Musikk virker mot angst

Kanadiske forskere har gått gjennom fire hundre studier om musikk og helse. Musikk kan være mer effektiv mot angst enn nåværende medisiner, er en av konklusjonene.
8.4 2013 05:00


Hjernen ser ut til å følge musikkens rytme, dette kan forklare musikks beroligende effekt. (Foto: Colourbox)

At musikk kan ha positive egenskaper ut over personlig velvære er ikke noe nytt.

Men studiene som søker å bekrefte de nevrokjemiske mekanismene bak dette har kun gitt indirekte bevis, eller vært uklare.

Dette var motivasjonen til psykologene Mona Lisa Chanda og Daniel J. Levitin ved the McGill University of Montreal da de gikk løs på sin studie.

De to forskerne gjorde ikke egne forsøk, men gikk i stedet gjennom over 400 tidligere publiserte studier. Målet var å gi et helhetlig bilde av hvordan musikk kan ha helsebringende effekter på hjernens kjemi. Resultatene er publisert i rapporten The Neurochemistry of Music.

Forskerne støtte raskt på det stadig tilbakevendende problemet at musikk ikke oppstår eller nytes i et vakuum, og at det er vanskelig å skille musikken fra den sosiale sammenhengen.

Dette er særlig problematisk når fokus er på musikken i seg selv som årsak til nevrokjemiske effekt i hjernen.

Forskerne er likevel klare på det overliggende potensiale i musikk.

– Selv om bevisene ofte er svake eller indirekte, og de ulike studiene lider under viktige begrensninger, gir det gjennomgåtte materialet støtte til påstanden om at nevrokjemiske forandringer i hjernen tyder på at musikk har innflytelse på helse, skriver forskerne i rapporten.

Hjernen følger rytmen

De kanadiske forskerne går gjennom flere områder der musikk har positiv innflytelse på helsa. Musikkens påvirkning på stress og angst er området med de mest håndfaste resultatene.

Stress er kort og klinisk fortalt kroppens reaksjon på ubalanse - en symfoni av kroppslige aktiviteter som samspiller for å sette kroppen i beredskapsmodus. Hjertet pumper mengder med blod til musklene og pulsen øker, og lungene girer opp flere hakk for å få tilstrekkelig med oksygen til hjernen.

Samtidig fortrenger kroppen de funksjonene som blir uviktige under en krise. Stegene kroppen tar er livsviktig i krisesituasjoner, men blir de kroniske er de direkte skadelige.

Å lytte til musikk med lavt tempo og toneleie reduserer stress og angst hos pasienter som gjennomgår større medisinske inngrep, pasienter til tannbehandling og pasienter med hjertesykdom, men også friske personer, i følge undersøkelsen.

Flere studier viser at stimulerende musikk øker hjerterytmen, mens rolig musikk senker den – selv hos spedbarn. Disse effektene er i stor grad styrt av tempoet i musikken: Treg musikk og musikalske pauser er knyttet til en senkning i hjerterytme, åndedrett og blodtrykk, mens rask musikk øker disse parameterne.

En av studiene viser at hjernens nevroner fyres av i samme tempo som tempoet i musikken. Enkle musikalske verdier som rytme, kan derfor påvirke sentrale funksjoner som hjerterytme og åndedrett, og til og med mer avanserte funksjoner som å styre oppmerksomhet.

I flere av studiene fant de kanadiske forskerne at nivåene av stresshormonet kortisol ble senket betraktelig når forsøkspersonene lyttet på musikk.

Etterligner naturen

En delforklaring på dette er at hjernebarken tolker musikk som signaler knyttet til overlevelse, for så å sette i gang tilsvarende fysiologiske reaksjoner.

For eksempel etterlikner stimulerende musikk varsellyder i naturen – eksempelvis høye plutselige lyder i rask repetisjon.

I den andre enden etterlikner avslappende musikk beroligende naturlige lyder som morslyder, purring og kvitter.


De kjemiske reaksjonene i hjernen ved musikklytting var fokus i undersøkelsen. (Foto: Colourbox)

Forskerne konkluderer med at musikk kan bidra til å redusere stress, beskytte mot sykdom og håndtere smerte. Musikk, skriver de, setter i gang prosesser i hjernebarken som, i tur, regulerer puls, blodtrykk, kroppstemperatur og muskelspenninger.

Men det er ikke bare behandling av negative effekter musikken kan bidra til. Flere studier tyder på at lytting til musikk kan gi belønning i seg selv.

Musikk gir belønning

Musikk spiller sammen med vårt belønningssystem for å øke velværet. De kjemiske reaksjonene i kroppen som fremkaller følelser av glede står i sammenheng med hvordan vi forholder oss til hverandre.

Musikk blir ofte koblet til dette systemet fordi den kan fremkalle intense følelser av velvære eller eufori. Men musikk har ingen klare sammenhenger med overlevelse som for eksempel mat eller sex har.

Musikk har heller ikke de vanedannende egenskapene som er knyttet til rusmidler. Likevel bruker folk flest store mengder tid på å lytte til musikk og mange regner det som en av de mer givende aktivitetene de kan gjøre i livet.

