Forskning som undersøker effekten av mulige nye legemidler blir sjelden publisert hvis effekten ikke er tilstede.

• Les mer: Negative funn blir sjeldnere publisert

Men nå har Vegard Bruun Wyller og hans forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo gjort en studie som viser manglende effekt av et legemiddel de har testet ut mot kronisk utmattelse.

Teori om stressrespons

Bruun Wyllers forskning tar utgangspunkt i at pasienter med kronisk utmattelsessyndrom har en vedvarende stressrespons i kroppen.

Ved hjelp av medikamentet klonidin, som blokkerer stressresponsen og senker puls og blodtrykk, hadde forskerne et håp om at pasientene skulle få færre symptomer og bedre fysisk funksjon.

Forskerne tror flere faktorer kan ligge bak når pasientene får en vedvarende stressrespons i kroppen. De har antydet blant annet langvarige infeksjoner, dramatiske livshendelser og personlighet.

Betydelig funksjonssvekkelse

Bruun Wyller og hans kolleger har gjort en studie av 120 ungdommer mellom 12 og 18 år.

I en del av studien har forskerne sammenliknet friske og syke pasienter. Da fant de at de syke ungdommene hadde en betydelig funksjonssvekkelse, de gikk under halvparten så mange skritt om dagen som de friske og at de hadde mye utmattelse.

• Les også: Unge og utmattede

Forskerne fant også at de syke pasientene hadde større problemer med å sove, var mer følsomme for sanseinntrykk og hadde flere betennelsessymptomer i kroppen enn de friske ungdommene.

– De hadde i det hele tatt en betydelig overhyppighet av mange forskjellige symptomer, oppsummerer Wyller.

Ikke funnet borrelia

Det har lenge vært en diskusjon om sykdommene ME og borrelia – som du kan få etter flåttbitt – henger sammen.

Forskerne ved Rikshospitalet har gjort mikrobiologiske studier av ME-pasientene sine, men ikke funnet noe som kan tyde på at ME-pasienten har en uoppdaget borrelia-infeksjon.

Behandlet med klonidin

I en annen del av den nye studien forsøkte forskerne å behandle pasienter i åtte uker. 60 ungdommer fikk placebo, eller narremedisin, mens 60 fikk legemiddelet klonidin.

• Les også: ME til alle tider?

Forskerne forventet at klonidin ville blokkere kroppslige stressresponser. Medisinen har også både betennelsesdempende hormonelle effekter.

– Mye av grunnkunnskapen om dette legemiddelet tilsier at det er lurt å bruke det på ME-pasienter, sier Bruun Wyller.

Negativt og interessant

– Resultatene var både interessante og litt deprimerende, forteller Bruun Wyller.

Medisinen hadde nemlig ingen positiv effekt på pasientenes symptomer og funksjonsnivå. De som fikk klonidin gikk for eksempel ikke flere skritt om dagen enn de som ikke fikk.

• Les også: - Ingen sammenheng mellom virus og ME

Klonidin hadde effekt på stressresponsen: Legemiddelet senket adrenalinnivået, og hemmet også betennelsen i kroppen.

– Dette er interessant. Vi klarte altså å normaliserer markørene for sykdomsaktivitet, men likevel hadde ikke legemiddelet noen effekt på symptomene, sier forskeren.

Vet mye, men forstår ikke sammenhenger

Problemet med forskningen på ME er ikke at vi vet så lite. Problemet er at vi ikke forstår hvordan alt det vi vet henger sammen, sier Bruun Wyller.

Han mener det er helt nødvendig med en mer integrert modell. Bare da kan forskerne ha håp om å få bitene i dette puslespillet til å passe sammen.

– For å øke forståelsen vår av biologien hos ME-pasienter, må vi bli enda flinkere til å sette ting sammen. Vi må forstå hvordan ulike deler av kroppen samhandler.

– Med denne forskningen har vi kommet ett skritt videre. Vi tror fortsatt at det handler om en vedvarende stressrespons hos pasienten. Vi har mye dokumentasjon på dette fenomenet hos de som er kronisk utmattet. Men det er ingen direkte sammenheng mellom denne stressresponsen og pasientens plager.

Kan en kreftmedisin hjelpe?

Ved Haukeland universitetssykehus i Bergen er en annen forskergruppe nå i gang med et prosjekt hvor de vil teste ut kreftmedisinen Rituximab på ME-pasienter.

Et pilotprosjekt som allerede er gjennomført med tre ME-pasienter og deretter en klinisk studie på 30 pasienter, har vist at Rituximab – som er en immunregulerende medisin – gir en klar forbedring hos om lag to tredeler av pasientene.

Forskerne i Bergen har en annen teori en Bruun Wyller: De mener at ME i utgangspunktet er en immunologisk sykdom, sannsynligvis en autoimmun sykdom. Det siste vil si at immunforsvaret oppfatter noen av kroppens egne komponenter som fremmede, og produserer antistoffer mot de antatte inntrengerne. Den angriper altså seg selv.