Piller tilsatt litt cannaboid, som er det aktive stoffet i cannabis, hadde en gunstig effekt for 24 kvinner med alvorlig, kronisk anoreksi. Det er likevel viktig at folk ikke begynner å selvmedisinere seg med cannabis på bakgrunn av det nye studien, understreker forskeren bak. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Medisinsk cannabis kan hjelpe anorektikere
Pasienter med alvorlig anoreksi blir mindre stresset og får et mer avslappet av forhold til kroppen når de tar piller tilsatt en liten dose cannabinoid, som er det aktive stoffet i cannabis. Det viser dansk forskning.
Fakta
Dødeligheten blant pasienter med kronisk anoreksi er den høyeste blant alle psykiatriske lidelser, og mange med sykdommen blir aldri friske.
Mange av de som er rammet av anoreksi, har andre psykiatriske diagnoser. En del har for eksempel angst eller depresjon.
De pasientene som deltok i forsøkene med cannabinoid-medisiner, hadde bare anoreksi. Ingen av dem var diagnostisert med andre psykiatriske lidelser som kunne påvirke testresultatene.
Fakta
Reseptorer finnes i alle kroppens celler og fungerer som en slags mottakerstasjoner for de stoffene som finnes i kroppen.
Fakta
Forsøk har vist at cannabinoid setter seg på reseptorer i hypothalamus hos mus. Cannabinoid påvirker dyrenes metthetsfornemmelse og får dem til å spise mer enn normalt. Les om det i artikkelen «Kannabis slår på appetitt-brytar i hjernen»
– Pasientene la på seg litt mer, og mengden av stresshormonet kortisol var lavere, når de fikk cannabinoidpiller, sammenlignet med placebo. Det er positive resultater og gode nyheter, for det finnes ikke noen spesielt effektiv behandling til denne pasientgruppen, sier Alin Andries, som er overlege ved endokrinologisk avdeling, Sydvestjysk Sygehus Esbjerg.
I tester Andries utførte, la pasientene i gjennomsnitt på seg 0,73 kilo mer med cannabinoid enn med placebo. Samtidig ble de mindre stresset og fikk trolig et mindre kritisk blikk på kroppen.
Resultatene er blant annet publisert i tidsskriftet International Journal of Eating Disorders.
Tærer på egen vev
Forsøkene har blitt gjennomført over de siste tre årene, ved Odense Universitetshospitals Center for Spiseforstyrrelser. 24 kvinner med alvorlig, kronisk anoreksi fikk i en måned piller med en liten dose syntetisk cannabinoid, kalt dronabinol. I en annen måned fikk de placebo.
Prosjektdeltakerne hadde i gjennomsnitt vært syke i 15 år og minst i fem. Behandlingen ga ikke uønskede bivirkninger.
Kortisolnivået er ofte høyt hos pasienter med kronisk anoreksi. Kroppen er stresset fordi matmangelen gjør at den må leve av eget vev. Forskere kaller det «autokannibalisme».
Anoreksi fører til skader på indre organer – som hjerte, lunger, lever, bukspyttkjertel og nyre – samt på nervesystemet, muskler og knokler.
– Mindre kortisol gir mindre slitasje på kroppen. På sikt kan dronabinol bety at pasientene i mindre grad rammes av andre sykdommer, sier Andries.
Stresses av vektøkning
Alin Andries var overrasket over at kortisolnivået sank samtidig som pasientene gikk opp i vekt.
– Anoreksipasienter har ofte vektfobi. De skiller ut kortisol når de legger på seg. Når pasientene har oppnådd en normal og stabil vekt, faller kortisolnivået igjen, sier Andries.
Ble mindre perfeksjonistiske
I forbindelse med forsøkene har Alin Andries og kolleger bedt pasientene om å svare på spørreskjemaer. Det ser ut til at deltakerne ikke var like redde for å legge på seg når de fikk cannabinoid.
Mange anoreksipasienters angstpregede motvilje mot å legge på seg er minst like stor som ønsket om å bli friske. Dessuten er anorektikere ofte ekstremt perfeksjonistiske.
– I spørreskjemaene kunne vi se at perfeksjonismen og frykten for å legge på seg var litt redusert mens de fikk dronabinol. Det ser ut til at pillene hjalp dem til å akseptere tanken om vektøkning på en mer avslappet måte, sier Andries.
