Vi ler av menn som blir slått av kvinner fordi de tradisjonelle kjønnsrollene snus på hodet, ifølge forsker. Her illustrert ved Fiinbeck som håper å unngå Fias kjevleslag.  (Foto: Scanpix)
Vi ler av menn som blir slått av kvinner fordi de tradisjonelle kjønnsrollene snus på hodet, ifølge forsker. Her illustrert ved Fiinbeck som håper å unngå Fias kjevleslag. (Foto: Scanpix)

Vold mot kvinner er en tragedie - vold mot menn er komedie

Hvorfor fordømmer vi menns vold mot kvinner, men ler av kvinners vold mot menn?

Publisert

Paret står på kjøkkenet. Han, en pilsdrikkende fyr i helsetrøye og joggebukse, leter etter noe i kjøleskapet, men finner ingenting. På vei bort fra kjøleskapet ser han noe på gulvet og freser:

- Hva faen er det for noe?

- En peanøtt, svarer kona.

Han skriker tilbake:

- Ja, en peanøtt … 

Mannen banner og roper hva peanøtten gjør på gulvet.

- Jeg har sagt at peanøtter skal ligge i peanøttskåla si!!

Tove Ingebjørg Fjell har studert partnervold og humor fra 40-tallet til i dag.  (Foto: Hanne Størset)
Tove Ingebjørg Fjell har studert partnervold og humor fra 40-tallet til i dag. (Foto: Hanne Størset)

Hun går mot ham og ber om å få peanøtten. Han slår etter henne, men hun får tak i ham og setter kneet i skrittet hans gjentatte ganger. Han faller sammen og blir liggende og ynke seg.

Forstår hvorfor han blir slått

Scenen som skildres er fra TV2s sketsjbaserte humorserie Nårje. Sketsjen er en av flere humoruttrykk som Tove Ingebjørg Fjell har forsket på. Hun er professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, og temaet for forskningen hennes er partnervold mot menn, og hvorfor vi ler av det.

– I starten av sketsjen tror vi at mannen er en kvinnemishandler, men når vi finner ut at det faktisk er han som blir slått, er det nesten så vi roper hurra. Han fremstilles som en latterlig figur, en som bare kan ha det så godt. Vi skjønner hvorfor han blir slått ned, sier Fjell.

Kjønnsroller snus på hodet

Ifølge forskeren ligger humoren i at kjønnshierarkiet blir snudd opp ned. Kvinnen blir den sterke part og mannen den svake.

Fjell var interessert i hvorvidt partnervoldshumoren har forandret seg over tid. Hun har derfor studert hvordan partnervold mot menn fremstilles i et knippe tegneserier og humorprogrammer i en periode på 70 år.

– På 40-tallet lo man av kjønnsroller som ble snudd på hodet, som når Fia slo Fiinbeck med kjevlen, forteller Fjell.

– En skulle tro at likestillingen også påvirket humoren. Kvinnenes posisjon i samfunnet har forandret seg enormt fra 40-tallet til i dag. Men Fiinbeck & Fia, med sine gamle kjønnsroller, selges som julehefter hvert eneste år.

– At vi fremdeles ler av dette viser seige strukturer og at vi fortsatt opplever situasjonene som gjenkjennelige. Forandringene i samfunnet vises i mindre grad i populærkulturen, fortsetter hun.

Fjell har sett på tegneseriene Fiinbeck & Fia fra 1940-tallet og Andy Capp fra 60-tallet. Fra vår tid har hun analysert Nårje-sketsjen vi ble presentert for innledningsvis, og den amerikanske stand up-komikeren Bill Burr.

Spiller på kjønnsforskjeller

Humor produsert i vår egen tid viser også eksempler på de samme holdningene som Fjell finner i Fiinbeck & Fia. TV-serien Nårje spiller på forskjellene mellom mannen – som forteller TV-seeren at han er konebanker, og kona – som er den som egentlig slår.

– De følger tokjønnsmodellen ved å fremstille kjønnene nærmest som to ulike planeter. Og vi heier på den ene fremfor den andre, forteller kulturforskeren.

Fra samme sketsj, i siste scene, står kona og sminker seg foran speilet i gangen før hun skal ut med venninner. Den nå skambankede mannen står bak ryggen hennes.

Han legger hendene rundt halsen på henne og hvisker henne inn i øret: «Hvem er det du pynter deg for? Skal du kåte opp mannfolkene eller?»

