Siden 2005 har det vært standard for leger i hele verden å kjøle bevisstløse hjertestanspasienter helt ned til 33 grader.

Men det har ingen effekt på pasientenes sjanse for å overleve sammenlignet med en mye mildere form for behandling, konkluderer forskere i en studie i tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Hjertestanspasientene har nemlig like stor sjanse for å overleve hvis legene bare sikter mot en kroppstemperatur under 37,8 grader – det vil si et helt normalt nivå.

Forskerne som står bak den nye studien, og en rekke andre fagpersoner, mener vi bør endre retningslinjene for behandling.

– Det er en studie som er uttrykk for paradigmeskifter innen akuttbehandlinger, fastslår Hanne Christensen, som er overlege på Neurologisk Afdeling på Bispebjerg og Frederiksberg Hospital, og som ikke har vært involvert i den nye studien.

– Uansett hvor syke folk er, så skal de behandles på bakgrunn god evidens. Med denne studien har vi fått skikkelig evidens for hvordan vi bør behandle bevisstløse hjertestanspasienter, legger overlegen til. Hun forsker på blodpropp og er klinisk professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet.

En av forskerne som står bak studien, Janus Christian Jakobsen fra Copenhagen Trial Unit, som har vært hovedansvarlig for metodikken, tror og håper at studien vil få stor effekt.

– Jeg tror at det vil ha veldig stor innvirkning på behandlingen av hjertestanspasienter i hele verden i løpet av relativt kort tid. Det er viktig for pasientene at de får riktig behandling, og dette forsøket er utført med de beste metodene vi kjenner til. Det er jo dessverre mange som får hjertestans, så forsøket er viktig, sier han.

Retningslinjer har bygget på tvilsom evidens

At leger over hele verden i snart 20 år har kjølt ned pasienter til 33 grader, skyldes en overfortolkning av to studier (her og her) som også kom ut i New England Journal of Medicine i 2002, forteller flere kilder.

– Studiene og evidensen har alltid vært ganske omdiskutert, påpeker Hanne Christensen.

– Det var noen små, kritikkverdige studier som ble stanset på forhånd. Hvis man ser på det i dag, ville man aldri endre retningslinjer på bakgrunn av slike studier, supplerer Christian Hassager, som er overlege og professor i kritisk sykdom.

Behandlingen er kjent som hypotermi.

– Hele verden hadde ventet på at man kunne gjøre noe mot hjertestans. Så alle hoppet på, forklarer Hassager, som er tilknyttet Rigshospitalets Avdeling for Hjertesygdomme.

Utvider vinduet for behandling

Senere har en rekke studier imidlertid utfordret retningslinjene og resultatene fra de to studiene. Senest i 2013 viste en stor studie som Hassager var med på å utføre at nedkjøling til 33 grader hadde samme effekt som nedkjøling til 36 grader.

– På avdelingen vår kjøler vi ned til 36 grader, om lag den temperaturen nesten alle hjertestanspasienter har når de faller om og kommer inn ved sykehuset, fordi blodomløpet deres er svekket, forklarer han.

Hassager legger til at den nye studien ikke viser at nedkjølingen ikke har effekt, men at det utvider vinduet for hvordan legene kan behandle denne typen pasienter.

– Studien viser at det ser ut til å være like effektivt å nedkjøle pasienter til alt mellom 33 til 37,8 grader. Så vi bør fortsatt holde pasientenes kroppstemperatur på under 38 gater det første døgnet, påpeker Hassager.

Bedre å være forsiktig

Mange avdelinger kjøler fortsatt ned bevisstløse hjertestanspasienter til 33 grader, men det er altså ikke en nødvendighet, og det kan være bedre å være mer forsiktig.

I den nye studien finner forskerne nemlig en økt risiko for problemer med blodomløpet i gruppen som ble kjølt ned til 33 grader. Slike bivirkninger kan det bli færre av.

Samtidig krever det mindre arbeid:

– Vi bruker en del ressurser på å kjøle ned folk. Så hvis vi er mer forsiktig, kan vi holde fokus på andre ting hos pasientene, forklarer Christian Hassager.

– Det er en oppgave som forsvinner, og sykehusene slipper utgifter til kjøleutstyr som kan koste mellom 6000 til 8000 kroner per pasient, supplerer professor Hans Kirkegaard, som er forskningsleder ved Center for Akutforskning ved Aarhus Universitet.

Det kan fortsatt være effekt

Kirkegaard, som er en av forskerne bak den nye studien, var overrasket over resultatene.

– Jeg hadde ventet at det hadde vært litt forskjell i gruppene. Det var det ikke, og det må man ta til etterretning, sier han, men påpeker at han ikke er overbevist om at hypotermi ikke har effekt på pasientene.

– Vi bruker hypotermi i mange sammenhenger. Når vi skal operere kompliserte hjertepasienter, avkjøler vi helt ned til 18 grader, og det har hypotermi en veldig avgjørende virkning, påpeker Kirkegaard.

Inntil videre har en rekke studier på dyr vist at nedkjøling ned til 33 grader har en viss effekt.

– Jeg tror fortsatt det er en pasienttyper som kan ha nytte av det. Men hvilken type pasient vet ikke jeg med sikkerhet, sier Kirkegaard.

– Man kan forestille seg at det som ikke er så alvorlig skadet at de dør, men heller ikke har et veldig mildt forløp, kan ha nytte av hypotermi. Men det er mer tro enn vitenskap akkurat nå.

Åpner for etterlengtet forskning

Den nye studien åpner også for nye vitenskapelige spørsmål.

– Det store spørsmålet har lenge vært om nedkjøling i det hele tatt har en effekt, poengterer Christian Hassager.

Men han sier det har vært veldig vanskelig å få støtte til slike studier fordi det fortsatt har vært bred enighet om at nedkjøling virker.

– Derfor har ikke leger ment at det var etisk forsvarlig å gjennomføre en studie med en kontrollgruppe som ikke ble nedkjølt. Men det er det åpnet for nå, mener Hassager.

Janus Christian Jakobsen forteller at forskningsgruppen allerede holder på å designe et nytt forsøk der legene ikke bruker kjøling i kontrollgruppen.

– Vi skal søke penger og skrive en detaljert protokoll. Så det tar nok noen år før vi har resultater på det. Men vi tror vi skal få det til, sier han.

Referanse:

Josef Dankiewicz mfl.: Hypothermia versus Normothermia after Out-of-Hospital Cardiac Arrest. NEJM, 2021. (Sammendrag) DOI: 10.1056/NEJMoa2100591

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.