Folk husker Facebook-pjatt

Har du slengt ut en sleivete oppdatering på Facebook? Vær bekymret. Det er nemlig stor sjanse for at den blir husket.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Facebook-forskningen viser at folk som får flere positive meldinger i nyhetsstrømmen, selv poster mer positive budskap. Forskningen ble gjort uten å informere brukerne på forhånd. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Det er ikke bare oppsiktsvekkende fyllemeldinger som limer seg fast i hukommelsen til venner og mer eller mindre ukjente bekjente på sosiale medier, skal vi tro Laura Mickes og kollegaene fra Warwick University.

Det er derimot noe med selve måten slike oppdateringer blir skrevet på som får oss til å huske dem bedre enn både velredigert tekst og ansikter.

Husket oppdateringer best

De britiske forskerne utforsket fenomenet igjennom flere tester på en gjeng frivillige. Først skulle deltagerne prøve å huske løsrevne setninger som enten stammet fra oppdateringer på Facebook eller kom fra bøker.

I en annen undersøkelse ble oppdateringene testet mot ulike ansikter.

Resultatene i begge tilfeller var temmelig slående: Deltagerne var mye bedre til å huske facebook-setningene enn boksitater og ansikter.

Dette handler nok til dels om at oppdateringer på sosiale nettverk ofte minner om sladder. Men resultatene sier også noe om et mye viktigere, underliggende fenomen, tror Mickes og co:

Facebook-teksten ligger mye nærmere det formatet hjernene våre er lagd for å oppfatte.

Hjernevennlig form

I motsetning til mye velredigert tekst er oppdateringene på sosiale medier skrevet i et spontant, naturlig språk som ligner vanlig tale. Det gjør dem rett og slett lettere å oppfatte, lagre og gjenkalle.

Vår språkevne er ikke utviklet for å behandle nøye bearbeidet og polert tekst, mener forsker Nicholas Christenfeld, ifølge en pressemelding fra Warwick University.

- Man kan se på de siste fem tusen åra med samvittighetsfull, grundig skriving som det unormale. Moderne teknologier lar skriftlig språk gå tilbake til den avslappede, personlige stilen som karakteriserte kommunikasjonen før litteraturen.

Denne mer muntlige formen gir gjenklang i det språklige apparatet i hjernen, og blir dermed husket, mener teamet.

Bedre kommunikasjon

Nå er vel dette neppe noe argument for å kaste all tradisjonell litteratur på dynga og formidle all informasjon som Twitter-meldinger.

Men den nye kunnskapen kan være grei å ha i bakhue for den som ønsker å skape bedre materiell for læring og kommunikasjon.

Det kan for eksempel være en idé å la teksten i selvangivelsen ligne bitte litt mer på setninger som kunne ha kommet ut av munnen på et menneske.

Og sist, men ikke minst: Har du noe på hjertet i dypeste fylla, er det nok smartere å skrive bok.

Referanse:

L. Mickes, R. S. Darby, V. Hwe, D. Bajic, J. A. Warker, C. R. Harris, N. J. S. Christenfeld, Major memory for microblogs, Memory & Cognition, januar 2013.

Powered by Labrador CMS