Annonse
Lykkefølelse er en flyktig størrelse. En ny matematisk formel kan spå når lykken kommer og går – når du deltar i et spill. (Foto: Microstock)

Matematisk formel forutsier lykkefølelser

Forskere har skapt en formel som spår om utviklingen i et spill vil gjøre deg glad på et bestemt tidspunkt.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vil du være lykkeligere om tyve sekunder?

Det kan godt være du selv har problemer med å svare på det spørsmålet. Det er imidlertid ikke noe problem for en ny matematisk formel. I hvert fall hvis du deltar i et spill hvor du kan tape eller vinne penger.

Den nye ligningen baserer seg på tap og gevinster, samt de forventningene spilleren har.

Særlig forventningens effekt overrasket Robb Rutledge og kollegene hans fra University College London og Max Planck University College.

– Vi visste at det å vinne ville påvirke lykken. Men vi ble overrasket over at forventningen om gevinst var så viktig, sier Rutledge i en pressemelding.

Spilte pengespill med hjerneskanner på

For å finne frem til formelen gjennomførte forskerne to forsøk. Det første for å skape formelen, det neste for å teste om den holdt vann.

I det første forsøket deltok 26 personer. De deltok i et spill hvor valgene førte til at de enten vant eller tapte penger. Underveis ble de flere ganger bedt om å besvare spørsmålet: «Hvor lykkelig er du akkurat nå?».

Samtidig ble hjerneaktiviteten deres observert via en hjerneskanner – en såkalt fMRI-skanner.

Dermed kunne forskerne skape en ligning hvor lykke ble relatert til belønninger og forventninger.

Testet formelen via spillapp

Siden forskerne ville teste ligningen på flere personer, utviklet de en app for smarttelefoner: The Great Brain Experiment. 18 420 personer spilte What makes me happy? Underveis ble de spurt om hvor lykkelige de var og hvilke forventninger de hadde.

En matematisk formel kan spå om du snart vil bli lykkeligere. • CR er en sikker gevinst (Chosen Rewards). • EV er den forventede verdien på å spille (Expected Values) • RPE er forskjellen mellom den forventede og forutsett gevinsten. • t er forsøksnummer • w0 er en konstant • 0 ≤ γ ≤ en er en faktor som gir nyere opplevelser større verdi enn eldre. (Foto: (Ill: Robb Rutledge m.fl.))

Til forskernes overraskelse kunne de spå hva spillerne ville svare på lykkespørsmålene, selv om de bare vant poeng og ikke penger.

– Man sier ofte at du blir mer fornøyd hvis forventningene dine på forhånd er lave. Det er en viss sannhet i det. Lavere forventninger har en positiv innvirkning på lykken.

– Men forventningene kan også påvirke lykkenivået allerede før vi kjenner resultatet av beslutningene våre. Hvis du har planer om å møte en venn på yndlingsrestauranten din, kan de positive forventningene øke lykken fra det øyeblikket du inngår avtalen.

– Den nye ligningen tar høyde for ulike effekter av forventninger og gjør det mulig å forutsi lykke på bakgrunn av kombinasjonen av mange begivenheter, sier Robb Rutledge.

Forventningens glede den største

Den matematiske formelen passer godt med mye annen lykkeforskning. Det forteller Bent Greve, som er professor ved Institutt for samfunn og globalisering ved Roskilde Universitet, hvor han forsker på lykke.

– Ofte er forventningens glede den største. Det er som barn før en fødselsdag eller julaften. Ofte er forventningen til gavene større enn gleden når de har fått dem.

– Du kan også sammenligne det med å spille lotto. Der er forventningen til en gevinst ofte større enn selve gevinsten. Mange lottospillere vet at de ikke kan tjene noe på spillet. Men de spiller for å få forventningen til en enorm gevinst.

– Hvis man faktisk vinner, blir man veldig glad – men bare i en kort periode. Etter en stund finner de fleste ut at pengene ikke gjør dem mer lykkelige, og da fortsetter de å gå på jobben for å ha noe å stå opp til, forteller Greve.

Kan ikke spå alle typer lykke

Den nye lykkeformelen er basert på eksperimenter i klart avgrensede situasjoner, nemlig spill. Den virker derfor i lignende situasjoner.

– Du kan ikke sette virkelig lykke på en matematisk formel, sier Greve.

Han tror ikke formelen kan brukes til å gjøre oss lykkeligere. Man kunne forestille seg at det var mulig å skape positive forventninger for oss selv, slik at vi hele tiden er lykkelige. For eksempel ved å love seg selv en veldig god middag en gang i måneden.

– Gjør man det først til en vane, så vil det ikke virke. De første gangene bedrifter gir de ansatte en julegave, kan det skape en forventningens glede. Men når de har fått en gave i år etter år, har de ikke den samme gleden lenger. Da har de vent seg til det, sier Greve.

 

Referanse:

Robb B. Rutledge mfl.: A computational and neural model of momentary subjective well-beingPNAS, 2014, doi: 10.1073/pnas.1407535111. .

 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

 

Powered by Labrador CMS