Når man hører på musikk, er det ofte for å regulere følelsene sine. En danske forsker vil bruke en matematisk modell for å hjelpe oss med det. (Foto: Shutterstock)
Matematikk kan tilpasse musikken til humøret
En dansk forsker vil hjelpe Spotify og andre musikktjenester med å velge riktig musikk. En matematisk modell skal kjenne lytteren så godt at den kan velge musikken som passer til dagens humør.
Pharrell Williams’ «Happy» lever opp til navnet og gjør deg glad, mens Adele er det riktige når du har kjærlighetssorg og skal gråte ut. Musikk uttrykker et hav av følelser som ikke alltid er så enkle å få oversikt over.
De følelsene arbeider den danske forskeren Jens Madsen med å kode inn i en matematisk formel. Målet er å hjelpe Spotify og andre musikktjenester med å finne den musikken du trenger – ikke bare det du vanligvis hører på.
– Folk vil regulere følelsene sine med musikk. Kanskje trenger man glad musikk når man er trist, eller musikk som kan hold stemningen oppe når man er i festhumør. Det er utgangspunktet for arbeidet mitt, sier Jens Madsen, som er postdoktor ved DTU Compute.
Styre følelsene
Da Jens Madsen begynte på prosjektet, skyldtes det at han ikke var helt fornøyd med musikktjenestene, forteller han:
– Spotify og Apple Music gir adgang til 30–40 millioner sanger som navigerer deg fram til ved å søke på titler eller artister. Men hvis målet er å finne musikk som passer humøret, kan ikke musikktjenesten hjelpe deg, sier Madsen.
Madsen tok utgangspunkt i psykologisk litteratur, der det framgår at folk lytter til musikk for å styre følelsene sine.
Niels Christian Hansen, som forsker på musikk og hjernen, er enig i det.
– Jeg synes det virker som en fremragende idé, og det vil være noe det er stor interesse for i fremtiden. Det er mange måter å bruke musikk på, og en av dem er at musikken kan regulere humøret, som vi for eksempel kjenner fra oppvarmingen til en bytur, sier Hansen, som er ph.d.-student ved Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet og Det Jyske Musikkonservatorium.
Han har ikke vært involvert i Jens Madsens forskning.
Følelser er individuelle
Algoritmen Madsen arbeider med, er en matematisk modell som blir fôret med bestemt input.
Den ene typen input beskriver musikken. Modellen kan for eksempel inneholde verdier for hvilken rekkefølge tonene kommer i, hvordan rytmen for er, om en sang spilles i dur eller moll og så videre. Alt dette har betydning for hvordan et musikkstykke lyder for oss.
Den andre typen input handler om de følelsene musikken uttrykker.
– Vi vet ikke så mye om hvilke underliggende mekanismer som ligger bak det at musikken endrer følelsene våre. Noe handler om selve musikken. Men noen følelser skyldes våre personlige minner knyttet til et musikkstykke, sier Niels Christian Hansen.
Dette gjør at det blir komplisert, for folks minner har ikke forskeren tilgang til.
Grupperes etter musikkopplevelse
En betydelig del av Jens Madsens forskning handler om å hente ut pålitelig og systematisk informasjon fra den enkelte lytteren.
Algoritmen skal nemlig finne den riktige musikken til hver individuelle bruker. Det krever mye data.
– Vi vil finne ut hvor mye informasjon vi trenger. Det er ikke nok å bare spørre om kjønn og alder. Vi kan se at folks oppfatning av musikk deler seg i noen grupperinger, men vi vet ikke hvorfor det er slik. Vi vil jo helst ikke at folk må fylle ut lange spørreskjemaer for at modellen skal virke, forklarer Madsen.
Kan også brukes i helsevesenet
Jens Madsens forsøkspersoner har sammenlignet musikkstykker to og to og vurdert hvilket som er mest positivt, trist eller lignende. Og nettopp denne metoden skiller Madsen ut fra forskere i andre land som arbeider med lignende prosjekter:
– Det er en unik metode. Jeg arbeider med en annen måte å spørre brukerne og en annen måte å representere lyd, sier Madsen.
Den matematiske modellen hans inneholder fortsatt ikke all den musikken og alle de brukerdataene han trenger:
– Målet er å bruke algoritmen i musikktjenester, men også andre steder der man kan bruke musikk til å regulere følelser. Det gjelder for eksempel helsesektoren, sier Madsen.
Madsen møter av og til folk, spesiell musikere, som er skeptiske til å lage en formel for musikk. Det gjelder imidlertid ikke Niels Christian Hansen:
– Nå lever vi i en teknologisk tidsalder, der vi prøver å bruke matematikken til å forstå alt mulig. Og det gjelder også musikk. Jeg gjennomfører selv forsøk for å undersøke hvordan folk opplever musikk, og der er vi helt avhengige av matematikk. Men musikk er selvfølgelig veldig individuelt, og derfor trenger forskerne noen generelle bilder av sinnsstemningen, men det vil nok ikke virke på alle til alle tider, forklarer Hansen.
– Jeg tror det uansett vil være en del av musikken vi ikke kan sette på formel. Det vil alltid være en rest av magi, sier Hansen.
Referanser:
Jens Madsen, Bjørn Sand Jensen og Jan Larsen: Center for Music in the Brain. International Society for Music Information Retrieval, 2014. Sammendrag.
Jens Madsen, Bjørn Sand Jensen og Jan Larsen: Predictive Modeling of Expressed Emotions in Music Using Pairwise Comparisons. Lecture Notes in Computer Science, 2013. DOI: 10.1007/978-3-642-41248-6_14. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
