Vi får evnen til å beregne sannsynlighet svært tidlig. (Illustrasjonsfoto: Max Bukovski, Shutterstock, NTB scanpix)
Vi får evnen til å beregne sannsynlighet svært tidlig. (Illustrasjonsfoto: Max Bukovski, Shutterstock, NTB scanpix)

Babyer kan regne på sannsynlighet

Babyer er overraskende gode til å bruke informasjonen rundt seg til å beregne sannsynlighet, viser ny studie.

Publisert

Vi bruker sannsynlighet hver eneste dag når vi tar valg og planlegger. Ved å estimere hvilke utfall som mest sannsynlig vil skje, så blir vi bedre til å analysere risiko og fordeler ved valgene våre. Men når starter denne sannsynlighetsregningen hos oss mennesker?

En ny studie, gjort av forskere ved Max Planck instituttet (MPI CBS) i Leipzig og Universitetet i Uppsala i Sverige, viser at selv seks måneder gamle babyer kan estimere sannsynlighet. 

Studien er publisert i tidsskriftet Child Development.

– Vi antar at fra tidlig av i livet så presenterer hjernen vår oss for statistikk vi ser rundt oss. I løpet av de første seks månedene vil babyer kunne ta til seg informasjon om hvilke hendelser som følger hverandre, eller hvor sannsynlig en hendelse er sammenliknet med en annen. Dette sier Ezgi Kayhan, nevrobiolog ved MPI CBS, og lederen for studien.

Reagerte på det usannsynlige utfallet

I studien ble 75 babyer på seks, tolv og atten måneder vist animerte filmklipp. De korte videoene viste en maskin som var fylt med en del blå og noen gule baller. I neste sekvens ble ballene sortert til hver sin kurv – blå baller i den ene, gule i den andre.  Det var et absolutt større flertall blå baller, så sannsynligheten for at maskinen valgte en gul ball var nesten 625 ganger mindre sannsynlig.

Ettersom babyer uansett har en tendens til å bare stirre, og ikke har noe særlig form for kommunikasjon, så måles oppmerksomheten deres med hvor lenge de stirrer på noe. Oppmerksomheten ble derfor målt tre sekunder etter at ballene ble lagt i en kurv.

Forskerne oppdaget at babyene stirret lengst på kurven med gule baller – det usannsynlige valget.

– Dette kan kanskje skyldes overraskelsen av at den besto av den «sjeldne» gule ballen, forteller Kayhan.

For å forsikre seg om at babyene ikke bare foretrakk den gule fargen, så ble det også testet med grønne og røde baller. Men babyenes preferanse endret seg etter hvilken farge som var i flertall. Når det var et jevnere antall blå og gule baller, hvor blå var ni ganger mer sannsynlig for å bli valgt, så ville babyene fokusere mer på de blå ballene.

– Dette utfallet var veldig overraskende, legger Kayhan til. – En forklaring til hvorfor dette skjedde er at når raten mellom ballene er like, så bli informasjonen enda mer kompleks. Derfor ville spedbarnene heller fokusere oppmerksomheten deres på den ballen som føltes mer vanlig for dem.

Kayhan forteller at tidligere studier har vist at babyer gjerne foretrekker å fokusere på objekter som virker kjente når de tar til seg en del informasjon.

Kayhan og gruppen hennes er ikke de første til å finne ut om spedbarn greier å forstå sannsynlighet. Men de er de første til å finne ut at nivået av sannsynlighetsinformasjonen også spiller en rolle.  

Lignende forsøk er blitt gjort før

Tidligere har forskere vist at babyer har en forståelse for elementær matematikk. Babyer ble i den studien svært overrasket da de ble vist en boks med to dukker i, men bare fant én da de åpnet boksen senere.

Flere studier har også sett på om spedbarn er i stand til å vurdere sannsynlighet. I 2008 kom det ut en studie ledet av Luca Bonatti fra universitetet i Nantes i Frankrike. Han fortalte i et intervju til tidsskriftet Nature at de fleste forskerne ikke hadde noen tro på feltet ettersom sannsynlighet virket for komplisert for spedbarn. Men resultatene fra studien hans viste noe helt annet.

Forsøket var ganske likt satt opp som Kayhan sitt forsøk; babyer ble vist en boks som inneholdt røde eller hvite ping-pong baller. En av forskerne ristet boksen for så å trekke ut fem baller – fire røde og én hvit. Hvis boksen inneholdt flere hvite baller en røde, så ville spedbarna stirre lengre på boksen enn om den inneholdt flere røde enn hvite baller.

Altså, som i forsøket til Kayhan, spedbarna reagerte rett og slett mer på de uventede utfallene enn de som var forventet.

– Det vi har greid å bevise her er at opprinnelsen av menneskers kognitive egenskaper er langt mer rasjonelle enn hva som har blitt foreslått tidligere, sier Bonatti. Han fortsetter:

– Dette åpner opp for et helt nytt sett med utforskning.

Referanse:

Ezgi Kayhan m.fl: Infants distinguish between two events based on their relative likelihood. Child decelopment. DOI: 10.1111/cdev.12970. November 2017. Sammendrag