Epler og honning inneholder mye fruktsukker. Men de største kildene til fruktose i de fleste menneskers kosthold er antagelig brus og snop.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Epler og honning inneholder mye fruktsukker. Men de største kildene til fruktose i de fleste menneskers kosthold er antagelig brus og snop. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Mindre mett av fruktsukker

Når vi spiser, øker følelsen av metthet mens lysten til å spise synker. Men fruktsukker, som folk i mange land bruker stadig mer av, ser ikke ut til å ha særlig mettende virkning.

Publisert

Fruktsukker

Fruktsukker eller fruktose er et karbohydret som finnes i mange typer frukt, i honning og i vanlig bordsukker. Bordsukker (sukrose) inneholder like mengder fruktose og glukose. I USA finner vi dessuten mye fruktose i høyfruktose maissirup, som ofte brukes i stedet for sukker, for eksempel i søte drikker. Fruktose og glukose omsettes ulikt i kroppen. I senere år har forskning pekt mot at mye fruktose kan ha en uheldig virkning på helsa.

Kroppen er utstyrt med et temmelig godt system for regulering av matinntak.

Når det er lenge siden vi har spist, fyrer den opp flere tiltak for å sørge for påfyll: Ulike signalstoffer gjør at sultfølelsen øker og at tanken på mat virker stadig mer forlokkende.

Og når maten endelig kommer, går systemet i revers: Signaler fra magen og tarmene gjør at vi etter hvert føler oss mettere mens suget etter mer mat minker.

Men ikke all mat har samme effekt på dette systemet. Nylig kom en liten studie som peker mot at karbohydratet fruktsukker ikke gir den samme mettheten som sammenlignbare næringsstoffer, for eksempel karbohydratet glukose.

Kan øke behovet for å spise

Bettina Karin Wölnerhanssen fra Universitetssykehuset i Basel og kollegaene hennes hadde huket inn 12 friske unge menn til forsøket. De fikk sprøytet 300 milliliter med enten vann, fruktosevann eller glukosevann ned i magen igjennom en slange.

Kort etter målte forskerne reaksjonene i kroppen på flere ulike måter. De tok blodprøver som viste nivåene av signalstoffer, de stilte spørsmål om hvor mett deltagerne følte seg og de målte aktiviteten i hjernen for å se hvordan hjerneområdene for tilfredshet reagerte.

Etter 15 minutter hadde glukosevannet økt deltagernes følelse av metthet og tilfredshet samtidig som sulten og ønsket om å spise mer var mindre.   

Men for fruktosen var utslagene minimale.

Fruktose ga ikke økte metthetsfølelsen eller senket lyst til å spise mer. Resultatene viste tvert imot at rent vann ga mer metthetsfølelse og mindre behov for å spise mer enn vann tilsatt fruktsukker.

Dette kan faktisk bety at fruktosen kan øke behovet for å spise, mener forskerne.

Bare en liten studie

Wölnerhanssen og kollegaene advarer imidlertid om at dette bare er en liten pilotstudie. Flere forskere må gjøre lignende undersøkelser på flere mennesker før vi kan si noe sikkert om saken. Dessuten bør man også teste effekten på kvinner.

Det er også verdt å merke seg at det var 75 gram glukose i glukoseløsningen, mens fruktosevannet bare inneholdt 25 gram fruktose.

Dette var fordi kroppen har ulik evne til å ta til seg glukose og fruktose.

75 gram glukose er den typiske mengden benyttet i glukosetoleransetester. Men 75 gram fruktose er en svært stor dose som kan gi selv friske mennesker problemer. 25 gram er derimot den høyeste dosen som kroppen kan absorbere, skriver forskerne i PLOS One.  

Framtidige forsøk bør teste det hele med like mengder. For eksempel 25 gram av hver, anbefaler forskerne.

Referanse:

Bettina Karin Wölnerhanssen m.fl, Dissociable Behavioral, Physiological and Neural Effects of Acute Glucose and Fructose Ingestion: A Pilot Study, PLOS One, juni 2015. DOI: 10.1371/journal.pone.0130280