Russiske troll opererer med falske identiteter på sosiale medier. De gjemmer seg godt, men det er mulig å avsløre dem. (Illustrasjon: AlexanderPavlov / Shutterstock / NTB scanpix)
Russiske troll opererer med falske identiteter på sosiale medier. De gjemmer seg godt, men det er mulig å avsløre dem. (Illustrasjon: AlexanderPavlov / Shutterstock / NTB scanpix)

Lær å avsløre russiske troll med disse enkle knepene

De russiske internettrollene er på tokt i Vesten, og forskerne avviser ikke at vi vil se påvirkningskampanjer rettet mot vår del av verden.

Publisert

i lever i en tid hvor russiske troll har kjørt påvirkningskampanjer mot valg og folkeavstemninger i Vesten ved å produsere falske profiler på sosiale medier og dele og kommentere andres oppslag.

For eksempel har et par Facebook-oppslag fra det statsfinansierte russiske mediet RT America – om frykten for 5G-nettverk – blitt delt mer enn tusen ganger, viser en kartlegging fra DR.

Den strategien er klassisk for russiske troll, og vi kan bare forberede oss på at det vil spille en større rolle i framtiden:

– Russland har fått smak for å påvirke oss uten vi vet det, og jeg er helt sikker på at desinformasjon vil bli en stadig mer sentral del av landets verktøykasse i framtiden, sier Flemming Splidsboel Hansen, seniorforsker i internasjonal sikkerhet ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier (DIIS).

Russerne spredte falsk historie om dyresex i Danmark

Et russisk troll er en person som påtar seg en falsk identitet for å fremme en bestemt sak.

Et av de mest omtalte eksemplene var da russiske nyhetsmedier i 2018 spredte en falsk historie om at Danmark ville tillate bordeller der man kunne ha sex med dyr.

Historien inneholdt et oppdiktet sitat fra tidligere matvareminister Dan Jørgensen (S) om at «sex med dyr er en rettighet beskyttet av den danske grunnloven.»

Saken hadde den russiske befolkningen som målgruppe, men den bevisste feilinformasjonen, «desinformasjon», rettes også mot Vesten.

YouTube-kanalen Buzzfeed har i samarbeid med produksjonsselskapet Monkeypaw Productions laget en deepfake-video av USAs tidligere president Barack Obama som sier at «President Donald Trump er en komplett idiot» («President Trump is a total and complete dipshit», red.)

Deepfake-videoer er et sterkt russisk våpen

«Deepfakes» er videoer der man ved hjelp av kunstig intelligens legger ulike bilder og videoer over hverandre. Man kan for eksempel sette sin politiske motstanders hode på en person som begår vold.

I dag er teknologien mest brukt til å lage porno med kjendiser.

I framtiden vil vi oftere se blant annet russere bruke teknologien, mener Flemming Splidsboel Hansen.

Han forteller at det kreves en «reverse-engineering» for å avdekke om videoen er manipulert. Med andre ord må man kjøre en dataanalyse der man undersøker videoen for å finne ut hvordan den er satt sammen.

Roboter er lettest å avsløre

Det kan både være mennesker og såkalte «bots» som står bak falske russiske profiler på sosiale medier.

Bot står for webrobot og er et dataprogram som styrer profilen ved å poste oppslag automatisk. Slike profiler er lettere å gjenkjenne enn de som opereres av mennesker.

– Formålet med bots er å gjøre andre menneskers innhold synlig. Det innebærer at de ikke trenger å se like ekte ut, sier Jevgenij Golovsjenko, ph.d.-student ved Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet.

Golovtsjenko forsker på propaganda og påvirkningskampanjer.

Bot-profiler framstår ofte som ganske anonyme. Du vil ikke kunne se så mange opplysninger om «personen», og selv om det kanskje er et profilbilde, vil du som regel kunne se at det tilhører en annen med et omvendt bildesøk på Google.

Et baklengssøk lar deg finne andre nettsteder som inneholder et bestemt bilde. I Chrome og Firefox kan du høyreklikke på det bildet du vil søke opp og trekke det til søkefeltet. Da finner du de andre sidene bildet ligger på. Den originale siden dukker som regel opp øverst. (Skjermbilde: videnskab.dk)
Et baklengssøk lar deg finne andre nettsteder som inneholder et bestemt bilde. I Chrome og Firefox kan du høyreklikke på det bildet du vil søke opp og trekke det til søkefeltet. Da finner du de andre sidene bildet ligger på. Den originale siden dukker som regel opp øverst. (Skjermbilde: videnskab.dk)

Skaper falsk popularitet

Bots deler andre brukeres innhold i stedet for å skrive noe selv.

Dataprogrammet kan skrive veldig mye innhold lynraskt, så hvis du ser en profil som for eksempel legger ut 10-15-20 oppslag i timen, er det et tydelig tegn på at det er en bot, forteller Golovsjenko.

Og selv om det kan virke nytteløst å opprette profiler som så tydelig er falske, er det veldig effektivt.

– Hvis du er journalist og ser et oppslag på Facebook som får veldig mange likes og delinger i løpet av 20 minutter, vil du bli nysgjerrig. Men selv om oppslaget trender, er det falsk popularitet, sier Golovsjenko.

Det kan ha vært en russisk bot som løfter oppslaget ved å dele det veldig mange ganger på kort tid. Dermed blir russiske interesser fremmet, og det oppstår forvirring.

Avslør falske profiler styrt av ekte mennesker

Hvis en profil på sosiale medier angir å være engelsk og bo i England, så hold øye med grammatikken.

