Syndromet kan være langt vanligere enn forskere så langt kjenner til. (Foto: lassedesignen/Shutterstock/NTB scanpix)
Hvorfor får noen utenlandsk aksent-syndrom?
En 17 år gammel gutt har hele livet snakket nederlandsk med et mystisk fransk preg. Forskerne leter etter årsaker til såkalt utenlandsk aksent-syndrom.
Om lag 140 tilfeller av det pussige syndromet er blitt beskrevet i vitenskapelige studier, ifølge en artikkel i New Scientist.
I Storbritannia våknet i 2006 en kvinne opp i Newcastle etter å ha hatt slag og begynte å snakke engelsk med aksent fra Jamaica.
En annen engelsktalende kvinne begynte å snakke med kinesisk aksent, etter en bilulykke der hun fikk hjerneskade, ifølge BBC.
The Atlantic omtalte i januar den norske kvinnen Astrid L., som i Oslo under andre verdenskrig fikk granatrester i hjernen. Hun begynte å snakke norsk med det nevrologen hennes, Georg Herman Monrad-Krohn, beskrev som en tysk eller fransk aksent.
Det hører med at Astrid L. aldri hadde satt sine bein utenfor Norge. Hun syntes det var svært plagsomt å bli tatt for å være tysk og opplevde blant annet å bli nektet ekspedering når hun gikk i butikker.
Tydelig fransk aksent
De fleste tilfellene som forskere har studert, har rammet personer etter et hjerneslag.
Men den 17-årige gutten, som ønsker å være anonym, har hele livet snakket nederlandsk med noe som ifølge en taleanalyse har flere franske trekk, uten å ha hatt verken slag eller blitt utsatt for noen ytre skade på hjernen.
– Jeg må bare avfinne meg med dette, sier han ifølge New Scientist.
Gutten bor i Belgia, der nederlandsk, tysk og fransk er de tre offisielle språkene. Han snakker med utpregede, lange fransklydende vokaler. Dessuten skarrer han på r-lyden. Ingen av delene hører hjemme i nederlandsk.
I mars ble en studie om hans tilfelle av utenlandsk aksent-syndrom publisert i Frontiers in Human Neuroscience.
Mindre blod til hjernebarken
Da forskere fra Belgia, Nederland og Storbritannia undersøkte den nederlandsktalende gutten i en hjerneskanner ved City University London, kunne de slå fast at blodstrømmen til to steder i hjernen hans var betydelig redusert, ifølge New Scientist. Et av disse stedene var frontallappen i hjernebarken, et sted hjerneforskere mener er viktig for evnen vi har til å snakke.
Mer overraskende var det at gutten også hadde svekket blodtilførsel til lillehjernen. Den er blitt ansett for å være en mer «primitiv» del av hjernen vår, med blant annet ansvar for å koordinere bevegelser. Men kanskje viser denne forskningen at lillehjernen også har ansvar for mer kompliserte kognitive oppgaver.
Forskerne antyder at Foreign accent syndrome (FAS) kan være langt mer utbredt enn man har kjent til så langt.
Noe av grunnen til at forskere viser interesse for FAS, er at studier av mennesker med denne lidelsen kan sette oss i stand til å forstå mer av hvordan hjernen lager språk.
Referanse:
S. Keulen: Developmental Foreign Accent Syndrome: Report of a New Case. Frontiers in Human Neuroscience, mars 2016.