De største forskningsnyhetene fra 2011

HIV-medisin, partikler over fartsgrensa og genspor til vår felles fortid var noen av de viktigste forskningsresultatene i 2011.

Internasjonale tidsskrifter, magasiner og aviser har oppsummert hva de mener var de viktigste forskningsnyhetene i året som gikk.

De fleste av nyhetene er fra naturvitenskap, medisin, romfart og arkeologi.

HIV-medisin mot smitte

Mest pondus har det vitenskapelige tidsskriftet Science. Tidsskriftets redaksjon har kåret årets viktigste gjennombrudd i forskningen. Den æren tilfaller oppdagelsen av at HIV-behandling med såkalte antiretrovirale medisiner (ARV) også virker forebyggende mot spredning av HIV-smitte.

Resultater fra ni ulike land satte et punktum for debatten om slike medisiner kan ha en dobbel effekt – både som behandling av viruset i den enkelte pasienten og som et hjelpemiddel til å redusere smitteoverføring.

Svaret var et tydelig ja – så tydelig at forsøkene måtte avbrytes slik at alle involverte kunne nyte godt av behandlingen.

Nye, viktige funn fra HIV-behandling er av tidsskriftet Science kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2011. (Illustrasjon: C. Goldsmith/Wikimedia Creative Commons)
Nye, viktige funn fra HIV-behandling er av tidsskriftet Science kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2011. (Illustrasjon: C. Goldsmith/Wikimedia Creative Commons)

Studien ble ledet av aidsforsker Myron Cohen ved University of North Carolina i USA. Resultatene fikk lite oppmerksomhet i Norge da de kom.

En annet viktig gjennombrudd i 2011 var ifølge Science at det japanske romfartøyet Hayabusa greide å hente med seg støv fra asteroiden Itokawa.

Analyser av støvet ga forskerne ny kunnskap om hvor meteorittene som faller ned på jorda kommer fra. Se forskning.nos artikkel om Hayabusa fra 2010 her.

Sex med de andre

Takket være at noen av våre stamfedre eller -mødre djupt nede i slekta hadde sex med andre typer mennesker lever noe av arvematerialet til disse andre videre i oss. I 2011 ble genmarkører fra de såkalte denisovanerne påvist i nålevende folkegrupper i Asia og Australia, og funnet er med på Science-lista.

Denisovanerne er en utdødd mennesketype som hittil bare er kjent fra funn i en hule i Russland.

De nye resultatene tyder på at deniosovanere kan ha hatt en vid utbredelse i Asia og levd samtidig med at den første utvandringsbølgen av moderne mennesker fra Afrika nådde Asia. Se forskning.nos artikkel.

Forskerne er på sporet av den utdødde og nylig oppdagede mennesketypen kalt denisovanerne. Bilde fra en tidligere undersøkelse av DNA fra arkeologiske funn ved tyske Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology. (Foto: Frank Vinken)
Forskerne er på sporet av den utdødde og nylig oppdagede mennesketypen kalt denisovanerne. Bilde fra en tidligere undersøkelse av DNA fra arkeologiske funn ved tyske Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology. (Foto: Frank Vinken)

Andre saker utpekt av Science som gode kandidater til årets gjennombrudd er oppdagelsen av jomfruelige gass-skyer i verdensrommet fra universets barndom, ny kunnskap om plantenes fotosyntese-protein photosystem II, kartleggingen av menneskets individuelle bakterieflora og en mulig ny malariavaksine.

Nye planeter

Samme tidsskrift påpeker også at forskere som studerer eksoplaneter - fremmede planeter utenfor vårt solsystem - hadde et jubelår i 2011 med nye funn basert på data fra NASAs teleskop Kepler. Se forskning.nos artikkel.

Sist på lista til Science står utvikling av nye typer zeolitter - aluminiumssilikat med en spesiell krystallstruktur som brukes i alt fra vaskepulver til kattesand - og ny kunnskap om aldring i kroppens celler.

Tidsskriftet Nature er like velrenommert som Science, men har ikke på samme satt opp en liste over årets vitenskapelige gjennombrudd i 2011. Noen hint om hva som var viktigst gis likevel i årskavalkaden.

Pladask og suksess

Her peker redaksjonen på fiaskoen under oppskytningen av NASAs Glory-satellitt i mars som en trist begivenhet i 2011. Se Terje Wahls blogg på forskning.no. Samme måned nådde NASAs Messenger-sonde planeten Merkur og etablerte kretsløp rundt den. Se forskning.nos artikkel her.

