Prisvinnerne har klart å kombinere de vidt forskjellige fagfeltene geometri og matematisk analyse, slik at de kan dra nytte av hverandre.

Eller, som priskomiteen uttrykker det: Nash og Nirenberg får prisen «for slående og fruktbare bidrag til teorien for ikke-lineære partielle differensialligninger og deres anvendelser i geometrisk analyse».

• Les mer om hvorfor de får prisen: John Nash og den flate smultringen

Differensialligninger kan brukes til å beskrive variasjoner ute i naturen. Meteorologer kan for eksempel bruke dem for å beskrive hvordan lufttrykket varierer med tid og sted.

Nirenberg og Nash har brukt differensialligninger til noe mer abstrakt: å beskrive geometriske former.

Karttegnerens dilemma

Allerede på slutten av 1940-tallet søkte Nirenberg svar på spørsmålet: Går det an å krumme en flate uten at avstander på overflaten blir fordreid?

At det virker umulig, vet enhver karttegner. Når den krumme jordkloden skal flates ut til et kart, blir enten avstander eller vinkler feil. Den andre veien oppstår samme problem.

Nirenberg fant en løsning. Den er dessverre uten praktisk verdi for karttegneren. Flatene som beskrives, er abstrakte kuleflater som ikke finnes i virkeligheten, en bestemt type av det som kalles en riemannsk flate.

Utvidet perspektivet

Desto viktigere er det at løsningen tok i bruk differensialligninger og utviklet dette viktige matematiske redskapet videre, ifølge en artikkel skrevet av forfatteren Alexander Bellos på oppdrag fra Det Norske Videnskaps-Akademi.

John Nash utvidet perspektivet til alle typer riemannske flater. Han løste også antatt uløselige differensialligninger og viste at du noen ganger må ta i bruk flere enn rommets tre dimensjoner for å forme flatene til konkrete geometriske figurer.

A Beautiful Mind

Nash fikk også Nobelprisen i økonomi i 1994 for sine spillteorier. Disse teoriene kan brukes til å analysere alt fra krig og våpenkappløp til økonomiske kriser.

Det er arbeidet med disse teoriene som skildres i filmen A Beautiful Mind, trolig fordi disse teoriene er lettere å dramatisere. Arbeidet han nå får Abelprisen for, regnes likevel av matematikere for å være mye viktigere og dypere.

Filmen skildrer også hans mentale lidelse, schizofrenien som utviklet seg til forfølgelsesvanvidd mot slutten av 1950-tallet. Gradvis ble disse problemene mindre utover 1990-tallet.

Kjente hverandre, men samarbeidet ikke direkte

Både Nash og Nirenberg levde i New York på midten av 1950-tallet. De påvirket hverandre faglig, men samarbeidet aldri direkte, ifølge Bellos.

Nirenberg har sagt dette om Nash i 2002: «Han har en bemerkelsesverdig hjerne. Han tenkte på ting på andre måter enn andre mennesker».

Nirenberg fortsatte å levere faglige gjennombrudd i sine arbeider helt til han kom i 70-årene. 

Utadvendt og bereist

Louis Nirenberg har en annen personlighet enn Nash, utadvendt og et typisk samarbeidsmenneske. Over 90 prosent av fagartiklene hans er skrevet sammen med kolleger, men altså ingen sammen med John Nash.

Han har reist mye og har også arbeidet på universiteter i Sveits og Tyskland. Nirenberg var til stede på den første felles matematikkonferansen i Novosibirsk mellom USA og Sovjetunionen i 1959.

Han var også en av de første amerikanske matematikerne som besøkte Kina på 1970-tallet.

Stor familie

– Ett av de største underne med matematikk er at du kan dra et sted i verden, og du møter andre matematikere som en stor familie. Denne store familien er en vidunderlig glede, sa han for eksempel da han besøkte Italia for første gang i 1954.

Nirenberg er populær som underviser og foredragsholder i mange land.

– Det jeg prøver å få fram for folk som ikke vet noe om matematikk, er hvor moro det er, har han sagt.

Lenke:

Abelprisens nettsted