Ny kunnskap om helsefremmende stoffer i frukt og grønt

Flavonoider finnes i de fleste planter. Forskerne tror disse stoffene kan ha en beskyttende virkning på kreft og hjerte- og karsykdommer. Nå er en internasjonal forskergruppe under norsk ledelse i ferd med å studere flavonoidene i maten og virkningen på menneskekroppen.
2.6 2002 07:00


”- Mye tyder på at flavonoidene kan ha betydning for å hindre utvikling av kreft og hjerte- og karsykdommer, sier seniorforsker Gunnar Bengtsson.”

- Hva slags helsefremmende stoffer finnes i frukt og grønnsaker - i tillegg til de vitaminene og mineralene vi allerede vet mye om, er utgangspunktet for prosjektet, forteller prosjektleder seniorforsker Gunnar Bengtsson ved Matforsk.

Flavonoidene er ikke noe næringsstoff som vitaminer og mineraler. Men de ser ut til å kunne ha noe av den samme virkningen som C- og E-vitamin i å beskytte cellene mot skader.

I likhet med C- og E-vitamin, betakaroten (forstadiet til A-vitamin) og enkelte mineraler er mange flavonoider såkalte antioksidanter. Det vil si at de beskytter cellene mot angrep fra skadelige stoffer (frie radikaler), og hindrer fettstoffer i cellene i å oksidere eller “harskne”.

- Mye tyder på at antioksidantene, som de fleste flavonoidene er en del av, kan ha betydning for å hindre utvikling av kreft og hjerte- og karsykdommer i tillegg til en del andre sykdommer, sier Bengtsson.

Tidligere “P-vitamin”

Virkning av flavonoider på mennesker ble første gang omtalt på 1930-tallet, da Nobelprisvinneren Albert Szent-Györgyi oppdaget at det fantes plantestoffer som hadde en lignende virkning som C-vitamin i å motvirke blødninger på grunn av skjørbuk. Lenge gikk de nye stoffene under navnet P-vitamin eller bioflavonoider. Etter en del år ble det imidlertid klart at det ikke dreide seg om noe vitamin.

Interessen for flavonoidene dalte, men utover 1990-tallet fikk disse naturstoffene økende oppmerksomhet fra en rekke forskere rundt i verden. Flavonoider finnes i ulike deler av plantene som i frukt, blader og bark, men de er lokalisert til overflaten og finnes lite i for eksempel røtter, knoller og fruktkjøtt, unntatt i løk og blåbær som har høyt flavonoidinnhold.

Økt interesse for “functional foods”

Stadig nye undersøkelser viser sammenhenger mellom kosthold og ulike livsstilsykdommer. En direkte følge av dette er en trend hvor forbrukeren ønsker å kunne påvirke og helst styre sin egen helse gjennom kosten og ved hjelp av ulike kosttilskudd.

Mest utpreget er dette i USA og Japan, men også i Europa er det et økende fokus på hvilke helsegevinster man kan oppnå gjennom maten. Dette har ført til en rivende utvikling av nye matvarer som har egenskaper rettet mot spesielle helserelaterte funksjoner, såkalt “Functional Foods” - på norsk “mat for bedre helse”. Man regner med at markedet for mat som gir bedre helse fortsatt vil øke.

- I Norge har vi bare så vidt sett konturene av den nye utviklingen, men det vil være viktig for norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri at vi kommer på banen snarest mulig, sier Bengtsson.

Forskningsfronten

Bengtsson og kollegene hans har gjort grundige forundersøkelser og mener at flavonoidprogrammet ligger helt i forskningsfronten.

Programmet er delt i flere delprosjekter. I den ene enden ser en gruppe på hva som skjer med utviklingen av flavonoider i frukt og grønnsaker før de spises. Hvordan kan for eksempel industriell prosessering og lagringsforhold påvirke innholdet av flavonoider?

