Har du sluttet med et legemiddel på grunn av ubehagelige bivirkninger?
I fremtiden kan du kanskje fortsette allikevel.
Hvis legene tester genene dine, kan du få en annen dosering som gjør at bivirkningene forsvinner.
Genetiske forskjeller mellom individer kan påvirke effekten av legemidler. Noen genvarianter gjør at visse legemidler brytes raskere eller saktere ned i kroppen.
Ved å finne ut om en person bærer på slike gener, kan bruken av legemiddel tilpasses til hvert enkelt individ.
Da kan effekten av et legemiddel øke. Eller bivirkninger kan reduseres.
Ifølge en ny studie ble bivirkninger redusert med opp til 30 prosent.
En av fem innleggelser skyldes bivirkninger
– Det var overraskende at det var så mye mindre bivirkninger. Det hadde jeg ikke trodd, sier Magnus Ingelman-Sundberg til svenske Dagens Medicin.
Han er professor i molekylær toksikologi ved Karolinska Institutet og en av forskerne bak den nye studien.
I Sverige skyldes så mye som en femtedel av alle sykehusinnleggelser av personer over 70 år bivirkninger av legemidler, ifølge Ingelman-Sundberg.
Hvis rundt 30 prosent av kostnadene som kommer av bivirkninger av legemidler kan reduseres, utgjør det store besparelser.
Testet på 7.000 deltakere i syv land
Forskerne undersøkte hvordan genetisk foreskrivning av medisiner påvirket bivirkninger.
Deltakerne leverte enten spyttprøver eller blodprøver. Så ble noen av genene deres analysert på jakt etter ulike varianter.
Forskerne tok for seg de 12 genene som oftest har påvirkning på nedbryting av legemidler.
Legene kunne så tilpasse doseringen av legemidler til pasientene, etter hvordan disse ulike genvariantene virker.
Nesten 7.000 mennesker i syv europeiske land deltok.
De var fra Hellas, Italia, Nederland, Slovenia, Spania, Storbritannia og Østerrike.
Testet 35 legemidler
I alt ble om lag 35 ulike medisiner testet.
Alle har kjent risiko for å bli påvirket av genetiske variasjoner.
Det gjelder for eksempel visse former for cellegift, blodplatehemmere, kolesterolsenkende statiner og antidepressiver av sorten SSRI.
Testet med gen-dosering og uten
Alle sykehusene som deltok, prøvde først ut dosering som var gen-basert på deltakerne.
Etter to år byttet de til vanlig dosering som ikke var genetisk tilpasset.
Deltakerne ble intervjuet 12 uker etter at de fikk dosering som ikke var tilpasset hver enkelt av dem.
En firedel av bivirkninger kan unngås
Om lag 21 prosent oppga bivirkninger som leger vet er relevante for legemiddelet. Dette gjaldt de pasientene med genvarianter som gjorde det mulig å tilpasse doseringen.
I kontrollgruppen, altså de som ikke fikk skreddersydd dosering, oppga 28 prosent tilsvarende bivirkninger.
Det vil altså si at om lag en firedel av bivirkningene kan unngås, ved å tilpasse doseringen til pasientens gener.
Håper på regelendring
Ingelman-Sundberg håper at studien kan føre til at helsemyndighetene innfører krav til gentesting, før legene skriver ut resepter på visse legemidler.
Det gjelder legemidler der forskerne har sett at genvarianter kan gi forskjeller i nedbryting.
Han håper også at legemiddelindustrien i større grad velger deltakere med ulik genetisk bakgrunn når de skal teste ut virkningen av nye legemidler klinisk.
Det er også behov for å utdanne leger, farmasøyter og helsepersonell innen området, mener han.
Testing av genvarianter
Selve avlesningen av gener er veldig enkelt å gjøre. Prisen er maksimalt 6.000 kroner, ifølge Dagens Medicin. Og dette vil være en engangskostnad.
Informasjonen varer hele livet, og kan dermed brukes neste gang pasienten behøver et legemiddel.
(Kilde: Dagens Medicin)
Kartlegger bivirkninger
AstraZeneca-vaksinen mot covid-19 er det siste alvorlige eksemplet på et legemiddel med alvorlige bivirkninger her i landet.
Flere i utgangspunktet friske, unge mennesker plutselig ble alvorlig syke etter å ha blitt vaksinert med AstraZeneca-vaksinen. Flere døde.
Forskerne ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) kjente igjen symptomene.
De satte i gang en utredning. som fikk stor oppmerksomhet, også internasjonalt. Snart bestemte FHI seg for å anbefale at Norge ikke skulle bruke vaksinen.
Forskerne fikk en forskningspris for arbeidet, ifølge nettsiden til Helse Nord.
Talidomid-skandalen
Det var bivirkningene av legemiddelet talidomid som utløste oppbygningen av hele systemet for overvåking av bivirkninger.
Talidomid var et kvalmestillende legemiddel som ble markedsført på 1960-tallet i flere land. Etter hvert fant forskere en sammenheng mellom legemiddelet og spesifikke misdannelser hos barn.
– De ble født med kortere armer og bein. 10.000 barn i hele verden ble født med denne typen misdannelse, forteller professor Anne Gerd Granås fra Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo i denne forskning.no-artikkelen fra Universitetet i Oslo.
Mulig svakhet
Studien i the Lancet var ikke blindet.
Det vil si at pasientene visste hvilken behandling de fikk. Det kan ha påvirket opplevelsen de hadde av eventuelle bivirkninger. Det kan være en svakhet ved studiens resultater.
Referanse:
J. J. Swen mf: A 12-gene pharmacogenetic panel to prevent adverse drug reactions: an open-label, multicentre, controlled, cluster-randomised crossover implementation study. Lancet, 4. februar 2023.
