Hormonet som gjør deg mett

En pille som forteller hjernen din at du er mett kan hjelpe til i kampen mot fedmeepidemien.

Det er ikke like lett for alle å slutte å spise i tide. Men nå hevder forskere at de har funnet hormonet som gjør at du føler deg mett. Dette kan for eksempel hjelpe mennesker til å motstå overspising.

Forsynte seg mindre

12 frivillige testpersoner fikk en injeksjon med hormonet. To timer senere fikk de, sammen med en gruppe som hadde fått en injeksjon med en ikke-aktiv væske, tilgang til et fritt koldtbord.

De som hadde fått en ekte hormoninnsprøyting forsynte seg med en tredjedel mindre mat enn kontrollgruppen fra det bugnende matbordet, og appetitten forble redusert de neste 12 timene.

- Det er dette som stopper deg fra å forsyne deg for tredje gang, sier fedmeforsker Stephen Bloom ved Imperial College London til Nature.

overvekt og fedme

 

Den mest brukte metoden for å beregne kroppsstørrelse og kroppsfett er kroppsmasseindeksen (Body Mass Index - BMI). Den regnes ut som vekten dividert med kvadratet av høyden (BMI­kg/m²).

Klassifikasjon fra WHO
 

WHO har utarbeidet en klassifikasjon av kroppsmasseindeks som først og fremst baserer seg på sammenhengen mellom vekt og død. Normalvekt svarer til BMI mellom 18,5 og 25 kg/m², overvekt mellom 25 og 30 kg/m², og fedme når BMI er større enn 30 kg/m². BMI på mindre enn 18,5 kg/m² klassifiseres som undervekt. Regn ut din BMI her.

Problemet med kroppsmasseindeksen er at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse.

Bukfedme

I tillegg mener man at bukfedme (rundt magen) er en egen risikofaktor for en rekke sykdommer, og det er derfor viktig å ha et eget mål for bukfettet.

Det vanligste målet for bukfedme er omkretsen rundt livet dividert med omkretsen rundt hoften. WHO grensene for bukfedme er 1,0 for menn og 0,85 for kvinner.

 

 
 

Mest appetittreduserende

- Dette er det mest appetittreduserende middelet som noen gang er oppdaget - med god margin, sider Bloom til New Scientist. Hormonnivået går opp når du er stappmett, og forblir høyt i noen timer mellom måltidene.

En mulig behandling med hormonet vil kunne hjelpe mennesker som har gått ned i vekt, men som kjemper mot sultfølelsen, heller enn mennesker som ønsker seg en enkel måte å fjerne kiloene på.

Hormonene kan nemlig bli overskygget av den bevisste avgjørelsen om å spise, som er påvirket av matens smak, og våre forventninger og følelser. Medisiner vil ikke nødvendigvis snu en dårlig livsstil.

Hormoncocktail

De siste tiårene har forskerne oppdaget en hel cocktail av hormoner som styrer hvor mye vi putter i munnen. Teorien er at de hjelper oss med å holde på en passende kroppsvekt.

Det mest kjente av hormonene er leptin, som man tror virker på lang sikt. Dette hormonet forteller kroppen når fettlageret er i ferd med å tømmes, og setter i gang apetitten.

Andre hormoner, som det nyoppdagede apetitthormonet (PYY3-36), fungerer fra måltid til måltid, og kontrollerer når vi føler oss sultne, og dermed også når vi setter i gang og slutter å spise.

Grønnsaker gir mer av hormonet

Celler i magen produserer PYY3-36 når vi fyller den med mat. Forskergruppen fant ut at en dose av hormonet tilsvarende den som blir sendt ut av cellene under et stort måltid, undertrykker appetitten hos mus og mennesker i opptil 12 timer.

Teorien er at hormonet beveger seg til hjernens hypotalamus, hvor det skrur av nerver som utløser spising. Fiberrik mat som grønnsaker, som beveger seg lengre ned i tarmsystemet før de er fordøyd, stimulerer cellene til å produsere mer av hormonet PYY3-36 enn såkalt “fast food”, som hovedsakelig blir fordøyd i magen.

Forskerne tror derfor at man kan få hjernen til å tenke at magen er mett ved å spise visse typer mat, og dermed forhindre overspising.

Til salgs om fire år?

Metthetshormonet fungerer ved siden av sulthormonet ghrelin, som magen sender ut når den er tom. Det påvirker de samme nervene i hypotalamus. Behandling mot fedme vil komme fra reguleringen av disse sentrale hjernesystemene, tror forskerne.

Bloom tror hormonet kan være til salgs som medisin mot fedme i løpet av fire år - om de kliniske testene er vellykkede. Han mener medisinen vil koste det samme som insulin, og bli injisert på den samme måten. Andre forskere vil ha hormonet i pilleform.

Fedme er et økende helseproblem, og en viktig risikofaktor for alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slag, diabetes og forkskjellige kreftformer.

Global fedmeepidemi

- Paradoksalt nok eksisterer dette helseproblemet sammen med underernæring, og en eskalerende global epidemi av overvekt og fedme er i ferd med å ta over mange deler av verden. Dersom man ikke handler raskt, vil millioner lide under en rekke alvorlige helseproblemer, skriver Verdens helseorganisasjon (WHO) på sine nettsider.

I 1995 var det rundt 200 millioner fete voksne i verden, og i tillegg rundt 18 millioner barn under fem år klassifisert som overvektige. I 2000 hadde tallet på fete voksne steget til 300 millioner.

Stikk i strid med den vanlige oppfatningen, er ikke fedmeepidemien forbeholdt industrialiserte samfunn. I utviklingsland er det beregnet at over 115 millioner mennesker lider under fedmerelaterte helseproblemer.

Fetere nordmenn

I Norge har gjennomsnittlig vekt økt fra begynnelsen av 1960-årene. Menn har i gjennomsnitt økt 9,1 kilo (fra 76,9 til 86 kilo), mens kvinner har økt 3,7 kilo (fra 65,8 til 69,5 kilo).

Den gjennomsnittlige kroppsmasseindeksen har også økt; fra 24,8 til 26,6 for menn, og fra 24,7 til 25,1 for kvinner. Men i følge Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, er det grunn til å tro at Norge ligger bedre an med hensyn til overvekt og fedme enn mange andre Europeiske land.

Selv om det er flest menn som er overvektige, er kvinnene oftere fete.

Forskningsresultatene om metthetshormonet er publisert i Nature, 8. august 2002.

Les mer:

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: Om vekt og helse
Forskning: Norsk forening for fedmeforskning
Forening: Landsforeningen for overvektige
 

Powered by Labrador CMS