- I den andre enden ser en gruppe på hva som skjer i menneskekroppen etter at man har spist frukt og grønnsaker. Flavonoidene er stoffer som har en spesiell kjemisk sammensetning, men de kan ha svært forskjellige egenskaper. De blir også i større eller mindre grad omdannet i tarmene, slik at det stoffet som blir tatt opp i kroppen kan være et helt annet enn det som kommer inn gjennom munnen. Det er derfor vanskelig å si nøyaktig hvordan flavonoidene vi spiser, virker på kroppen før vi har kartlagt alle ledd, sier Bengtsson.

Te, løk og epler

Rundt 70 prosent av flavonoidene i kosten kommer fra drikkevarer og frukt. Te, løk og epler ser ut til å være de viktigste kildene, men det er også mye flavonoider i for eksempel grønnkål, brokkoli, stangselleri, blåbær og andre bær, og en del urter og krydder. I flavonoidprosjektet tar man spesielt for seg epler, blåbær, solbær, grønnkål, hvitkål og rødkål.

Ofte er det mer flavonoider i den ytre delen av frukten. Flavonoidinnholdet kan også variere med hvor moden frukten er og hvordan den er dyrket og oppbevart. Bearbeidede matvarer kan inneholde mindre flavonoider eller andre typer flavonoider enn ikke-bearbeidet mat. Prosessering kan også gi en gunstigere sammensetning av flavonoidene.

Brukt i folkemedisin

Planter med høyt flavonoidinnhold har fra gammelt av vært benyttet i folkemedisinen mot en rekke forskjellige lidelser som diabetes, betennelser, allergier, hodepine og forkjølelse. I Østen er grønn te mye benyttet mot ulike sykdommer. Grønn te er en av de viktigste flavonoidkildene i Østens kosthold.

Et middel som benyttes en del som naturmedisin her i landet - propolis (et stoff som biene lager) - er også rikt på flavonoider, selv om det kan variere med hvilke planter biene sanker det fra. Kilden til propolis er hovedsakelig det vokslignende sjiktet på bladknopper.

Første omfattende kartlegging

For første gang er det gjort en omfattende kartlegging av antioksidantinnholdet i frukt, bær, grønnsaker, røtter, korn, nøtter, bønner og erter, forteller professor Rune Blomhoff ved avdeling for Ernæringsfysiologi, Universitetet i Oslo. Forskergruppen hans er med på flavonoidprosjektet, og har allerede publisert en studie i det anerkjente tidsskriftet Journal of Nutrition.

- Vi har analysert flere hundre matplanter fra tre forskjellige kilder spredt over hele verden. Tidligere er det analysert enkelte antioksidanter i de fleste matvarer, men siden det finnes hundrevis av antioksidanter har man tidligere ikke visst hva et antioksidantrikt kosthold er. Ut fra de resultatene som nå er publisert, er det mulig å beregne hvor mye antioksidanter en person spiser - så sant man har de aktuelle kostholdsopplysningene.

- Dermed kan man også finne ut i hvilken grad antioksidanter beskytter mot for eksempel kreft og hjerte-karsykdom. Man vet jo at frukt og grønnsaker beskytter, men det er ikke direkte bevist at det er antioksidanter som er årsaken. Å finne svaret på det, er et hovedmål for oss i flavonoidprogrammet, opplyser Blomhoff.

- Ja, til “fem om dagen”

Flavonoidprogrammet er foreløpig i startgropen. Dyrking av cellekulturer, mange døgn ved mikroskopene og PC’ene, analyser av forsøksmus, mailer på kryss og tvers i Europa, diskusjoner og atter diskusjoner - fortsatt gjenstår mye grunnforskning før man etter hvert kan si noe konkret om flavonoidenes helseeffekt. Men Bengtsson er optimist:

- Inntil svarene foreligger, er det vi vet om effektene av et høyt konsum av frukt og grønnsaker, godt nok grunn til å øke inntaket av denne matvaregruppen. Spis fortsatt “fem om dagen”, sier Bengtsson.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse