Tabletter kan erstatte sprøyter

Tabletter dekket med pektin kan gjøre at kroppen tar opp legemidler mer effektivt. På sikt kan dette bety at piller kan erstatte sprøyter ved diabetes og vaksinering. Dermed vil det bli langt billigere å gi vaksiner i u-land.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

Om noen år kan vaksiner og insulin gis i form av tabletter i stedet for sprøyter. Det kan bli resultatet av forskningen til Ellen Hagesæther ved Farmasøytisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

I doktoravhandlingen sin har hun gjort forsøk med bruk av pektin, et sukkermolekyl, som hjelpestoff for legemidler.

- Et problem for mange legemidler er at de oppholder seg kort tid i tarmen. Ofte tar kroppen til seg kanskje bare 30-40 prosent av virkestoffet i en tablett på 50 milligram, sier Hagesæther. 

- Variasjonene er store fra individ til individ. Noen tar opp mer enn andre, og noen må ha høyere doser for at kroppen skal få nok virkestoff, forteller hun til forskning.no.

Dette gjelder blant annet legemidler mot blodtrykk, smertestillende, antibiotika og steroider, som gis ved betennelser.

Billigere å vaksinere

Hagesæther har vist at tabletter dekket med pektin kan gi et mer effektivt opptak av legemidler. Pektin er et sukkermolekyl som kleber seg til slimhinnene i kroppen, og gjør at tabletten oppholder seg lengre i tarmen.

Dermed øker også opptaket av legemidler i kroppen. Dette kan bety at vaksiner kan gis i tablettform i stedet for sprøyter.

- Dersom vi kan bytte ut sprøyter med tabletter dekket med pektin, vil det bli langt enklere og billigere å vaksinere store deler av verdens befolkning.

- Det er billigere å produsere vaksine i form av tabletter, og billigere å sette i bruk. Blant annet er kravene svært strenge til det som skal injiseres.

Sykdommer som kan forhindres

- Man er heller ikke avhengig av kvalifisert helseperson til å dele ut tabletter på samme måte som å sette sprøyter, sier Hagesæther.

Hun påpeker at de farmasøytiske selskapene neppe vil tjene så mye penger på dette.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Men her kan akademia gjøre en viktig innsats, mener hun.

Hvert år dør to millioner mennesker av sykdommer som kan forhindres med enkle vaksiner, i følge tall fra Verdens Helseorganisasjon.

Under halvparten av dem er barn under fem år. Sykdommer som meslinger, kikhoste og stivkrampe er de viktigste årsakene.

Diabetes uten insulinsprøyter

Også for mennesker med diabetes kan forskningen til Hagesæther få betydning.

- Insulin i tablettform vil kunne gi mindre bivirkninger enn insulinsprøyter. Når du injiserer, får du høye konsentrasjoner av insulin i blodet ganske fort, så begynner det å brytes ned.

- Insulin i tablettform gir lavere konsentrasjon over lengre tid. Da får du en insulinkonsentrasjon som er mer på det nivået som er naturlig.

- Å lagre tabletten i tarmen gir en depot-effekt. Det øker absorpsjonen, og man kan ta legemidlet færre ganger om dagen, forteller Hagesæther.

Mye gjenstår

Men hun understreker at mulighetene for å bytte ut sprøyter med tabletter dekket med sukkermolekyler ligger et godt stykke fram.

- Det er ennå en del problemstillinger vi må finne svar på før vi kommer dit. Blant annet må vi sikre stabiliteten til den aktive farmakologiske substansen etter at den har kommet inn i kroppen.

- Det er nok her det største hindret ligger, og dette er den viktigste forskningsmessige utfordringen.

- I tillegg må vi også utvikle stabilitet under lagring og transport. Vi må finne et stabilt system som sikrer at vaksinene kan lagres under varierende forhold og tåle transport, understreker hun.

Men det finnes allerede et insulin-produkt som utnytter dette prinsippet.

- Det er utviklet en oral spray, der insulinet er pakket inn i nanopartikler som kan klebe seg til slimhinna.

- Insulinet fester seg til slimhinnene i munnhulen, og tas opp i kroppen derfra. Denne sprayen finnes bare i Ecuador og India. Men det skal gjøres kliniske studier med denne metoden i både USA og Europa.

- Det blir spennende å se om det slår gjennom, sier Hagesæther.

Grisetarm

I forsøkene sine brukte hun fersk grisetarm og pektin.

- Først testet jeg ut en enkel metode, der jeg lagde filmer av pektin. Men pektin er vannløselig, og vil løse seg opp i kroppsvæskene, for eksempel i tarmen. Derfor lagde jeg små kuler, der pektinet var kryssbundet med sink, forteller Hagesæther.

Under forsøkene festet hun pektinkulene til fersk grisetarm.

- Dette ligner på menneskekroppen og tarmens system, forteller hun.

Pektinkulene løste seg ikke opp, men holdt seg i tarmen i flere timer.

Forskeren gjorde også forsøk der pektin ble kryssbundet med et annet stoff, og testet ut mot friksjonskrefter. Også i disse forsøkene brukte hun grisetarm, i et miljø som etterligner tynntarmen hos mennesker.

Naturlig stoff

Pektin er et naturlig stoff, som brukes i matvareindustrien.

- Pektin kommer fra appelsinskall, epleskall og sukkerrør. De fleste får i seg litt pektin hver dag. Det brukes blant annet i yoghurt og syltetøy, for å gjøre det tykkere. Det er billig og enkelt å få tak i, påpeker Hagesæther.

Hun disputerte for doktorgraden mandag 23. juni. ”Mucoadhesive properties of pectin. Effect of type of pectin and drug delivery system”, er tittelen på avhandlinga hennes.

 

Powered by Labrador CMS