalte hun.

Hun tar nå en tablett om dagen, og hun har jobbet nesten hele tiden i årene etter diagnosen. 

To av ti med lungekreft har aldri røyket

Mange kjenner ikke til at så mange som 20 prosent av dem som får lungekreft, aldri har røyket. Og det er like mange tidligere røykere som røykere, som får diagnosen.

– De som aldri har røyket, har oftere en genforandring i svulsten, forklarer Odd Terje Brustugun.

Han jobber med lungekreftpasienter til daglig. Parallelt forsker han på sykdommen.

På møtet hos Oslo Cancer Cluster forklarte han hvordan de går frem for å undersøke om pasienten har en svulst som kan behandles med de nye medisinene.

• Les også: Uflaks kan være hovedårsaken til kreft

Leter etter genforandringer i svulsten

Når patologene analyserer svulsten, tester de for om den har en av flere bestemte genvariasjoner.

– Det er viktig å finne ut hvilken molekylær type kreften har, forteller Brustugun.

Han understreker at dette er genforandringer bare i selve svulsten, ikke i hele mennesket. 

Hvis svulsten har bestemte genvariasjoner, kan medisiner tilpasset disse mutasjonene gis som behandling. Ulike medisiner virker på hver sine genvarianter.

Virker ved å hemme enzym som gir kreft

Men hvordan virker disse medisinene rent konkret?

I friske organer skjer celledeling ved at visse enzymer i cellene skrus på hvis de får signaler utenfra om å gjøre det.

– Men i kreftsvulster skjer celledeling på grunn av et endret enzym inne i svulstcellen som gir beskjed om ukontrollert vekst uten at cellen har fått noen signaler utenfra om at den skal dele seg, sier Brustugun til forskning.no.

– Medisinene virker ved at de fester seg til disse endrede enzymene og inaktiverer dem. De skrur rett og slett vekstbryteren, sier han.

Virker bare på visse typer svulster

Lungekreft er enten småcellet eller ikke-småcellet, og behandlingen virker ikke på begge formene.

Den nye behandlingen virker bare på noen pasientgrupper som har ikke-småcellet lungekreft.

– Alle som har ikke-småcellet lungekreft av den såkalte adenokarsinom-typen, blir testet. Dette er den vanligste formen for lungekreft, sier Brustugun. 

De må vite hvilken type genforandring svulsten har, fordi medisinene er skreddersydd for ulike genvariasjoner.

– Men det er bare 15 prosent av de som blir testet, som har svulsttyper som lar seg behandle med disse medisinene, sier Brustugun til forskning.no.

Ikke ressurser til å teste alle

Bare de som har de to vanligste genforandringene, får behandling i Norge, foreløpig. Det er fordi det er disse forandringene det blir testet for rutinemessig.

– Slik målrettet medisiner kan også virke ved andre, mindre vanlige genforandringer. Men med dagens teknologi blir det for ressurskrevende å teste alle pasienter også for de sjeldne variantene.

– I fremtiden er det mulig at alle pasienter kan testes for en rekke forandringer og at vi dermed kan tilby målrettet behandling til enda flere pasienter, sier Brustugun.

Men selv med en slik utvidet testmetode, vil det fortsatt være et mindretall av lungekreftpasientene som har genvariasjoner som lar seg behandle med målrettet terapi.

– For hovedparten av pasientgruppen kan immunterapi i stedet være løsningen, sier Brustugun.

• Les også: Slik virker immunterapi mot kreft

– Våre gener er nøkkel til ny kreftbehandling

Bioteknologirådets direktør Ole Johan Borge, mener vi nå står vi rett foran en veldig stor endring innen kreftbehandling.

Vi har manglet et gjennombrudd som drastisk endrer måten vi behandler pasientene på, mener han. Den nye medisinen representerer starten på et mulig dramatisk skifte til det bedre, mener Borge. 

– Våre gener er nøkkelen til fremtidens kreftbehandling, sa han på møtet. 

Vurderes godkjent

Kari Grønås mener disse pillene nå bør gis til flere, ikke bare av hensyn til hver enkelt pasient som får bedre livskvalitet. Men også av hensyn til familiene, som slipper belastningen ved å ha et familiemedlem med inngripende bivirkninger. 

Tagrisso, som er andregenerasjons medisin av denne typen, er godkjent av Legemiddelverket, men gis foreløpig ikke til alle pasienter på grunn av kostnadene.

For disse medisinene er dyre. Det er ikke uvanlig at behandlingen av en pasient i ett år koster flere hundre tusen kroner.

– Beslutningsforum skal avgjøre om de skal godkjenne også denne medisinen for bruk til lungekreftpasienter, sier Brustugun til forskning.no.