Mangelfull engelsk grammatikk kan være tegn på at profilen er falsk.

Russisk inneholder ikke ubestemte artikler («en» eller «et»), og trollprofiler kan ofte avsløres ved at artiklene utelates.


Kilde: Jevgenij Golovsjenko

Russiske troll påtar seg en helt ny identitet

Du kan utforske historikken til en profil for å finne ut om det gjemmer seg et russisk troll bak fasaden.

Golovsjenko er medforfatter på en studie av hvordan russiske troll påvirket det amerikanske presidentvalget i 2016.

Han oppdaget noen profiler som plutselig slettet alle sine gamle meldinger, endret navn og profilbilde og påtok seg en helt ny politisk identitet. Det har også blitt beskrevet i tidligere studier.

– Forestill deg at en person som er veldig venstreorientert, plutselig skifter side, sier Golovsjenko.

Noen av de russiske trollene sletter alle spor etter sin tidligere persona, og det er ikke lett å se profilens historikk.

Men hvis du følger en profil som plutselig endrer utseende, bør alarmklokkene ringe.

Digitalt verktøy hjelper elever

Dansk Institutt for Internationale Studier utga i fjor «Trolde i dit Feed», som skal lære skoleelever å identifisere russisk desinformasjon på nettet.

Her kommer et utvalg av ting du kan gjøre når du støter på en historie på som gjør deg mistenksom:

  • Sjekk hjemmesidens adresse – hvis adressen ikke ender på .no,. com, .uk eller det du er vant til å se, kan det være noe galt. Eksempel: du er inne på VGs side, og det står vg.com i stedet for vg.no.
  • Let etter navnet på avsendermediet hvis du ikke kjenner det. Du kan også sjekke listen det amerikanske nettstedet PolitiFacts har laget over medier man bør være på vakt overfor.
  • Sjekk om brødteksten underbygger overskriften – det er en typisk strategi for russiske troll å forsøke å fange lesere med fengende overskrifter som det ikke er dekning for i teksten.
  • Sjekk om bilde eller video stemmer med resten av saken. I mars 2018 ble en video med en demonstrasjon i København delt massivt på Facebook. Teksten beskrev demonstrantene som islamister som ville ha rett til å inngå barneekteskap i Danmark. Klikket man seg inn på YouTube-videoen, ville man kunne se at den var flere år gammel, og demonstrantene protesterte mot krigen i Syria.

Vær på vakt overfor følelsesladde emner

De som forsker på russisk desinformasjon, har ulike teorier om metodene som brukes. Man kan imidlertid avgrense to overordnede mål:

  1. Framme en bestemt politisk sak
  2. Skape splid

Det forteller Jevgenij Golovsjenko.

Russerne vil fremme bestemte politiske saker som støtter en russisk dagsorden. Russere vil skape splid for å svekke fienden.

– I russiske TV-debatter støter du raskt på teorien om at Russland er under angrep, og derfor bør russiske regjeringen svekke EU, NATO og Vesten, sier Golovsjenko.

Russiske troll velger emner som vekker en følelsesmessig respons, særlig sinne. De unngår teknikaliteter som korrupsjon, sløsing og nepotisme, forteller Flemming Splidsboel Hansen.

Også flyktning- og migrasjonsdebatten er opplagte emner, sier Golovsjenko.

Men det omvendte er også mulig: Noen kampanjer utnytter at et emne er så innviklet at det blir enkelt å spre falsk informasjon.

Et eksempel er likvideringene av de tidligere russiske agentene Litvinenko og Skripal, som den russiske regjeringen antas å stå bak. I begge tilfeller har den russiske regjeringen utnyttet at sakene er så kompliserte at de kunne spre desinformasjon, sier Flemming Splidsboel Hansen.

Troll sto bak BlackLivesMatter-demo

Under det amerikanske presidentvalget i 2016 ble afroamerikaneren Philando Castile skutt og drept av politiet i Minneapolis.

Få timer etter ble facebookbegivenheten «Justice for Philando Castile» («Rettferdighet for Philando Castile», red.) opprettet av noe som skulle forestille en amerikansk aktivistgruppe.

Begivenheten var en demonstrasjon foran den politistasjonen i Minneapolis.

Tusenvis av mennesker trykket «delta», men i september 2017 avslørte CNN at facebooksiden «Blacktivist», som hadde opprettet begivenheten, i virkeligheten ble drevet av russiske troll i St. Petersburg.

Ikke bare på internett

Aktører russiske myndigheter gjemmer seg overalt på nettet – ikke bare på Facebook, Twitter og YouTube. De oppretter også falske nyhetsmedier, så du bør være oppmerksom hver gang du havner på en mistenkelig hjemmeside.

Hansen forteller at russere opererer innen tre domener:

  1. Det kognitive domenet – de påvirker holdningene våre
  2. Det digitale domenet – de hacker og spre desinformasjon
  3. Det fysiske domenet – ute i den virkelige verden

I USA har det vært eksempler på at russiske kampanjer har beveget seg inn i den fysiske virkeligheten (se faktaboks).

I Europa har vi allerede opplevd at russiske troll har forsøkt å spre desinformasjon i det fysiske domenet.

– Det var et eksempel i Hellas i fjor i forbindelse med folkeavstemningen om Makedonias navneendring. Greske myndigheter arresterte to russere som hadde kommet for å organisere en demonstrasjon som skulle påvirke grekerne til å stemme nei, forteller Hansen.

Russerne ville sabotere navnebyttet fordi Makedonia ville bli med i Nato hvis den ble vedtatt.

Og europeisk militært samarbeid blir betraktet som en trussel.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.