Danmark er ledende i Europa når det kommer til avføringstransplantasjon, men kan med fordel gjøre det mye mer, mener forskere.(Foto: Simon Mark Dahl Baunwall)
Vi bør behandle mange flere med avføring, oppfordrer forskere
Bæsj fra en sunn donor kan hjelpe mot bestemte sykdommer, men det er fortsatt hindringer i veien for at det blir mer utbredt.
Resultatet av toalettbesøket ditt er ikke bare verdiløst avfall.
Bakteriebestanden fra en sunn tarm kan nemlig bekjempe bestemte tarminfeksjoner og kanskje andre sykdommer også.
Men slik behandlinger brukes veldig lite i Europa. I de fleste land brukes det bare i 10 prosent av infeksjonstilfeller der det burde hjelpe.
Det viser en ny studie av europeiske helsesystemer, publisert i tidsskriftet The Lancet.
Det kreves endringer i lover og helsesystemer før behandlingen kan komme samfunnet til gode.
Behandlingen er ikke dekket av lover enda
Transplantasjon av donert avføring, forkortet FMT (Faecal Microbiota Transplant), virker spesielt godt mot infeksjon fra bakterien Clostridium difficile, som er velkjent på moderne sykehus.
Den nye studien tar utgangspunkt i hvor mange tilfeller den infeksjonen som ble behandlet med FMT i 2019.
Fordi behandlingen ikke er regulert, kan det være forskjeller i hvordan den utføres rent praktisk.
Dessuten kan det å donere sunn avføring sammenlignes med å være blodgiver, siden det kreves et utbredt system hvis det skal brukes i stor skala.
Avføringen må screenes skikkelig før bruk, slik at den ikke gjør mottakeren mer syk.
I Danmark gjennomføres det flere FMT-behandlinger i forhold til befolkningen som det man ser på kartet til høyre.(Illustrasjon: Aarhus Universitet)
FMT er veldig effektivt
Det har vært betydelig skepsis til metoden blant leger.
Det gjaldt for eksempel også Christian Lodberg Hvas, overlege ved Aarhus Aarhus Universitetshospital i Danmark, før han tok en nærmere kikk og gjennomførte sin egen studie:
– Vi så på en studie fra Nederland og tenkte at resultatene nesten var for gode til å være sanne. Men våre egne resultater viste det samme, forklarer han.
FMT fungerer bedre enn antibiotika mot C. difficile, og hindrer at bakterien kommer tilbake.
Sykehusene trenger antibiotika mot andre sykdommer.
Og da kan den gjenstridige C. difficile smitte en allerede svekket person.
Annonse
Men FMT fungerer annerledes: De sunne tarmbakteriene er nemlig naturlig vant til å holde C. difficile i sjakk.
FMT bruker «gode» bakterier til å gjøre oss friske, i motsetning til antibiotika, som dreper bakterier. Når tarmbakterier brukes i ren form, kalles det probiotika.
Dette er områder som interesserer mange forskere fordi antibiotikaresistens er et økende problem i verden.
Og selv om FMT er en relativt ny behandling, er det tegn til at den kan brukes mot andre infeksjoner også:
– Studier indikerer potensiale mot kronisk tarmbetennelse, barneautisme og skrumplever, påpeker Christian Lodberg Hvas.
Entusiasmen hans deles av Andreas Munk Pedersen, lege ved Hvidovre Hospital, som har forsket mye på FMT og tarminfeksjoner:
– Hvis behandlingen kunne bli mer utbredt, ville det være litt av en revolusjon. Det ville åpne for ytterligere forskning og enda bedre probiotika, sier han.
I menneskets tarm vrimler det av bakterier som kanskje kan hjelpe oss hvis de brukes på en god måte.(Illustrasjon: Alpha Tauri 3D Graphics / Shutterstock / NTB)
Bakteriebruk gjennom historien
FMT virker veldig moderne, men mennesket har lenge brukt «gode» bakterier til å fremme helse. For eksempel:
Den romerske historikeren Plinius den eldre skrev i år 76 at syrnet melk kunne hjelpe mot diaré, og vi spiser fortsatt surmelksprodukter som kulturmelk for fordøyelsens skyld i dag.
Fermentering av grønnsaker bruker også bakterier til å forlenge holdbarhet, gjøre matvarer mer næringsrike og lettere å fordøye, noe mange land har lange tradisjoner for. Det gjelder for eksempel sauerkraut og pikkels, japansk miso eller koreansk kimchi.
I 1941 bekjemper den tyske hærføreren Erwin Rommel dysenteri i hæren ved å etterligne lokale beduiner som spiser fersk kamelavføring for å kurere sykdommen.
