Ensformig diett gir færre kalorier

Jo mindre du varierer maten, jo færre kalorier får du i deg. Men ikke kast rådet om å spise variert i søppelbøtta av den grunn.

Publisert

Kjenner du følelsen av å gå langs hyllene i butikken og ikke orke tanken på noen av de rettene du vanligvis spiser til middag?

Nå er den følelsen vitenskapelig bevist.

En studie fra University of Buffalo i Canada har vist at folk – det være seg normalvektige eller overvektige – spiser mindre av en matvare dersom de må spise den ofte.

Forskerne mener dette kan være et viktig funn i kampen mot den økende overvekten i vestlige land.

(Foto: Istockphoto)
(Foto: Istockphoto)

Daglig mac’n’cheese gir lavere kaloriinntak

32 kvinner, hvorav halvparten var overvektige med en kroppsmasseindeks på over 30, deltok i studien. Målet var å se hvordan deltagerne reagerte på gjentatte mac’n’cheese-måltider. Mac’n’cheese er ganske enkelt makaroni med ost, en klassisk, amerikansk middagsrett.

Deltagerne ble delt inn tilfeldig i to grupper: den ukentlige gruppen deltok i eksperimenter ukentlig i fem uker, mens den daglige gruppen gjorde de samme eksperimentene daglig i fem dager.

Hvert eksperiment varte i 28 minutter, og bestod av å fullføre flere forskjellige oppgaver. For hver fullførte oppgave, fikk deltagerne en belønning bestående av en 125-kaloriers porsjon av mac’n’cheese. Deltagerne kunne selv velge hvor mange oppgaver de ville fullføre, og dermed hvor mye de spiste.

Resultatene viser at mens ukentlige forsøk økte det totale kaloriinntaket med cirka 30 kalorier per dag, så senket de daglige forsøkene inntaket med rundt 100 kalorier om dagen.

Jo oftere du spiser mac’n’cheese, jo mindre vil du altså ha av det, skriver forskerne.

– Ikke veldig overraskende

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

– Dette er jo en interessant studie, men det er kanskje ikke så veldig overraskende at vi spiser mer når maten er mer variert, sier Nina Veflen Olsen.

Olsen forsker på forbrukere og mat ved forskningsinstituttet Nofima Mat, og tror de fleste kan kjenne seg igjen i resultatene fra den canadiske studien.

– Tenk deg selv: Dersom du spiser rester av gårsdagens middag, er maten kanskje ikke like interessant som dagen før. Varer maten lenge nok til at du spiser restemat på dag to også, blir den enda mindre interessant, sier hun.

Salt sjokolade følger samme tankegang

Olsen har tidligere forsket på et annet beslektet konsept i kostholdet vårt, nemlig sensorisk metthet.

– Det finnes noen matvarer der du blir lei av smaken, før du blir fysisk mett av maten. For min del gjelder det for eksempel gazpacho, en type kald suppe fra Spania. Jeg når det punktet der jeg er lei gazpacho lenge før jeg er mett.

Også sjokolade er en matvare man fort blir sensorisk mett av. Men det har en del produsenter nå funnet løsningen på:

– Putter du litt salt i sjokoladen, spiser du mer av den, fordi da er det større variasjon i smaken. Det er derfor sjokolade og en pose potetgull ofte går fortere ned enn bare sjokolade alene. Med salt i sjokoladen spiser de aller fleste mye mer enn de ville gjort ellers, forteller Olsen.

Kanskje noe å huske på før helgen?

Ikke solid bevis for matavhengighetsteorien

Makaronistudien er et ledd i testingen av hvordan tilvenning henger sammen med overvekt. Tilvenning er et psykologisk konsept som sier at gjentatt bruk av det samme stoffet, enten det gjelder narkotika eller mat, vil føre til at man blir vant til det, og at man derfor får en dalende interesse for det.

Med andre ord: jo mer du spiser av noe, jo mindre har du lyst på det.

På bakgrunn av dette konseptet har noen forskere foreslått at en mulig grunn til at noen blir overvektige, og andre ikke, er at de har en høyere terskel for tilvenning. Dermed må de spise mer av en matvare enn andre før de mister interessen for matvaren.

Denne teorien er blitt kalt matavhengighetsteorien, men ser ikke ut til å få sterk støtte av denne studien. De overvektige og de ikke-overvektige deltagerne reagerte nemlig ganske likt på de to forskjellige scenarioene – tilvenningen var omtrent den samme, enten du hadde en kroppsmasseindeks på 25 eller 35.

Hvor går grensen for tilvenning?

Ifølge Olsen kan dette imidlertid ha med utformingen av studien å gjøre.

Nina Veflen Olsen (Foto: Nofima)
Nina Veflen Olsen (Foto: Nofima)

– Det er ingen forskjell i effekten av tilvenning på fete og ikke-fete, men måten de skiller mellom overvektig og ikke i denne studien er litt spesiell. Vanligvis skiller vi mellom undervektige, normalvektige, overvektige og de som lider av fedme, men her har de slått undervektige, normalvektige og overvektige sammen i én gruppe, sier hun.

Det er derfor ikke umulig at et annet mønster hadde vist seg, dersom forskerne for eksempel hadde satt skillet mellom normalvektig og overvektig.

– Dessuten er det relativt få mennesker som har vært med i denne studien. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor grensen går for tilvenning. Det er ingen tilvenning med ukentlige måltider, men daglig inntak av en matvare gir utslag. Hvordan vil det i så fall være dersom man spiste maten to eller tre ganger i uken? Det kan være verdt å se nærmere på, tror Olsen.

– Kaloriinntak og ernæring er to forskjellige ting

Studien, som ble publisert i American Journal of Clinical Nutrition, fikk også følge av en lederartikkel, der to av tidsskriftets redaktører spekulerer i den praktiske verdien av resultatene.

Kanskje er ikke skolekantinenes og helsemyndighetenes råd om et variert kosthold så fornuftig allikevel, men heller en trend som fremmer økt matinntak og en stadig stigende kroppsmasseindeks?

Olsen utelukker ikke at resultatene kan ha praktiske implikasjoner i den retningen:

– Hvis man skal slanke seg, lønner det seg da å velge en veldig kjedelig diett, slik at man spiser mindre? Det kan jo virke sånn, ut ifra denne studien, påpeker hun.

– Det er klart at om målet er å begrense matinntaket, er det lurt å ikke gjøre maten alt for fristende, og ikke lage alt for mange retter. Det er jo et velkjent fenomen at mange av oss har en ”ekstra” dessertmage.

Hun advarer allikevel mot å tro at studien betyr at et ensformig kosthold er universalløsningen:

– Vi snakker om to forskjellige ting her – det ene er kaloriinntak, mens noe ganske annet er ernæring. Dette resultatet gjør det ikke noe mindre viktig å spise variert, for det er den viktigste metoden for å unngå feilernæring, sier Olsen.

Kilde:

L. H. Epstein m.fl.: Long-term habituation to food in obese and nonobese women American Journal of Clinical Nutrition, 2011, vol. 94, side 371-376

N. Avena og M. Gold: Variety and hyperpalatability: are they promoting addictive overeating?, American Journal of Clinical Nutrition, publisert online 29. juni 2011