
Kan en blodprøve avsløre om antidepressiva vil virke?
Amerikanske forskere prøver å bruke blodprøver til å avsløre om antidepressive medisiner vil ha effekt. Det kan spare deprimerte pasienter for ubehagelige bivirkninger. Resultatene er spennende, mener forsker.
I fremtiden kan deprimerte kanskje slippe å ta antidepressive medisiner i flere uker uten å oppleve gunstige virkninger, bare bivirkninger som fedme og manglende sexlyst.
Amerikanske forskere har nemlig utviklet en metode, basert på blodprøver, for å teste om legemiddelet paroxetin vil virke. Resultatene er nettopp publisert i tidsskriftet Science Translational Medicine.
Hvis metoden virker, vil det ha stor betydning for pasienter med depresjon, sier professor Poul Videbech ved Københavns Universitet, som også overlege ved Psykiatrisk Center Glostrup.
– Det er en spennende studie. Ved å teste bestemte gener kan man kanskje forutsi om antidepressive medisiner vil hjelpe. Det vil ha stor betydning, for i dag må vi bare prøve oss fram. Den prosessen er langvarig, og det kan oppstå bivirkninger, sier Videbech, som ikke har deltatt i studien selv.
Han forsker til daglig på de biologiske mekanismene bak depresjon og har behandlet mange pasienter med depresjon.
Gener
I den nye studien har forskerne undersøkt blodprøver fra pasienter med depresjon, spesielt forstyrrelser i et bestemt enzym. DNMT1-enzymet hemmer aktiviteten i BDNF-genet, som styrer læring, hukommelse og evne til å håndtere stress.
– Vi har lenge visst at BDNF-genet er lite aktivt hos noen deprimerte pasienter. Aktiviteten øker ved behandling med antidepressive medisiner, men også med ECT (elektrosjokk). Det samme skjer trolig også ved psykoterapi. Men ikke alle deprimerte har lav BDNF, sier han.

Det er utfordringen når en pasient skal ha antidepressive medisiner. Legen vet ikke på forhånd om BDNF-genet er inaktivt.
Bare i første fase
De amerikanske forskerne påviste i sitt forsøk at medisiner virket mot depresjon i de blodprøvene der DNMT1-enzymet ble hemmet (slik at BDNF-genet ble aktivert).
De pasientene som hadde normal aktivitet i BDNF-genet, hadde mindre nytte av den antidepressive medisinen paroxetin.
Dermed kan man i fremtiden kanskje bruke en blodprøve til å avgjøre om pasienten vil ha nytte av medisinen.
– Kan man forutsi om medisiner vil virke, vil det ha stor betydning. Vi kan imidlertid ikke si det sikkert, fordi depresjon er mange forskjellige sykdommer der mange forskjellige hjernemekanismer er involvert, understreker Poul Videbech.
Derfor kreves mer forskning på forskjellige grupper av pasienter.
Ut fra den nåværende studien er det ikke mulig å konkludere med at blodprøvemetoden vil virke på andre typer av legemidler. Dessuten kan det tenkes at de genetiske testene må kombineres med andre typer undersøkelser.
Referanse:
Nils C. Gassen m.fl: Chaperoning epigenetics: FKBP51 decreases the activity of DNMT1, and mediates epigenetic effects of the antidepressant paroxetine. Science Signaling, november 2015. DOI: 10.1126/scisignal.aac7695. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
SE OGSÅ
-
Samtaler med psykolog er bedre enn lysterapi mot vinterdepresjon
-
Lykkepillen får oss til å unngå øyekontakt
-
EPO kan ha effekt mot depresjoner
-
Angst kan skyldes protein
-
Kan forutsi depresjon hos eldre kvinner
-
Elektrosjokk mot alvorlig depresjon
-
Selger antidepressiva til husdyr
-
Kjent bedøvelsesmiddel mot alvorlig depresjon