Mange av oss blir veldig begeistret for visse TV-serier. Dagens høydepunkt er når vi kan se neste episode. Enkelte får så sansen for visse rollefigurer, at de blir favoritt-«personer» nesten på linje med ekte venner.

Noen kan bli så betatt av en filmrolle-figur at de tar etter visse karaktertrekk eller siterer kjente replikker fra filmer i tide og utide.

Derfor kan det også føles veldig trist hvis det ikke blir flere sesonger.

Hvorfor blir noen så oppslukt av fiksjon? Hva skjer i hjernen? Det har forskere i psykologi ved amerikanske Ohio State University prøvd å finne ut mer av.

Game of Thrones

19 selverklærte fans av HBO-serien Game of Thrones deltok i studien. De oppga hvilken rollefigur i serien de følte seg nærmest og likte best.

Serien fikk en stor fanskare i mange land.

- Det var stor variasjon i rollefigurene som mange ble knyttet til, sier Timothy Broom i en pressemelding. Han ledet studien og er doktorgradsstipendiat i psykologi ved Ohio State University.

Så fikk deltakerne i oppdrag å vurdere enten seg selv, sine venner eller noen av rollefigurene i serien, mens hjernen deres ble scannet.

Identifikasjon med personlighetstrekk

I spørreskjemaet som var en del av studien, skulle deltakerne oppgi i hvor stor grad de identifiserte seg med rollefigurers personlighetstrekk.

Dette kan være alt fra tålmodighet, styrke, raushet til fryktløshet, frekkhet eller kort lunte.

Et av hovedfunnene gjaldt deltakere som scoret høyt på at de identifiserte seg med rollefigurers typiske karaktertrekk.

Disse deltakerne oppga at de i svært stor grad ble engasjert i følelsene til rollefigurene i romaner og fiksjonsfilmer eller TV-serier.

Hjernen ble scannet

Deltakerne ble vist ulike navn, noen ganger sitt eget navn, andre ganger navnet til ni av sine venner, eller ni rolleinnehavere i Game of Thrones.

Over hvert navn dukket det opp et personlighetstrekk som ensom, trist, smart eller pålitelig.

Deltakerne skulle svare ja eller nei om egenskapen stemte.

Samtidig ble hjernen deres scannet med en fMRI-skanner, som indirekte kan måle aktiviteten i ulike deler av hjernen ved å registrere små endringer i blodgjennomstrømming.

De som lever seg inn i fiktive figurer

Forskerne var særlig interessert i å finne ut hva som skjer i den delen av hjernen som viser økt aktivitet når vi tenker på oss selv, og til en viss grad når vi tenker på nære venner.

Hjernedelen heter ventral medial prefrontal cortex.

Resultatet ble til dels som ventet. Området var mest aktivt når deltakerne vurderte seg selv, litt mindre aktivt når de bedømte venner, og minst aktivt når de bedømte skuespillerne.

Men hos noen av deltakerne var hjerneområdet mer aktivt da de vurderte skuespillernes rollefigurer enn hos andre. Det var dem som identifiserte seg sterkt med fiktive figurers egenskaper.

Hjerne-området var spesielt aktivt da de vurderte yndlings-rollefiguren sin.

En sjanse til å låne en annen identitet

Forskerne mener dette forklarer hvorfor fiksjon kan ha så stor innvirkning på noen.

- For noen mennesker er fiksjon en sjanse til å ta andre identiteter, se verden gjennom andres øyne og returnere fra slike erfaringer som en litt forandret person, sier Dylan Wagner, medforsker og førsteamanuensis i psykologi ved Ohio State i en pressemelding.

Tidligere studier har vist at når mennesker opplever historier som om de var en av rolleinnehaverne, så oppstår det en tilknytning til karakteren. Denne karakteren blir vevd sammen med en selv.

- I vår studie ser vi fysiske bevis på dette i hjernen til deltakerne, sier Wagner.

Les også: Slik jobbet forskerne med språket i Beforeigners

Referanse:

T. W. Broom mf: Becoming the King in the North: identification with fictional characters is associated with greater self–other neural overlap. Social Cognitive and Affective Neuroscience, 18. februar 2021.

les også

Forskere mener de kan se hvor mye du forstår ved å skanne hjernen din