(Illustrasjonsbilde: Microstock)
(Illustrasjonsbilde: Microstock)

Griser som spiste fett ble mer sosiale og mindre aggressive

Fett i maten gjør oss mer sosiale og mindre aggressive, ifølge ny dansk forskning på griser. Det er noe vi bør ta til etterretning når vi gir råd om kosthold, mener forskere.

Publisert

Mange forbinder nok ordene fett og kolesterol med overvekt, hjerte/kar-sykdommer og usunn livsstil, men i den siste tiden har forskere argumentert for at selv ikke det beryktede mettede fettet er så ille.

Nå viser en ny dansk studie at fett og kolesterol i maten kan gjøre griser mer sosiale, mindre aggressive og mindre redde. Det er en atferd som forbundet med bedre helse, mener forskerne bak undersøkelsen.

– Undersøkelsen er utført på griser, men sammenhengen gjelder sannsynligvis for mennesker. Fysiologien til griser er svært lik vår. Det vi nå skal finne ut, er hvor mye fett vi skal spise før det er optimalt for vår fysiske og psykiske helse, sier Annika Maria Juul Haagensen, som er hovedfatter på studien og som nettopp har fullført sin doktorgrad ved Institut for Veterinær Sygdomsbiologi ved Københavns Universitet.

Tidligere undersøkelser støtter dette resultatet, konstaterer Lotte Lauritzen, førsteamanuensis ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet.

– Andre undersøkelser av aper og gnagere støtter det forskerne finner her. Samtidig vet vi at hjernecellene våre trenger fett for å skape nye forbindelser og fungere optimalt. For lite omega 3 påvirker for eksempel serotonin-systemet, som er med på å regulere humøret vårt. Det kan føre til depresjon og angst, sier Lauritzen.

Hun har ikke vært med på den nye studien, men forsker selv på de enkelte fettstoffenes betydning for kropp og atferd.

Sukker øker ikke aggressiv atferd

I undersøkelsen så forskerne på hvordan 24 griser endret atferden alt etter hvilket kosthold de fikk. De ble observert fra de var 8 uker til de var 21 uker gamle.

  • Den første gruppen fikk sin vanlige hverdagskost med en energifordeling på 6,8 prosent fra fett, 74,6 prosent fra karbohydrater og 18,2 prosent fra proteiner.
  • Den andre gruppen fikk den samme kosten, men tilsatt sukrose (vanlig sukker). Hver gris fikk mellom 79 og 112 gram sukrose per dag. Sukker består av forfinede karbohydrater, som gjør at kroppen tar opp energien derfra raskere.
  • Den tredje gruppen fikk 42 prosent av energien fra fett, 46 prosent fra karbohydrater og 12 prosent fra proteiner.

Underveis tok forskerne blodprøver fra grisene og så på antall skrammer og skader grisene hadde på huden. Samtidig observerte de grisenes atferd overfor hverandre og hvor nysgjerrige de var.

Resultatet viste at det ikke var noen tydelig endring i atferd mellom den første gruppen og andre gruppen. Den tredje gruppen viste imidlertid mer positiv sosial atferd og mindre fryktrelatert atferd.

Fett og kolesterol kan være med på å påvirke atferden vår positivt, viser ny undersøkelse. Men hvor mye fett som er optimalt for oss mennesker, vet forskerne fortsatt ikke. (Foto: Microstock)
Fett og kolesterol kan være med på å påvirke atferden vår positivt, viser ny undersøkelse. Men hvor mye fett som er optimalt for oss mennesker, vet forskerne fortsatt ikke. (Foto: Microstock)

Fettstoff hjelper hjernen

Det er ikke bare omega 3-fettsyrer som påvirker utskillelsen av signalstoffet serotonin i hjernen. Et generelt inntak av kolesterolholdig mat er forbundet med et økt utskillelse av signalstoffet serotonin, viser annen forskning, og det var akkurat den typen mat grisene fikk i forsøket, konstaterer Haagensen.

– Det er flere mulige forklaringer på resultatene. Fettet og kolesterolen kan ha økt utskillelsen av serotonin. Det påvirker aggressivitet, depresjon og angst, sier Haagensen.

– Samtidig viser en studie at kolesterol øker gjennomtrengeligheten mellom hjerneceller og blod. Det vil si at det øker overføringen av næringsstoffer fra blodet til cellene.

Den sunne mengden fett

Selv om forskerne testet tre typer kost på grisene – kan de ikke si hvor mye fett som er tilstrekkelig, mener Lotte Lauritzen.

– Det krever flere undersøkelser. Dessuten er det forskjell på griser og mennesker. Så det må utføres flere undersøkelser, og undersøkelser på mennesker, sier Lauritzen.

– Så selv om reaksjonene til griser og mennesker vil være nokså like når de får for lite fett, så vil mennesker sannsynligvis trenge en annen mengde av næringsstoffer før vi får en optimal trivsel.

Aggressivitet er en smart reaksjon

Den mer aggressive atferden kan godt skyldes et medfødt instinkt og en naturlig kroppslig reaksjon, konstaterer Lauritzen.

– Gjennom evolusjonshistorien har vi måttet kjempe for å få nok næringsstoffer. Så det er naturlig at kroppen vår reagerer med aggresjon når vi får for lite mat. Det skal sikre at vi får nok av de livsviktige næringsstoffene, sier Lauritzen.

Fakta:

Serotonin produseres i visse områder av hjernen, i tynntarmsceller, i blodplater og i såkalte mastceller.

I hjernen fungerer serotonin som signalstoff mellom bestemte nerveceller og cellenettverk. Det er blant annet denne funksjonen som påvirkes av legemidler mot depresjon.

Kilde: Den Store Danske

Fakta:

En liten undersøkelse fra 1998, basert på 20 personer og utgitt i British Journal of Nutrition, finner samme resultat som den nye danske undersøkelsen.

Her fikk halvparten en fettfattig kost over en rekke uker, der bare 25 prosent av energien kom fra fett. Resten fikk 40 prosent av energien fra fett. Deretter svarte begge grupper på et spørreskjema.

– Den gamle undersøkelsen støtter det danske resultatet, men den er utført på relativt få forsøkspersoner, så den kan ikke stå alene. Men den er med på å tegne av et bilde av at fettinnholdet i maten vår betyr noe for vår fysiske og psykiske helse, sier Lotte Lauritzen.

Kilde: Førsteamanuensis Lotte Lauritzen

Referanse:

High Fat, Low Carbohydrate Diet Limit Fear and Aggression in Göttingen Minipigs. DOI: 10.1371/journal.pone.0093821

 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.