I pasienter der sykdommen ikke var aktiv, fant forskerne en større andel av to bakteriearter.
(Illustrasjonsfoto: Christoph Burgstedt / Shutterstock / NTB)
Bakterier i tarmene til MS-pasienter kan peke mot ny behandling
Danske forskere har avslørt to tarmbakterier som kan motvirke sykdommen.
Multippel sklerose er en lidelse der immunsystemet angriper nervene, noe som forårsaker sanseforstyrrelser og nedsatt kraft i armer og bein.
Forskere kjenner fortsatt ikke årsaken, men nå har forskere undersøkt om forstyrrelser i bakteriefloraen i tarmene kan være en medvirkende grunn.
Studien viser ikke noen direkte årsak, men særlig to bakterier har fanget forskernes interesse, blant annet med behandlingsformer med probiotika, altså gunstige bakterier, og plantebasert kosthold.
– Studien utgjør et ganske omfattende analysearbeid og bygger bro til oppfølgende arbeid, mener Christian Lodberg Hvas, overlege og førsteamanuensis ved Aarhus Universitetshospital og Aarhus Universitet.
Identifiserer «bad guys» og «good guys»
Forskerne kartla bakterier i tarmene på 148 multippel sklerose-pasienter og 148 friske personer via DNA-analyser av avføringsprøver.
Ved hjelp av kunstig intelligens har de utpekt 61 bakteriearter som forekommer i ulike mengder hos pasienter og friske.
Hos multippel sklerose-pasientene med sykdommen i fullt utbrudd fant forskerne mer av bakterier som er forbundet med inflammasjon.
– Inflammasjon er normalt når man får et sår eller lignende, men ved de såkalte autoimmune sykdommene som multippel sklerose er immunsystemet altfor aktivt og angriper vevet, forklarer Oluf Borbye Pedersen, professor og forskningsleder ved Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet og hovedforsker bak den vitenskapelige artikkelen:
– Ved multippel sklerose retter immunsystemet angrepet mot deler av nervecellene i hjernen og det oppstår en uønsket inflammasjon.
Forskerne har også identifisert to bakteriearter som er forbundet med mindre inflammasjon:
- Faecalibacterium prausnitzii, som produserer inflammasjonsdempende «smørsyre»
- Gordonibacter urolithinfaciens, som lager urolitin, som også demper inflammasjon
Multippel sklerose har aktive og inaktive perioder, og det var mer av de to gunstige bakteriene hos pasienter der sykdommen var i ro.
De er også interessante fordi man i forsøk på mus har sett at de stoffene de to bakteriene lager, kan dempe sykdomsutviklingen.
– Studien identifiserer ikke bare mulige «bad guys» i tarmenes mikrobiom, men også noen «good guys» som kanskje kan peke fram mot bedre behandling, påpeker Christian Lodberg Hvas.
Bygger broer til oppfølgende studier
Studien påviser ikke en direkte grunn til forstyrrelsen av immunsystemet, men gir ideer om hvor vitenskapen kan lete etter behandlingsformer.
Forskningsarbeidet har vært omfattende og tatt lang tid. De første prøvene ble samlet inn i 2013, i samarbeid med forskere fra flere land.
Likevel er multippel sklerose-puslespillet på ingen måte løst.
– Det at studien ikke viser kausalitet, altså en årsak, er én av begrensningene, sier Hvas.
I tillegg har det vært flere røykere blant pasientene, noe det har vært vanskelig å kontrollere for.
– Men alt i alt er studien et godt eksempel på ambisiøs forskning og internasjonalt samarbeid som legger et godt grunnlag for framtidig forskning, mener han.
Peker i retning av probiotika og plantemat
At studien har funnet to helsefremmende bakteriearter, er særlig interessant for det forskerne kaller «neste generasjons probiotika».
– På sikt kunne man forestille seg kapsler med de hjelpsomme bakteriene som kunne gis som tilskudd til den medisinske behandlingen, men først må effekten fastslås gjennom kontrollerte forsøk, påpeker Oluf Borbye Pedersen.
Derfor vil det naturligvis til å gå noe tid før man kan gi konkrete råd om probiotika-tilskudd mot multippel sklerose.
Effekten av plantebasert kosthold er også interessant. De er mange andre bakteriearter som lager de gunstige stoffene hvis man spiser plantebasert mat.
– De aller fleste helsefremmende bakterier liker plantemat, og ut fra grønnsaker og bær produserer de gunstige stoffer, inkludert smørsyre og urolitin, forklarer Oluf Borbye Pedersen.
– Resultatene har lagt en håndfull brikker, men det er tusenvis som mangler i puslespillet. Men vi ser noen systemer vi kan manipulere uten de bivirkningene som medisiner kan ha, forklarer Finn Sellebjerg, overlege ved Rigshospitalet og en av forskerne bak den vitenskapelige artikkelen.
Referanse:
Florence Thirion mfl.: The gut microbiota in multiple sclerosis varies with disease activity. Genome Medicine, 2023. Doi.org/10.1186/s13073-022-01148-1
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