NASA sendte også ut romfartøyet Juno mot Jupiter. Russerne feilet stygt med sin sonde til Mars-månen Phobos. Se forskning.no her og her. NASA lyktes imidlertid med å sende avgårde sin Curiositiy-ekspedisjon med kurs for selve planeten Mars. Se forskning.nos artikler her og her.

Slik skal roveren Curiosity ta seg fram på Mars. (Foto: (Illustrasjon: NASA))
Slik skal roveren Curiosity ta seg fram på Mars. (Foto: (Illustrasjon: NASA))

Nature-redaksjonen mener også at kartleggingen av genomet til en avdød australsk aboriginer er en viktig kilde til ny kunnskap om menneskenes vei ut av Afrika. Resultatene støtter de som mener at Asia ble befolket i flere bølger gjennom de siste 100 000 år. Se artikkelen hos forskning.no her.

Innenfor medisin peker Nature blant annet på både oppturer og nedturer for de som håper på at stamceller skal revolusjonere medisinske behandlingsmetoder.

Jordskjelvet, tsunamien og problemene ved atomkraftverket Fukushima i Japan preget året i det internasjonale nyhetstbildet og i forskningsnyhetene. Det samme gjorde den arabiske våren, budsjettkrise i USA og det økonomiske tilbakeslaget i Europa.

Magasinet Scientific American peker på alt dette og at USA la ned både romfergeprogrammet sitt og partikkelakselleratoren Tevatron.

Om romfergeprogrammet og nytt kappløp i rommet – se forskning.no her og her.

Ferten av Higgs

Med Tevatron ute av dansen står europeernes Large Hedron Collider (LHC) ved CERN uten en nordamerikansk konkurrent i jakten på Higgs-partikkelen.

Foreløpige resultater mot slutten av året kan tyde på at fysikerne ved CERN har fått ferten av noe som kan være Higgs. Se artikkel hos forskning.no her og se også bloggene fra Higgsjegerne hos forskning.no.

Den engelske fysikeren Peter Higgs besøkte CERN i april 2008. Han har gitt navn til Higgs-bosonet, som fysikerne nå kan være på sporet av. (Foto: CERN)
Den engelske fysikeren Peter Higgs besøkte CERN i april 2008. Han har gitt navn til Higgs-bosonet, som fysikerne nå kan være på sporet av. (Foto: CERN)

Det var imidlertid en annen type partikler - nøytrinoene - som tok oppmerksomheten da de skal ha brutt fysikernes fartsgrense ved å rase i mål fortere enn lysets hastighet.

Påstanden er så langt møtt med interessert skepsis fra fysikere verden over. Partiklene var sendt ut fra CERN og fanget opp i INFN Gran Sasso Laboratory i Italia. Se forskning.nos artikler her og her.

Scientific American noterer seg også at maskinen vant over mennesket. IBMs Watson-computer slo i hvert fall to av tidenes skarpeste deltagere i den amerikanske versjonen av kunnskapsprogrammet Jeopardy! Watson rommer en mengde ulike funksjoner en datamaskin kan ha og er bygd for å konkurrere med menneskets evner når det gjelder å svare på spørsmål stilt i naturlig språk.

Orgasme og urfugl

Den britiske avisa the Guardian peker på gjennombrudd knyttet til vidundermaterialet grafen som en av de viktigste forskningsnyheter i 2011. Grafen kan brukes i alt fra smarte flatskjermer til billigere plast. Se en av artiklene på forskning.no om grafen her.

Avisa peker også på nye funn som tyder på at moderne mennesker har levd samtidig med neandertalerne i Europa over en lengre periode enn tidligere antatt. Se forskning.nos artikkel her.

Psykologen Barry Komisaruk la fram resultatet av at hjerneaktiviteten til skribenten Kayt Sukel ble undersøkt av en hjernescanner mens hun fikk orgasme. Det var ikke lett å få orgasme inne i en hjernescanner (fMRI-maskin), fortalte hun, med det som må være et kraftig understatement. Se forskning.nos artikkel om andre sider av Komisaruks forskning på kvinnelig orgasme.

Den fuglelignende dinosauren Xiaotingia zhengi (bildet) kan skyve bort Archaeopteryx som selve urfuglen. (Foto: (Illustrasjon: Xing Lida og Liu Yi))
Den fuglelignende dinosauren Xiaotingia zhengi (bildet) kan skyve bort Archaeopteryx som selve urfuglen. (Foto: (Illustrasjon: Xing Lida og Liu Yi))


Guardian tar også med at urfuglen Archaeopteryx muligens ikke var verdens første fugl likevel. Påstanden kom fra forskning ved Linyi University i Kina, basert på blant annet nye funn. Se forskning.nos artikkel her.

Powered by Labrador CMS