De siste årene har antibiotikaresistens blitt et tydeligere og økende problem. Enkelte bakterieinfeksjoner er blitt vanskelige å behandle.

Men også virus kan bli resistente mot medisiner, selv om det er mindre vanlig.

Nylig kom den sjette årlige rapporten fra Register for virusresistens i Norge. Og der la forskere hva de har påvist av resistens i kjente virus som influensavirus, hepatitt B, herpes og hiv.

Mens det ikke var noen tilfeller av smitte med resistente virus for de tre førstnevnte i 2018, var 9 prosent av nydiagnostiserte med hiv smittet av virus der det ble påvist resistens-mutasjoner i genene, ifølge rapporten.

Medisiner kan likevel virke

Men selv om et virus har resistens-mutasjoner i genene sine, betyr ikke det nødvendigvis at hiv-medisiner ikke virker hvis man har dette viruset, ifølge Anne-Marte Bakken Kran.

Hun er overlege ved Folkehelseinstituttet og leder arbeidet med den norske overvåkning av det som på fagspråket heter antiviral resistens.

– For noen medikamenter kan en enkelt mutasjon være nok til å gi resistens, men for andre må det flere mutasjoner til for at det skal ha en betydning.

– Heldigvis har man mange ulike behandlingsregimer å velge mellom, slik at i praksis har vi gode behandlingsmuligheter også for pasienter som får påvist virus med nedsatt følsomhet for ett av medikamentene, sier hun til forskning.no.

Og medikamentene som virusene har resistens mot, er ikke de som personer med hiv vanligvis bruker i behandlingen, understreker hun.

Følger med på resistente hiv-virus

Forskerne følger nøye med på hvordan hiv-viruset utvikler seg til å tåle medisinene.

Da følger de med på genetiske endringer hos viruset og ser etter mutasjoner som de vet henger sammen med motstandsdyktighet mot virusmedisinene.

Det er alltid en fare for at det blir mer resistens, ifølge Bakken Kran.

Men resistens mot hiv-medisiner har vært ganske stabilt selv om prosentandelen av virus med resistensmutasjoner har økt litt.

Det kan ha en sammenheng med at færre ble smittet med hiv i 2018 enn i tidligere, og at færre prøver ble undersøkt, tror forskerne.

Derfor vil de vente med å konkludere, men de åpner for at det kan være en liten økning i andelen av resistente hiv-virus blant de som smittes.

Hvorfor resistens mot hiv-medisiner?

Det som gir størst risiko for at hiv begynner å tåle medisinene, er at pasientene ikke tar medisinene som de skal, sier Bakken Kran.

Det kan for eksempel hende at folk glemmer en dose eller bare tar medisinene av og til.

– Da øker risikoen for utvikling av resistent virus, og dette kan igjen overføres til andre. Det er en av grunnene til at vi driver med denne overvåkningen. Slik kan vi følge med på utviklingen og eventuelt sette inn tiltak dersom vi ser en økning.

– Tiltak kan være endringer i behandlingsanbefalinger, å unngå medikamenter der det er økende resistens eller å bruke mer av medikamenter der det trengs flere mutasjoner i viruset før det blir resistent.

– Og ikke minst å tilrettelegge og tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient for at behandlingen skal bli lettere å gjennomføre for ham eller henne, sier Bakken Kran til forskning.no.

Resistente influensavirus

Alle influensavirus er blitt resistente mot legemidler som heter adamantaner.

I influensamedisinen Tamiflu som brukes i dag, finner vi i stedet virkestoffet oseltamivir. Den har fått kritikk for å ikke virke godt nok.

Og det er en fare for at influensavirusene etter hvert blir resistente mot Tamiflu også, ifølge forskerne.

Influensamedisiner er ikke det samme som influensavaksiner. Mens vaksinene forbereder immunforsvaret slik at det kan stå imot viruset, gjør virusmedisinene at viruset ikke så lett klarer å kopiere seg selv i kroppen til de som er smittet.

Å få Tamiflu er mest aktuelt for pasienter som er så syke at de er blitt innlagt på sykehus og for influensasyke som har risiko for et alvorlig sykdomsforløp. Men alle som blir syke av influensa, kan få influensamedisin.