Forskerne peker i sin rapport på flere studier som tyder på at musikk stimulerer de samme belønningssystemene som andre forsterkende stimulatorer. Flere av studiene viser at belønninghormonet dopamin frigjøres når man lytter på musikk. Men hvorfor dette skjer er fortsatt uklart.

Et annet, eldre forsøk, har gått den andre veien og observert at gåsehudfølelsen man kan få av musikk forsvinner hvis man blokkerer såkalte endogene opioide peptider i kroppen.

Opioide peptider er stoffer som også er viktige for kroppens belønningssystem, og spiller en viktig rolle i blant annet reaksjonen på stress og smerte, motivasjon og følelser. Forskerne mener det kan være en sammenheng mellom disse peptidene og musikalsk belønning.

Kjærlighetshormoner

Opioide peptider er også et viktig komponent i sosiale forbindelser. En teori, omtalt i metastudien, foreslår at peptidene er limet som binder individer sammen.

Mens andre stoffer er viktige for etableringen av sosiale bånd, bidrar endogene opiodier til følelsen av sosial avhengighet som er viktig for å opprettholde langvarige forhold.

Sosiale forhold spiller en viktig rolle for helsa vår.

Synkroniserte aktiviteter som musikk og dans bidrar til følelser av samhold og sosial tilknytning.

Mange aktiviteter, både for mennesker og dyr, er rytmiske; for eksempel gange, snakking, klapping og vugging av barn. Når rytmiske aktiviteter blir foretatt i store grupper har vi en tendens til å bli synkronisert.

Det er først og fremst hormonet oxytocin forskerne tror ligger bak de sosiale effektene av musikk. Oxytocin blir gjerne kalt «kjærlighetshormonet» for sin viktige evne i dannelsen av sosiale bånd.

Problemet med forskning på oxytosin er at det foreløbig ikke går an å måle det direkte i hjernen. I stedet har undersøkelser av sammenhengen mellom musikk og oxytocin vært nødt til å måle dette gjennom blodet til forsøkspersonene, og forskerne er usikre på om dette er et riktig mål på hjernens utskilling av stoffet.

Trommesirkler mot aldring

Interessant nok viser seks av undersøkelsene i metastudien at sosial deltakelse i musikk – trommesirkler og kor – har meget positive effekter på immunforsvaret til deltakerne.

Tre av forsøkene tok for seg trommesirkler, en musikkform som er valgt fordi det tillater kreativ utfoldelse uten behovet for musikalsk trening. Trommesirklene motvirker svekkelser i immunforsvaret forårsaket av aldring og stress.

De tre andre studiene tok for seg deltakelse i kor og viste en markant økning i antistoffer, kroppens første forsvarslinje mot virus og infeksjoner.

Disse forsøkene støtter at sosial kontakt er positivt for helsen, og viser også hvordan musikk indirekte kan bidra til mer kontakt og en større følelse av samhold for mennesker.

Kan erstatte medisiner

Det er først og fremst musikkens natur som gjør den interessant i medisinske øyemed, i følge forskerne. Musikkbasert behandling krever ingen inngrep, har minimalt med, eller ingen bivirkninger, er billige og helt naturlige.

De trekker frem medisinen som er vanlig å bruke for angst før operasjoner, benzodiazepin, som et eksempel på hva musikk kan erstatte i fremtiden. Disse medisinene er effektive, men har kraftige bivirkninger.

Forskerne konkluderer med at bevisene for at musikk har en positiv effekt når det gjelder motivasjon, nytelse, stress, immunforsvar og sosiale forbindelser, med flere, er stadig økende.

Det er dog et gjennomgangstema i metastudien at selv om resultatene er lovende, kreves mer forskning for å bekrefte den endelige dommen over musikk som helsebringende.

Referanse:

Mona Lisa Chanda, Daniel J. Levitin: The neurochemistry of musicTrends in Cognitive Sciences - 1 April 2013 (Vol. 17, Issue 4, pp. 179-193)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Musikkens kjemi

Sentrale kjemiske komponenter:

Kortisol:

  • Er med på å regulere metabolisme, imunnsystemet, hjertet og vekst.
  • Produseres i binyrebarken
  • Regulert av sentralnervesystemet som er følsomt for tilbakekobling fra kortisol.

 Dopamin:

  • Et hormon og nevrotransmitter med utbredelse i sentralnervesystemet
  • Distribueres til en rekke områder i hjernen
  • Er avgjørende for bevegelse og motivasjon
  • Er også koblet til hukommelse, oppmerksomhet og læring
  • Parkinsons sykdom er et resultat av mangel på dopamin i hjernen

 Opioide peptider:

  • Et peptid som binder seg til opioidreseproter i kroppen
  • Opioidreseptorene spiller en viktig rolle i smertelindring og bedøvelse
  • Endorfiner et eksempel på opioide peptider

 Oxytocin:

  • Et hormon som produseres i hypothalamusen i hjernen
  • Virker i hjernen og resten av kroppen
  • Er viktig for å bygge bånd mellom mor og barn rett etter fødselen
  • Er også assosiert med kjærlighet og sosiale interaksjoner

 Kilde: Wikipedia

Emneord