Hvorfor spiser vi når vi gjør?

Grunnene kan være mange: Det er riktig tidspunkt på dagen. De vi er sammen med ville spise. Vi kommer forbi et fristende bakerivindu. Eller vi er rett og slett sultne.

Men har det noe å si?

Noe forskning har antydet at tidspunktet for måltidene våre har innvirkning på helsa – ja, at tiden faktisk kan ha like mye å si som hva og hvor mye vi spiser, skriver forsker David Gal ved University of Illinois.

• Les også: Du shopper mer på tom mage

Derfor ville han undersøke saken.

Etter et forsøk med 45 studenter konkluderer han med at nivåene av blodsukker blir mest gunstige når deltagerne var sulten før de spiste.

Sultne hadde lavere blodsukker

Studentene fikk beskjed om å holde seg unna mat i minst to timer før forsøket begynte. Så målte de blodsukkeret sitt og svarte på spørsmål om hvor sultne de følte seg.

Etterpå fikk forsøkspersonene et måltid bestående av en boks brus og et rundstykke, som skulle spises i løpet av fem minutter.

• Les også: Barn kan bestikkes til å spise sunt

I timen som fulgte ble blodsukkeret målt flere ganger.

Resultatene viste at studentene som hadde vært moderat sultne før de fikk maten, hadde lavere nivåer av sukker i blodet etter måltidet enn deltagerne som ikke var sultne i det hele tatt.

De som hadde vært veldig sultne hadde også lavere blodsukker, men ikke lavere enn de moderat sultne.

Høre på magen?

Det er en fordel for kroppen at blodsukkernivåene ikke farer til himmels etter måltidet.

Dermed kan det altså se ut som om sult er en god indikator på tidspunktene når kroppen takler maten best, skriver Gal, og spekulerer:  

Kanskje kan det være en fordel å forholde seg mer til indre pådrivere – som sult, enn ytre – som klokkeslett, når man bestemmer seg for å spise eller ei.

• Les også: Lettbrus hjelper mot overvekt

Men denne konklusjonen må nok tolkes med en del forbehold.

Gals studie var liten, og har flere svakheter.

Kanskje bare tida

For det første kan ikke forskningen si noe sikkert om hvordan sult og blodsukker henger sammen. Det er altså ikke sikkert at sultfølelsen virkelig sier noe om kroppens mottagelighet for mat.

Kanskje er det bare slik at sulten til forsøkspersonene kun reflekterte hvilket tidspunkt det var på dagen, og at det i virkeligheten var tidspunktet og ikke sulten som gjorde utslag i blodsukkerverdiene, skriver Gal.

I så fall vil for eksempel en reise til en annen tidssone skiple systemet.

Et annet problem var at forskeren ikke registrerte hverken fysisk aktivitet eller hva studentene hadde spist i måltidet før de begynte studien. Dette kan ha virket inn på både følelsen av sult og reaksjonen i blodsukkeret.

Samme måltidet

Det er også en svakhet at alle spiste det samme, lettfordøyelige måltidet. På den ene siden gjorde dette at Gal kunne sammenligne reaksjonen hos studentene. Men det skapte også en unaturlig situasjon.

Kanskje ville en mett person valgt å spise mindre? Ville det ha påvirket nivåene av blodsukker?

Og hva hadde skjedd om studentene i stedet hadde fått mer tungt fordøyelig mat? Ville vi fortsatt sett de samme forskjellene i blodsukker mellom mette og sultne?

Et annet poeng er at graden av sultfølelse også kan endre seg hos folk. Mye tyder for eksempel på at mennesker som har slanket seg vil ha en økt sultfølelse lenge etter at kuren er over. Da er sulten kanskje ikke lenger noen god indikator på når man bør spise.

Sist, men ikke minst er Gals artikkel publisert i Journal of the Association for Consumer Research, et vitenskapelig tidsskrift som gir ut sitt første nummer i 2016. Dermed er det foreløpig ikke mulig å si hvilken kvalitet det har.

Alt i alt er vel konklusjonen: Vi må vente på mer forskning.

Referanse

David Gal, Let Hunger Be Your Guide? Being Hungry Before a Meal Is Associated with Healthier Levels of Post-Meal Blood Glucose, Journal of the Association for Consumer Research,