– Om det kan være en direkte konsekvens av det lavere kortisolnivået, vet vi ikke. Men det beviser at syntetisk cannabinoid ikke bare hadde en rent metabolsk effekt, men også en positiv virkning på psyken, fortsetter han.
Påvirker kanskje hypothalamus
Alin Andries gjetter på at cannabinoid har denne effekten fordi det påvirker hypothalamus, som er en samling av kjerneceller som ligger i den sentrale delen av hjernen.
Hypothalamus styrer blant annet hormonproduksjon, stoffskifte, sultfornemmelse, seksuell atferd, frykt og sinne. Ved å regulere viktige belønningsmekanismer er hypothalamus også viktig for valg og beslutninger.
I hypothalamus finnes også mange cannabinoid-reseptorer.
– I teorien kunne man forestille seg at medisiner med syntetisk cannabinoid påvirker nettopp det området i hjernen, men det finnes ikke studier hos mennesker som bekrefter det, sier Andries.
Han nevner også at tvillingstudier tyder på at det er visse genetiske forskjeller i cannabionoid-reseptorene en syk tvilling som ikke finnes hos den friske.
– Det finnes ikke klare beviser, men indisier antyder hva som skjer, sier Andries.
Bør ikke medisinere seg selv
Det er første gang forskere tester hvordan syntetisk cannabinoid virker på anoreksipasienter sammenlignet med placebobehandling, men man har allerede gode erfaringer med å gi dette til pasienter med AIDS og kreft – for å stimulere appetitten.
Alin Andries fraråder imidlertid at man eksperimenterer med å medisinere seg selv med cannabis, for resultater fra dyreforsøk tyder på at cannabinoidenes effekt er doseavhengig: Små mengder motvirker angst, mens større konsentrasjoner kan fremprovosere alvorlige angsttilfeller, forklarer han:
– Ukontrollert dosering kan antagelig føre til alvorlige psykiatriske lidelser som angst og psykoser. Derfor bør pasienter med anoreksi aldri forsøke å medisinere seg med cannabis eller cannabinoidbaserte legemidler, sier han.
– I de kontrollerte forsøkene vi har gjennomført, har den lave cannabinoiddosen ikke medført merkbare kliniske effekter. Ingen av deltakerne har merket psykotropiske bivirkninger. De har altså ikke blitt ruset av pillene, sier Andries.
Syntetisk cannabis er fortsatt ikke en godkjent behandling mot anoreksi, og Alin Andries understreker at det krever flere studier.
– Denne studien var veldig liten. Det skal mer til før vi kan si at det er en god behandling, sier Andries.
Ingen har kommentarer til studiet
Medisinsk cannabis som dronabinol kan være et kontroversielt emne. Mange forskere har avslått å kommentere disse resultatene.
Det nærmeste vi kommer, er et skriftlig svar fra Kristian Rokkedal, som er overlege og leder av Center for Spiseforstyrrelser i Region Midtjylland:
«Jeg har ingen kommentarer til disse resultatene. Det er snakk om en enkelt undersøkelse, og jeg tror ikke man skal legge for mye i det», skriver han i en e-post.
Behandlinger virker ikke
Det er et stort behov for nye behandlinger til pasienter med kronisk anoreksi, viser en gjennomgang av 119 studier som har observert effekten av ulike behandlinger mellom 1950 og 1999.
Behandling av anoreksi- og bulimipasienter ikke er målbart forbedret – tross mange nye metoder.
Av de 5590 pasientene som har deltatt i de 199 studiene, er mindre enn halvparten blitt friske. En tredjedel viser forbedringer, mens en femtedel forblir kronisk syke.
Gjennomgangen er publisert i The American Journal of Psychiatry og er utført av Hans-Christoph Steinhausen, som er klinisk professor ved Aalborg Universitets Institut for Klinisk Medicin – Børne og Ungdomspsykiatri.
Det har dessverre ikke vært mulig å få kontakt med Hans-Christoph Steinhausen.
Referanse:
Andries A m.fl: Dronabinol in severe, enduring anorexia nervosa: a randomized controlled trial. International Journal of Eating Disorders, 2014. doi: 10.1002/eat.22173. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
