De har gått grundig til verks, forskerne som har sat 14 forsøkspersoner på sykler på rullende underlag og satt i gang en rekke målinger.
Av farten de holder, hvor mye de lener seg til siden og hvordan de styrer. Alt for å avsløre hva som gjør at noen holder seg på setet mens andre velter.
Til tross for at vi mennesker har syklet i 200 år, er det ingen som har målt nøyaktig hva som skiller en erfaren syklist fra en nybegynner, konstaterer forskerne noe oppgitt.
Hvordan klarer noen av oss å holde balansen?
Vinglete ferd
Alle deltakerne kunne sykle, men noen bedre enn andre. Hva gjør de riktig som ferskingene ennå ikke mestrer?
Svaret ligger et sted mellom vinkel og vekt.
Forskerne målte to viktige balansestrategier: å styre sykkelen og å lene kroppen.
I lav fart klarer de uerfarne seg omtrent like bra – eller dårlig – som de erfarne. Når det går sakte, må man styre mer for å holde seg på sykkelen. Det synes alle er vanskelig.
Men når tempoet øker, er nybegynnerne langt mer vinglete. De svinger på styret i et desperat forsøk på å rette opp mens de bikker over mot snart den ene siden, snart den andre.
Tråkke, lene, styre. Forsøkspersonene måtte klare alle tre på en gang for å bli regnet som en vellykket syklist. De syklet rett fram på en rullende plattform der det gjaldt å holde balansen uten å velte til en av sidene. (Foto: (Illustrasjon: Stephen M. Cain mfl))
Kroppskontroll
Den erfarne syklisten har skjønt at han kan bruke kroppen til å kontrollere sykkelen. Han legger vekta på rett sted, holder seg mest mulig i ro.
Tipper sykkelen den ene veien, lener han seg bare litt til den andre siden. Ekstremversjonen av denne mestringen kan du se når proffsyklister reiser seg opp i en sprint. De står sentrert mens sykkelen veiver til høyre og venstre under dem.
Når farten øker, klarer den erfarne å regulere balansen gjennom ørsmå kroppsbevegelser. Eller ved å bruke mindre lene-variasjon og å holde massen av kropp og sykkel samlet over hjulene, som forskerne formulerer det. De har til og med laget en matematisk formel for det hele.
Vil teste virkeligheten
Dermed trenger ikke supersyklistene å styre så fælt.
Annonse
Selv om konklusjonen kan virke intuitiv for en som har sett en nybegynner vingle voldsomt, er det nå vitenskapelig bevist.
Mange spørsmål står likevel ubesvarte, sukker forskerne. For dette var jo bare målinger av kjøring rett fram i laboratoriet.
De drømmer om å finne den matematiske formelen som kan beskrive syklister på sin naturlige ferd på den svingete sykkelruta der ute. Kanskje matematikken til og med kan hjelpe dem med å finne ut hvilke som har høyest risiko for å krasje.
