Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Depresjon rammer opp til hver femte danske. Det er imidlertid ikke alle som har nytte av antidepressive medisiner – kanskje vil det i fremtiden være mulig å avgjøre hvem det er. (Foto: Shutterstock)

Kan en blodprøve avsløre om antidepressiva vil virke?

Amerikanske forskere prøver å bruke blodprøver til å avsløre om antidepressive medisiner vil ha effekt. Det kan spare deprimerte pasienter for ubehagelige bivirkninger. Resultatene er spennende, mener forsker.

Marie Barse journalist, videnskab.dk

Publisert 10.12.2015 - 05:00

Antidepressive medisiner

Den antidepressive medisinen paroxetin er et såkalt SSRI-preparat. Den virker blant annet ved å hemme aktiveringen av enzymet DNMT1, som styrer hvordan DNA-et i kroppen rulles sammen.

Er DNMT1-enzymet for aktivt, betyr det at genet som styrer evnen til læring, hukommelse og stresshåndtering, blir for lite aktivt.

Paroxetin må ofte tas noen uker før det virker – og ofte virker det ikke i det hele tatt.

Bivirkningene kommer ofte med det samme, for eksempel kvalme, vektøkning og mangel på sexlyst.

300 000 dansker tar ifølge danske helsemyndigheter medisiner av typen SSRI.

Kilder: Poul Videbech, min.medicin.dk

Depresjon og genetikk

Enzymet DNMT1 spiller en viktig rolle i en komplisert genetisk prosess som kalles DNA-metylering. Det handler i bunn og grunn om at når en bestemt bit av DNA-et ikke skal være aktivt, så er det rullet sammen.

Denne er det DNMT1-enzymet som styrer, og hos noen mennesker med depresjon er det for aktivt.

Det innebærer at BDNF-genet, som styrer læring, hukommelse og stresshåndtering, er for inaktiv, og det bidrar til depressive symptomene, som stressfølsomhet, konsentrasjonsproblemer og dårlig hukommelse.

– BDNF-genet blir nedregulert ved langvarige stresstilstander. Det kan sannsynligvis sette seg fysiske spor i hjernen og føre til for eksempel hukommelsesproblem, sier Poul Videbech.

Han forklarer at genet dessuten styrer produksjonen av nye celler i det området at hjernen som heter hippocampus. Dette området spiller en viktig rolle i regulering av humøret, og det er forstyrret ved depresjon.

I fremtiden kan deprimerte kanskje slippe å ta antidepressive medisiner i flere uker uten å oppleve gunstige virkninger, bare bivirkninger som fedme og manglende sexlyst.

Amerikanske forskere har nemlig utviklet en metode, basert på blodprøver, for å teste om legemiddelet paroxetin vil virke. Resultatene er nettopp publisert i tidsskriftet Science Translational Medicine.

Hvis metoden virker, vil det ha stor betydning for pasienter med depresjon, sier professor Poul Videbech ved Københavns Universitet, som også overlege ved Psykiatrisk Center Glostrup.

– Det er en spennende studie. Ved å teste bestemte gener kan man kanskje forutsi om antidepressive medisiner vil hjelpe. Det vil ha stor betydning, for i dag må vi bare prøve oss fram. Den prosessen er langvarig, og det kan oppstå bivirkninger, sier Videbech, som ikke har deltatt i studien selv.

Han forsker til daglig på de biologiske mekanismene bak depresjon og har behandlet mange pasienter med depresjon.

Gener

I den nye studien har forskerne undersøkt blodprøver fra pasienter med depresjon, spesielt forstyrrelser i et bestemt enzym. DNMT1-enzymet hemmer aktiviteten i BDNF-genet, som styrer læring, hukommelse og evne til å håndtere stress.

– Vi har lenge visst at BDNF-genet er lite aktivt hos noen deprimerte pasienter. Aktiviteten øker ved behandling med antidepressive medisiner, men også med ECT (elektrosjokk). Det samme skjer trolig også ved psykoterapi. Men ikke alle deprimerte har lav BDNF, sier han.

Antidepressive medisiner må ofte tas i flere uker før de har en gunstig effekt. Bivirkningene kommer derimot med det samme. (Foto: Shutterstock)

Det er utfordringen når en pasient skal ha antidepressive medisiner. Legen vet ikke på forhånd om BDNF-genet er inaktivt.

Bare i første fase

De amerikanske forskerne påviste i sitt forsøk at medisiner virket mot depresjon i de blodprøvene der DNMT1-enzymet ble hemmet (slik at BDNF-genet ble aktivert).

De pasientene som hadde normal aktivitet i BDNF-genet, hadde mindre nytte av den antidepressive medisinen paroxetin.

Dermed kan man i fremtiden kanskje bruke en blodprøve til å avgjøre om pasienten vil ha nytte av medisinen.

– Kan man forutsi om medisiner vil virke, vil det ha stor betydning. Vi kan imidlertid ikke si det sikkert, fordi depresjon er mange forskjellige sykdommer der mange forskjellige hjernemekanismer er involvert, understreker Poul Videbech.

Derfor kreves mer forskning på forskjellige grupper av pasienter.

Ut fra den nåværende studien er det ikke mulig å konkludere med at blodprøvemetoden vil virke på andre typer av legemidler. Dessuten kan det tenkes at de genetiske testene må kombineres med andre typer undersøkelser.

Referanse:

Nils C. Gassen m.fl: Chaperoning epigenetics: FKBP51 decreases the activity of DNMT1, and mediates epigenetic effects of the antidepressant paroxetine. Science Signaling, november 2015. DOI: 10.1126/scisignal.aac7695. Sammendrag.