De fleste nordmenn som er på badetur i varmere strøk, ser opp for blåringet blekksprut hvis giftige bitt kan få katastrofale konsekvenser.

Nå påviser forskere at langt flere blekksprutarter er giftige. Konsentrasjonen gift er bare langt mindre enn hos den blåringede. 

- De naturlig produserte toksinene kan få stor betydning for nye medisiner mot alvorlige sykdommer, sier zoolog Jan Ove Rein ved NTNU.

Bedøver sitt bytte

Det er forskere fra universitetetene i Melbourne og Brussel samt Museum Victoria som nylig har publisert sine funn i Journal of Molecular Evolution.

Vi vet at mange virvelløse dyr som taranteller, bier og skorpioner produserer farlige giftproteiner. Det finnes imidlertid lang flere giftige dyrearter som ennå ikke er tilstrekkelig utforsket. Som blekksprutene.

Det finnes rundt 800 kjente blekksprutarter i verden. Form og størrelse varierer enormt (fra to centimeter til ti meter) og de trives i alt fra tropiske til antarktiske miljøer.

Ifølge forskerne er det mindre kjent at langt flere blekkspruter enn de blåringede, har giftige proteiner. Disse brukes til å paralysere dagens måltid.

- Giften består av toksiske proteiner som kan bedøve nervesystemet hos byttet, forteller forsker Bryan Fry i en pressemelding.

Felles, giftig stamfar

Forskerne har tatt vevsprøver fra ulike arter blekkspruter fra så forskjellige områder som Det østkinesiske hav, Korallhavet, Det store bariererevet og Antarktia.

Deretter ble vevsprøvene DNA-analysert. Forskerne kom frem til at blekksprutenes felles stamfar hadde en høy andel giftige neurotoksiske proteiner i bakkroppen, som fortsatt finnes hos de fleste av dagens arter.

Men hos dagens etterkommere er giftproteinet ”vannet” ut med andre, mindre farlige proteiner.

Nesten alle artene i delgruppen Coleoidea har naturlige giftstoffer, konkluderer forskerne.

Nyttig for uhelbredelige sykdommer

- Vi håper å kunne bruke giftens egenskaper som en modell for utvikling av medisiner mot alvorlige sykdommer som kreft og allergi, forteller Bryan Fry, hovedforfatter bak studien.

Ifølge zoolog Jan Ove Rein ved NTNU, er bruken av naturlige giftstoffer inensivert i medisinsk forskning. Rein har skrevet flere vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler om virvelløse dyr, særlig skorpioner.

- I  stadig større grad bruker forskerne giftige stoffer hos virvelløse dyr for å finne nye medisiner mot livstruende sykdommer, sier han til forskning.no.

Syntetiske versjoner

- En skorpion har anslagsvis 60 toksiske proteiner i giften sin. Forskerne isolerer proteinene, og tester ut deres egenskaper.

Det lages så syntetiske versjoner av komponentene i dyregiften, og disse kan etter hvert brukes mot uhelbredelige sykdommer.

- Man har allerede testet ut skorpiongiften mot hjernekreft, og disse kliniske forsøkene har gitt positive resultater, forteller Rein.

De toksiske proteinene i giften bindes blant annet til kreftceller og ikke til friske celler.

Farmasiindustrien fått opp øynene

Utforskning av skorpiongift har lenge vært vanlig i biokjemisk forskning, kan Rein fortelle. Nå kommer farmasiindustrien etter.

- Man har oppdaget hvilken enorm skatt naturlig produserte giftstoffer er for den medisinske behandlingen.

- Nå går man gjennom alle de ukjente giftproduserende arter som finnes, og det overrasker meg ikke at forskerne har kastet seg over blekkspruten, sier Rein.

Men han advarer folk mot å tro at et for eksempel et skorpionbitt skal gjøre dem friske.

- Husk at giftproteinene i en bestemt kombinasjon uansett er dødelige for mennesket. Vi skiller ut og anvender de toksinene som er gunstige.

- Og dyrenes gift er ikke nødvendigvis en ny vidunderkur, mye forskning gjenstår på området.
 
Referanse:

B. G. Fry, K. Roelants og J. A. Norman; Tentacles of Venom: Toxic Protein Convergence in the Kingdom Animalia, Journal of Molecular Evolution, Volume 68, Nummer 4 / april, 2009.