Forebygg cøliaki med tidlig gluten-kost

La baby smake på litt mat med gluten fra fire måneders alder, men fortsett å amme. Det er forskernes råd etter undersøkelser av den merkelige cøliakiepidemien i Sverige.
26.9 2012 05:00


Babyer forventer effektiv mating.

På midten av 1980-tallet skjedde det noe underlig i nabolandet vårt. Barneleger over hele Sverige begynte å rapportere om en markant økning i antallet småbarn med cøliaki.

Mennesker med cøliaki bør ikke spise proteinet gluten, som finnes i hvete, rug og bygg, fordi stoffet gir en betennelsesreaksjon i tarmene. Sykdommen kan ha mange ulike symptomer, og mange har lidelsen uten å vite om det.

Forskerne anslår at omtrent én prosent av verdens befolkning har sykdommen.

Men i perioden mellom 1984 og 1996 skjedde det altså noe i Sverige. Antallet registrerte tilfeller av cøliaki blant barn under to år ble plutselig firedoblet, sammenlignet med årene før. Etter 1996 sank imidlertid forekomsten igjen.

Hva var årsaken til denne merkelige epidemien?

Feilslåtte råd

Mistanken falt fort på kostholdet til småbarna. To år før epidemien brøt ut hadde svenske myndigheter lagt om kostholdsrådene for spedbarn, nettopp for å forebygge cøliaki.

Det er kontakt med gluten som utløser sykdommen. Dermed er det grunn til å tro at tidspunktet og måten glutenholdige varer introduseres på kanskje påvirke utviklinga.

Mens de tidligere rådene oppga at det var greit å gi litt glutenholdig mat allerede fra fire måneders alder, sa retningslinjene fra 1982 at foreldrene burde utsette første møte til spedbarnet var over seks måneder.

Men stikk i strid med kostholdsekspertenes antagelser, begynte altså antallet cøliakitilfeller å øke etter omlegginga.

Hvordan kunne dette henge sammen?

Var det bare slik at den nye kosten ga barna sterkere symptomer, slik at sykdommen var lettere å oppdage tidlig? Eller økte den faktiske andelen av barn som fikk cøliaki?


 

Nå har Anna Myléus fra Universitetet i Umeå og kollegaene hennes undersøkt både dette og andre spørsmål rundt den svenske epidemien. Konklusjonen er at forandringene i spedbarnskosten virkelig ser ut til å ha gitt flere tilfeller av cøliaki.

Dermed må det også være mulig å forebygge sykdommen ved å introdusere gluten på riktig måte, skriver Myléus nå i sin doktorgradsavhandling.

Flere tilfeller

Myléus har gjort flere ulike undersøkelser for å finne ut av sammenhengen. En av dem er en screeningundersøkelse som kartla forekomsten av cøliaki hos over 13 000 12-åringer som ble født under og etter epidemi-perioden.

Det viste seg at antallet cøliaki-tilfeller var tydelig høyere i gruppa som ble født under epidemien.

Dette betyr at den totale forekomsten av cøliaki økte i epidemiårene, ikke bare antallet tilfeller som ble oppdaget tidlig.

Myléus tror fenomenet i hvert fall delvis kan forklares ved flere uavhengige kostholdsendringer som skjedde samtidig.

Sammenfall av uheldige faktorer

I 1982 ble rådene til foreldre forandret, og nå ble de anbefalt å vente med introduksjon av gluten til barnet var eldre enn seks måneder.

I akkurat samme periode økte barnematprodusentene andelen glutenholdig mel i velling- og grøtpulver for småbarn.

Resultatet var at barna kom senere i kontakt med gluten, men til gjengjeld begynte med større mengder. Et slikt brått møte med gluten ser ut til å øke risikoen for cøliaki, skriver Myléus.

I tillegg kan amming være en viktig faktor. Det ser ut til at barn som ikke lenger fikk morsmelk da de ble introdusert for gluten, var mer utsatt for cøliaki.

Den gjennomsnittlige lengden av ammeperioden økte i tidsrommet fra 1984 til 1996. Kanskje kan dette ha vært med på å redusere antallet cøliakirammede mot slutten av epidemien.

Gener, gluten og miljø

Endringer i kostholdet ser ut til å kunne forklare mye av cøliakiepidemien i Sverige. Men det er også andre faktorer som kan ha spilt inn.

Tidligere forskning antyder at tre ulike forhold påvirker risikoen for cøliaki.

Det er vist at visse genvarianter er knyttet til sykdommen. Rundt 25 prosent av befolkningen har slike gener. I tillegg må disse utsatte personene komme i kontakt med gluten, som altså utløser potensialet som ligger i genene.

Men bare en liten del av befolkningen utvikler cøliaki, til tross for at mange både har de utsatt genene og spiser gluten. Dette betyr antageligvis at miljøfaktorer har mye å si.

Infeksjoner

Et av spørsmålene som har opptatt noen, er om endringer i det svenske barnevaksineprogrammet kan ha gitt økt risiko for cøliaki. Myléus undersøkte derfor om noen av vaksineendringene falt sammen med forandringene i forekomsten av cøliaki.

Men det fantes ingen slik sammenheng.

Derimot ser det ut til at tidlige infeksjoner kan ha hatt noe å si. Foreldrene til barna som fikk cøliaki rapporterte oftere at podene hadde hatt flere infeksjoner, som forkjølelser, ørebetennelser eller omgangssyke, i løpet av de første seks månedene av livet.

Disse barna så ut til å være ekstra utsatt om de ikke fremdeles fikk morsmelk under første møte med gluten, og om mengdene gluten da var ganske store. Dermed har infeksjonene en direkte innvirkning på cøliakiepidemien.

Det kan også tenkes at visse typer infeksjoner var mer vanlige i åra mellom 1984 og 1996, men det finnes ikke nok data til å si noe sikkert om dette, skriver Myléus.

Dermed står vi altså igjen med følgende, relativt sikre lærdom:

Spedbarnskost kan øke risikoen for å utvikle cøliaki. Og dette betyr også at det burde gå an å forebygge sykdommen igjennom riktig kost.

Det finnes ikke vitenskapelige holdepunkter for at det er uheldig for barnet å prøve ny mat i alderen mellom fire og seks måneder, skriver Myléus.

Derfor mener hun og kollegaene at det er grunn til å råde foreldre til å forsiktig introdusere glutenholdig mat, for eksempel grøt, fra firemånedersalderen, helst mens barnet fortsatt også får morsmelk.

Referanser:

A. Myléus, Towards Explaining the Swedish Epidemic of Celiac Disease
– an epidemiological approach
, 2012, Umeå University Medical Dissertations
New Series, nr 1506, ISBN 978-91-7459-436-2.

A. Myléus, et al., Celiac Disease Revealed in 3% of Swedish 12-year-olds Born During an Epidemic, Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition, 2009, vol 49, s 170-176.

A. Myléus, H. Stenlund, O. Hernell, L. Gothefors, M. L. Hammarström, L. Å. Persson, A. Ivarsson, Early Vaccinations are Not Risk Factors for Celiac Disease, Pediatrics,  2012, vol 130, s 63-70.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse