Mannlige politikere mest i mediene

Mannlige stortingspolitikere har mer kontakt med journalister enn sine kvinnelige kolleger, ifølge en ny undersøkelse. Mennene tilpasser seg medienes logikk i større grad enn kvinnene, som er mer skeptiske til kravene som stilles for å få medieoppmerksomhet.

Publisert
Mannlige politikere griper oftere mikrofonen når sjansen byr seg. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Mannlige politikere griper oftere mikrofonen når sjansen byr seg. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Forskeren

Toril Aalberg er førsteamanuensis i mediesosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Mannlige stortingsrepresentanter blir hyppigere intervjuet av og har flere lunsjmøter med journalister enn kvinnelige.

De tar også oftere initiativ overfor mediene for å få blest om sine politiske saker, og griper i større grad sjansen når de får muligheten til å uttale seg.

Det konkluderer valgforsker Toril Aalberg, som har spurt ut et representativt utvalg stortingsfolk om deres forhold til medier og journalister.

Resultatene av undersøkelsen presenteres i siste nummer av Norsk Medietidskrift. Aalberg mener funnene er overraskende.

– Forskjellen mellom kvinnelige og mannlige politikere er større enn man kanskje skulle tro, sier hun.

– Ikke bare har mennene generelt mer kontakt med journalister, de lar også medienes dagsorden påvirke sitt eget politiske arbeid i større grad enn kvinnene gjør. For eksempel har mennenes spørsmål i spørretimen oftere opprinnelse i medieoppslag, sier Aalberg.

Mer medievridde

35 prosent av mennene mener at det er viktigere for en politiker å få mediedekning enn å jobbe hardt. Bare 8 prosent av kvinnene mener det samme.

Mannlige politikere er generelt mer medievridde enn kvinnelige, konkluderer Aalberg. I det legger hun at de i større grad aksepterer medienes krav og spilleregler enn det kvinnene gjør.

– Flere menn er for eksempel enig i at politikere som stiller opp i underholdningsprogrammer på tv blir mer populære. De sier seg også mer enig i at politikere ofte bruker journalister aktivt til lekkasjer, forteller Aalberg.

– Hva kommer disse forskjellene av?

– Min undersøkelse forsøker ikke å forklare forskjellene, men tidligere forskning viser at kvinnelige politikere generelt er mer tilbakeholdne enn menn. De er reddere for å komme med bastante uttalelser og mer bekymret for hvordan de selv framstår i medieoppslag.

– Andre forskere har pekt på at kvinnelige politikere har mer å tape enn mannlige på å være personlige og uformelle i sine medieopptredener.

– På hvilken måte?

– «Personlige» oppslag med mannlige politikere får dem gjerne til å framstå som «hele mennesker», ofte flankert av en familie som støtter opp hans politiske karriere.

– Tilsvarende oppslag med kvinnene, derimot, har en tendens til å fokusere på hvordan den politiske karrieren går utover privatlivet; familien blir ofret og alt omsorgsarbeid faller på far i huset, sier Aalberg.

Kvinnene som er spurt i Aalbergs undersøkelse er generelt mer skeptiske til hvordan politikk presenteres i mediene.

Samtidig er de faktisk mer tilfredse enn mennene med hvordan de selv ble framstilt sist de var i media; 28 prosent av kvinnene var svært fornøyde, mot bare 4 prosent av mennene.

For mye makt til journalistene?

Både de kvinnelige og mannlige folkevalgte mener at mediene har for mye makt og at den er større i forkant av et valg.

Så mange som 14 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene mener faktisk at en politisk journalist har mer makt enn et medlem av Stortinget. Aalberg mener dette er et tankekors.

– Til en viss grad kan man nok si at kvinnelige politikere bør ta etter sine mannlige kolleger og være mer pågående, ta mer kontakt med mediene og være flinkere til å utnytte sine journalistkontakter.

– Samtidig vil vel de fleste være enige i at politikere kan gå for langt i å tilpasse seg medienes premisser. Mennene kan nok også lære litt av kvinnenes skepsis overfor de journalistiske spillereglene, sier Aalberg.