I fjor hadde 3571 personer i Norge minst én Tamiflu-resept. I årene fra 2014 til nå har tallet vært stigende, men unntak av et litt høyere antall i 2016.

Tallene har antakelig med flere ting å gjøre hver sesong, tror forskerne: styrken og utbredelsen av influensaen, hvor godt vaksinen det året virket og hvor mange som tok vaksinen, ifølge rapporten.

Foreløpig er Tamiflu den eneste influensamedisinen i mange land, også i Norge. Men det er håp om at nye, gode medisiner kan komme til Europa neste år.

En av kandidatene er en pille som firmaet selv mener kan ta knekken på viruset i løpet av 24 timer, skrev nrk.no om i 2018.

Ny studie viste Tamiflu-resistens i Norge

Antivirale medisiner mot influensa er veldig viktige, ifølge forskerne. I den nye rapporten har Karoline Bragstad, fungerende avdelingsdirektør for influensaavdelingen ved Folkehelseinstituttet, skrevet om resistens hos influensavirus.

I sommer publiserte hun og andre forskere ved FHI og Universitetet i Oslo en studie om tilfeller av resistente influensavirus i Norge i 2016.

I rutine-overvåkningen av influensaviruset, der leger over hele landet sender inn prøver til testing, oppdaget forskerne nemlig at tre prosent av de testede virusprøvene var resistente mot Tamiflu.

Og de tre prosentene utgjorde 37 prosent av resistensen mot influensamedisin i Europa som ble funnet den sesongen.

I studien understreker derfor forskerne at det er viktig å følge med på utviklingen videre og at det trengs alternativer til Tamiflu.

Men i 2018 ble det ikke påvist noen tilfeller av resistente influensavirus, ifølge den nye rapporten fra RAVN.

Trengs nye influensamedisiner

Men Bragstad og de andre forskerne bak studien som ble publisert i sommer, mener det er bekymringsfullt at de fant såpass mye resistens i studien sin.

De legger vekt på at medisinene svært er viktige å ha – både i vanlige influensasesonger og dersom det skulle oppstå en pandemi.

Medisinene kan begrense spredningen av virus, hjelpe folk med å bli raskere friske, og de hindrer at folk dør som følge av influensa.

Og risikoen for at influensavirusene kan bli resistente mot influensamedisinene vi har nå, er reell.

– Nettopp derfor er det veldig gode nyheter at det nå er flere ulike medikamenter på vei, og som forhåpentligvis snart kan bli tilgjengelige i Europa, sier Bakken Kran til forskning.no.

Bruke en kombinasjon av stoffer?

For å prøve å hindre at virusene blir motstandsdyktige, vil man kanskje bruke flere av de nye medikamentene i kombinasjon.

Det gjør man allerede i behandling av hiv, hepatitt C og tuberkulose, forklarer Bakken Kran.

– I tillegg er det viktig at vi overvåker resistensutviklingen, både i Norge og internasjonalt, sier hun.

Det vil de også gjøre med hiv-viruset. Noe av det forskerne vil følge med på framover, er hvordan medisinen PrEP påvirker virusets resistens.

Hiv-medisin under overvåkning

PrEP er en medisin som folk som ikke har hiv kan ta, for å forebygge en eventuell infeksjon.

Og helsemyndighetene har godkjent at PrEP kan skrives ut til personer i risikosonen, og de kan få medisinen gratis. Det kan du lese mer om på HivNorge.

– Mange har tenkt at PrEP vil øke risiko for resistens, men det er foreløpig ikke noe som tyder på at det er tilfelle.

– Kanskje vi heller får se at man ved bruk av PrEP reduserer antall nye tilfeller i så stor grad at det faktisk blir mindre resistens?

– Dette er noe av det resistensovervåkningen vil kunne gi svar på i tiden fremover, sier Anne-Marie Bakken Kran til forskning.no.

Referanser:

I. Litleskare mfl: Usage of Antivirals and the Occurrence of Antiviral Resistance in Norway 2018. Rapport fra RAVN, Folkehelseinstututtet, 2019.

K. Bragstad mfl: Community spread and late season increased incidence of oseltamivir‐resistant influenza A(H1N1) viruses in Norway 2016. Influenza and Other Respiratory Viruses, juli 2019.