Kona snur seg ikke, men svarer med å ta en spiss neglefil og stikke den inn i siden hans. Han skriker til og klarer etter hvert å trekke den ut, mens hun sier: «Det står kald pizza i kjøleskapet.»

– Vitser om partnervold styrker posisjonen til den ene parten og befester forskjeller vi ikke vil at skal befestes, sier Fjell.

Den amerikanske stand up-komikeren Bill Burr blander humor og alvor når han vitser med kvinners vold mot menn.  (Foto: Scanpix, Mark Blinch)
Den amerikanske stand up-komikeren Bill Burr blander humor og alvor når han vitser med kvinners vold mot menn. (Foto: Scanpix, Mark Blinch)


Et amerikansk oppgjør med kvinnen

Fjell mener å ha funnet tegn til endring i hvordan kvinners partnervold mot menn framstilles fra 40-tallet til i dag.

– Dagens kvinner som slår blir ansvarliggjort, forteller hun.

Et eksempel på dette finner forskeren på den andre siden av Atlanterhavet, hvor komiker Bill Burr blander humor og alvor når han vitser med kvinners vold mot menn:

«Kvinner gir seg aldri, de kjører på, og de har ingen grunn til slutte. Vet du hvorfor?» Bill Burr stiller spørsmålet til en fullsatt, lattermild sal.

Han svarer: «’Cause you can’t hit them!» Publikum klapper.

– Bill Burr tar opp at det er et problem at kvinner kan slå og komme unna med det. Dette synes publikum er veldig morsomt. Så forteller han plutselig om hvordan han selv har blitt slått av sin kvinnelige kjæreste. Kjæresten reagerer ikke som en mann ville gjort, kjæresten mener hun har rett til å slå ham. Og det kommer ingen slag i retur, forteller Fjell.

Den undertrykte mannen

Flere av Burrs forestillinger handler om forholdet mellom menn og kvinner. Han taler ofte den undertrykte manns sak. Sketsjen Fjell har undersøkt er hentet fra forestillingen Women Are Assholes.

Dynamikken i humoren endrer seg. Bill Burr stiller spørsmål om hvorfor kvinner kommer unna med å slå.

– I Norge og andre land finnes det mye kunnskap om vold mot kvinner, og det er klart Burrs spørsmål provoserer. Men spørsmålet hans belyser at også menn har behov for beskyttelse, sier Fjell.

Hun har tidligere forsket på virkelighetens partnervold, og intervjuet menn som blir slått av kvinnen de er sammen med.

– De forteller at det er vanskelig å være åpen om dette, fordi partnervold mot menn er noe mange ler av og synes er latterlig. Vi lar oss overraske over at en kvinne så å si kan overmanne en mann, sier Fjell.

Rannveig Svendby er antropolog og har forsket på overgrep mot gutter og menn.  (Foto: UiO)
Rannveig Svendby er antropolog og har forsket på overgrep mot gutter og menn. (Foto: UiO)


Ikke bare gøy

Rannveig Svendby er antropolog og har forsket på overgrep mot gutter og menn. Hun mener samfunnets sterke ideer om kjønn, som at menn er fysisk og psykisk sterkere enn kvinner, gjør at vi ikke tror at menn blir skadet av overgrep.

– Det er ingenting som tyder på at menn tåler overgrep bedre enn kvinner. I vår kultur har historien om vold fra partneren blitt fortalt av kvinner, det er en vond og personlig fortelling som med rette har fått mye oppmerksomhet. Men dette har gjort at kompleksiteten ikke har kommet fram, for eksempel erfaringene til heterofile og skeive menn som opplever partnervold, sier hun.

Svendby mener vi har vanskelig for å se for oss kvinner som voldsbrukere. Derfor fremstår ikke humorens voldelige kvinner som overgripere, vi gjenkjenner ikke volden når kvinner begår den.

– Jeg mener vi kan vitse om alt – også vold. Problemet er når kvinnens vold mot menn fremstilles humoristisk hver gang. Når det aldri blir tatt seriøst, bare som ufarlig og morsomt. Da skjuler humoren skadelige sider ved kvinners vold, og menns erfaring med den, som vi må tørre å møte med alvor, sier Svendby.

Referanse:

Tove Ingebjørg Fjell. Sterke kvinner – svake menn. Partnervold og humor. Tidsskrift for kjønnsforskning 3/4 2014