John Forbes Nash (til venstre) fotografert i Einsteinhaus i Caputh i Tyskland, som var Albert Einsteins sommerhus. Til høyre: Louis Nirenberg. (Foto: Peter Badge/Typos1, <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/deed.no" target="_blank">Creative Commons</a> og NYU Photo Bureau: Hollenshead)
John Forbes Nash (til venstre) fotografert i Einsteinhaus i Caputh i Tyskland, som var Albert Einsteins sommerhus. Til høyre: Louis Nirenberg. (Foto: Peter Badge/Typos1, Creative Commons og NYU Photo Bureau: Hollenshead)

Abelprisen 2015 til John F. Nash og Louis Nirenberg

Får prisen for arbeid med krumme flater og ligninger som kan beskrive samspill i naturen.

Publisert

Abelprisen

Abelprisen blir utdelt for framifrå vitskapeleg arbeid i matematikk.

Prisen er oppkalt etter den norske matematikaren Niels Henrik Abel (1802-1829) og vart oppretta av Stortinget i samband med 200-års jubileet for Abels fødsel.

Prisen blir utdelt av ein komité innstilt av Det Norske Vitenskaps-Akademi. Den er i år på 6 millioner kroner.

Prisvinnerne har klart å kombinere de vidt forskjellige fagfeltene geometri og matematisk analyse, slik at de kan dra nytte av hverandre.

Eller, som priskomiteen uttrykker det: Nash og Nirenberg får prisen «for slående og fruktbare bidrag til teorien for ikke-lineære partielle differensialligninger og deres anvendelser i geometrisk analyse».

Differensialligninger kan brukes til å beskrive variasjoner ute i naturen. Meteorologer kan for eksempel bruke dem for å beskrive hvordan lufttrykket varierer med tid og sted.

Nirenberg og Nash har brukt differensialligninger til noe mer abstrakt: å beskrive geometriske former.

Karttegnerens dilemma

Allerede på slutten av 1940-tallet søkte Nirenberg svar på spørsmålet: Går det an å krumme en flate uten at avstander på overflaten blir fordreid?

At det virker umulig, vet enhver karttegner. Når den krumme jordkloden skal flates ut til et kart, blir enten avstander eller vinkler feil. Den andre veien oppstår samme problem.

Nirenberg fant en løsning. Den er dessverre uten praktisk verdi for karttegneren. Flatene som beskrives, er abstrakte kuleflater som ikke finnes i virkeligheten, en bestemt type av det som kalles en riemannsk flate.

Utvidet perspektivet

Desto viktigere er det at løsningen tok i bruk differensialligninger og utviklet dette viktige matematiske redskapet videre, ifølge en artikkel skrevet av forfatteren Alexander Bellos på oppdrag fra Det Norske Videnskaps-Akademi.

John Nash utvidet perspektivet til alle typer riemannske flater. Han løste også antatt uløselige differensialligninger og viste at du noen ganger må ta i bruk flere enn rommets tre dimensjoner for å forme flatene til konkrete geometriske figurer.

Geometrien til Nash og Nirenberg visualisert: Først i 2012 var datamaskinene kraftige nok til at forskere i Projet Hévéa kunne klare å visualisere hvordan en flate kan krummes uten at flatemålene fordreies. (Foto: Bilde: Projet Hévéa, <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/fr/">Creative Commons</a>.))
Geometrien til Nash og Nirenberg visualisert: Først i 2012 var datamaskinene kraftige nok til at forskere i Projet Hévéa kunne klare å visualisere hvordan en flate kan krummes uten at flatemålene fordreies. (Foto: Bilde: Projet Hévéa, Creative Commons.))

A Beautiful Mind

Nash fikk også Nobelprisen i økonomi i 1994 for sine spillteorier. Disse teoriene kan brukes til å analysere alt fra krig og våpenkappløp til økonomiske kriser.

Det er arbeidet med disse teoriene som skildres i filmen A Beautiful Mind, trolig fordi disse teoriene er lettere å dramatisere. Arbeidet han nå får Abelprisen for, regnes likevel av matematikere for å være mye viktigere og dypere.

Filmen skildrer også hans mentale lidelse, schizofrenien som utviklet seg til forfølgelsesvanvidd mot slutten av 1950-tallet. Gradvis ble disse problemene mindre utover 1990-tallet.

Kjente hverandre, men samarbeidet ikke direkte

Både Nash og Nirenberg levde i New York på midten av 1950-tallet. De påvirket hverandre faglig, men samarbeidet aldri direkte, ifølge Bellos.

Nirenberg har sagt dette om Nash i 2002: «Han har en bemerkelsesverdig hjerne. Han tenkte på ting på andre måter enn andre mennesker».

Nirenberg fortsatte å levere faglige gjennombrudd i sine arbeider helt til han kom i 70-årene. 

Utadvendt og bereist

Louis Nirenberg har en annen personlighet enn Nash, utadvendt og et typisk samarbeidsmenneske. Over 90 prosent av fagartiklene hans er skrevet sammen med kolleger, men altså ingen sammen med John Nash.

Han har reist mye og har også arbeidet på universiteter i Sveits og Tyskland. Nirenberg var til stede på den første felles matematikkonferansen i Novosibirsk mellom USA og Sovjetunionen i 1959.

Han var også en av de første amerikanske matematikerne som besøkte Kina på 1970-tallet.

Stor familie

– Ett av de største underne med matematikk er at du kan dra et sted i verden, og du møter andre matematikere som en stor familie. Denne store familien er en vidunderlig glede, sa han for eksempel da han besøkte Italia for første gang i 1954.

Nirenberg er populær som underviser og foredragsholder i mange land.

– Det jeg prøver å få fram for folk som ikke vet noe om matematikk, er hvor moro det er, har han sagt.

Lenke:

Abelprisens nettsted