Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

TV-kanaler som NRK jobber hardere enn noensinne. De konkurrerer jo tross alt med de store, internasjonale gigantene som Netflix, HBO og Disney. Bildet over er fra den norske HBO-serien Beforeigners.

(Foto: HBO Nordic)

Strømming har skapt en gullalder for norsk TV

Norsk TV har aldri vært mer populært i utlandet. Det skyldes at vi ser på TV når vi vil, hvor vi vil og hva vi vil, ifølge forsker.

Marte Dæhlen Journalist

Publisert 26.04.2021 - 04:31

– Før kunne de sende hva som helst, til og med pausefisken på NRK fikk seere, sier medieforsker Vilde Schanke Sundet.

Hun har skrevet bok om TV-bransjen i strømmingens tidsalder. For henne er det tydelig at folk flest ikke er ferdige med TV.

Kjærlighetsforholdet mellom norsk TV og folket er ikke dødt, det er bare blitt mer komplisert.

– Nå er det en helt annen konkurransesituasjon så det med å bare stole på at folk skrur på TV-ene sine på fredagskveldene, det nytter ikke lenger.

I dag må TV-kanaler som NRK jobbe hardere og være mer opptatt av hva seerne vil ha. De konkurrerer tross alt med de store, internasjonale gigantene som Netflix, HBO og Disney.

Konkurransen har gjort norsk TV enda bedre

Når vi nå strømmer mye av TV-innholdet, er det vi som bestemmer hva vi vil se på og når vi skal se det.

Hva har dette å si for kvaliteten på TV-serier?

Ganske mye, ifølge Sundet.

Hun har intervjuet nesten femti personer, først og fremst i NRK, som alle lager innhold seerne selv kan velge å se på.

– Før kunne NRK nærmest lage hva de ville, så lenge de oppfylte kringkastingsmandatet. Nå er de nødt til å tenke mer på hva publikum vil velge blant hundrevis av forskjellige ting å se på.

TV-bransjen må hele tiden spørre seg hva folk søker på, hva de leter etter og hva de vil ha.

Både store og små TV-serier

Det er spesielt to strategier norsk TV-bransje går for når de lager TV-serier.

Sunde diskuterer dem begge i boken sin.

Den første går ut på å satse på det som er stort. Det vil si produksjoner med høyt budsjett og høy kvalitet som kan måle seg med det aller beste i hele verden, og som gjerne kan eksporteres til utlandet.

– Dette er de store påkostede dramaproduksjonene, sier hun.

Det andre er små nisjesatsinger. Dette er mer lokale produksjoner, og som koster en brøkdel av det de andre produksjonene gjør.

– De skal fylle bestemte behov hos et veldig spesifikt publikum, sier Sundet.

Ungdomsserien SKAM, som gikk på NRK for noen år tilbake, er et eksempel på en slik produksjon.

– Norsk TV er – og har vært – inne i sitt kanskje viktigste tiår noensinne, forklarer Sundet.

Hun mener norsk TV nå befinner seg i en gullalder.

– Vi har aldri hatt så flinke folk til å lage TV, vi har aldri brukt så mye penger på å lage TV-drama, og norsk TV har aldri være mer populært i utlandet, sier hun.

Vilde Schanke Sundet er forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Det er bra å kunne velge

Før så man nyheter og dokumentarer selv om man kanskje ikke var spesielt interessert, fordi det gikk på TV akkurat da. Kanskje man endte opp med å se på en dokumentar om andre verdenskrig bare fordi resten av familien så det på lørdagskvelden.

Nå er dette en saga blått, og vi ser bare det vi har lyst til å se.

Er det dumt at NRK er så opptatt av å lage innhold som folk har LYST til å se på, og at de tenker mindre på hva de mener folk BØR se på?

– Jeg mener det er noe fint med det valgbare, svarer Sundet.

– Før kunne TV-sendingene være mer elitistisk. Produsenter, manusforfattere og regissører kunne komme med en idé eller ha lyst til å lage noe, så ble det laget, forteller hun.

Nå må de tenke nøye over hva slags behov det skal fylle, hvem som har nytte av det, hvordan det er relevant og hvordan det er vesentlig.

– Det er i utgangspunktet noe positivt, slår hun fast.

Kan bli for opptatt av seertall

– Det negative er jo at man også kan bli slave til det valgbare, påpeker Sundet.

Hun sammenligner det med nettavisenes verden, der redaksjoner kan bli for mye opptatt av klikk og antall lesere, og for lite opptatt av innhold.

– Det er en balanse NRK og andre medier må gjøre: Hvordan få folk til å velge ikke bare det innholdet de vil ha, men også det innholdet de bør ha? spør Sundet.

Personene hun har snakket med, forteller at innholdet uansett må være underholdende.

En av dem sa «ikke noe innhold er så viktig at det ikke må være bra».

– Det nytter altså ikke lenger å bare lage et opplysningsprogram og mene at «dette er veldig viktig», sier Sunde.

Hun forteller at i NRK er det en oppfatning om at innholdet har liten verdi før folk faktisk har sett det.

– Så det å lage masse vesentlig samfunns- og demokratibyggende innhold, har lite å si hvis ingen ser på det. Da er det bedre å skru det til slik at folk velger det, sier Sundet.

Så mange ser fremdeles på TV

Likevel er det fortsatt mange som ser på såkalt lineær TV. Det betyr at de ser Dagsrevyen klokken 19 på NRK, The Voice på TV2 og Neste sommer på TVNorge.

Vilde Schanke Sundet har også forsket på dette, og forteller at det fremdeles er flere som ser på lineær TV daglig enn de som strømmer TV daglig. 53 prosent mot 38 prosent, ifølge nye tall fra forskningsprosjektet STREAM ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen er gjort i samarbeid med Kantar.

Men forskjellene er borte hvis vi ser på ukentlig bruk: Da svarer 78 prosent at de ser lineær tv minst en gang i uken, mot 77 prosent som sier at de strømmer tv minst en gang i uken.

– Å strømme er utrolig normalt nå. Det er ikke lenger et ungdomsfenomen.

– Alle ser på TV. Men hvordan de ser på TV, varierer veldig, sier Sundet.

I et godt forhold

TV-bransjen er god til å endre seg, mener Sundet.

– Hvis vi bruker den brede definisjonen på TV – som ikke bare inkluderer lineære sendinger, men også strømme-TV og nett-TV – ser folk mer på TV enn noensinne, sier hun.

Derfor er hun ikke bekymret.

– Kjærlighetsforholdet mellom TV-bransjen og seerne deres er kanskje i endring, men begge parter er forpliktet til hverandre, konkluderer Sundet.

Referanse:

Vilde Schanke Sundet: Television Drama in the Age of Streaming: Transnational Strategies and Digital Production Cultures at the NRK. Palgrave Pivot. April 2021. ISBN 978-3-030-66417-6. Sammendrag.

Marika Lüders, Vilde Schanke Sundet og Terje Colbjørnsen: Towards streaming as a dominant mode of media use? A user typology approach to music and television streaming. Nordicom Review. Februar 2021. ISSN 1403-1108. DOI: https://doi.org/10.2478/nor-2021-0011.