Forskerne har oppdaget et aldri så lite mysterium rundt sportsdrikker. Mye tyder på at drikkene øker prestasjonsevnen, selv når man spytter dem ut i stedet for å svelge.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi har alle sett dem – hummerfargede hobbyatleter med daumannsblikk og flaska med sportsdrikk limt til neven. Da er det nok lett å tenke at det der skarve påfyllet av kalorier og høyteknologiske tilsetninger ikke er i nærheten av nok til å dra vedkommende over neste kneik.
Men den gang ei.
Nye undersøkelser viser faktisk at energidrikker ikke bare hjelper på innsatsen når man drikker dem. De bedrer også resultatene hvis man bare skyller munnen med dem. Og som om det ikke var nok:
Man presterer bedre selv når drikken inneholder sukker som ikke smaker noe.
Lagde testdrikker
Det har lenge vært kjent at sukkerholdige drikker og godteri øker prestasjonene til idrettsfolk i utholdenhetsprøver. Men hvorfor er det egentlig slik?
Innholdet av kalorier i drikkene gjør ikke stort nok utslag til å forklare saken, står det i ei pressemelding fra Wiley-Blackwell. Den søte smaken kan heller ikke være løsningen, siden idrettsfantomene ikke får den samme effekten av drikker med kalorifrie søtstoffer.
Ed Chambers og kollegaene ved University of Birmingham bestemte seg for å undersøke det lille mysteriet.
De lagde først tre typer drikker. Den ene inneholdt sukkeret glukose, den andre det smakløse karbohydratet maltodekstrin og den siste drikken var bare vann. Til slutt dynget forskerne på med kunstig søtningsmiddel i alle drikkene, til alle smakte like søtt.
Så var det tid for testing.
Forskerne huket inn en gjeng frivillige sportsfolk med trening i utholdenhetsøvelser, og delte dem inn i tre grupper. Alle gruppene måtte igjennom en utfordrende test, men undervegs fikk de skylle munnen med en av de tre drikkene.
Bedre med karbohydrater
Resultatet var intet mindre enn slående, mener forskerne.
Idrettsfolkene som gurglet i glukose eller maltodekstrin presterte bedre enn vanngruppa, uten å føle at de jobbet hardere.
Forskerne tror rett og slett at vi har en type ukjente reseptorer i munnen, som kjenner igjen karbohydrater og sender beskjed om funnet rett opp til hjernen.
- Mye av den positive virkningen av karbohydrater i sportsdrinker kommer av signaler som sendes rett fra munnen til hjernen, snarere enn av energi til de jobbende musklene, sier Chambers i ei pressemelding.
Belønning og glede
Annonse
Senere brukte forskerne en hjerneskanner (fMRI) til å ta en titt på hva som skjedde under topplokket til deltagerne like etter at de hadde skylt munnen med en av drikkene.
Da viste det seg at begge de to karbohydratene sparket i gang hjerneområder som styrer med belønning og velvære. Det samme skjedde ikke hos gruppa som bare hadde fått kunstig søtstoff.
Kanskje aktiveringa av disse belønningssentrene gjør at atletene føler at de ikke jobber så hardt, spekulerer forskerne.
De mener at resultatene støtter en hypotese om hva som får oss til å bli pumpa.
For selv om det føles som om vi må gi oss fordi hjertet, lungene og musklene ikke orker mer, tror mange forskere at det egentlig er hjernen som setter en stopper for sportsprestasjonene. Den lytter til ulike signaler fra kroppen, og avgjør når det er nok.
Dersom dette stemmer, kan man tenke seg at sukkersignaler som munnen sender til hjernen kan påvirke tenkeboksens vurderinger av hvor mye vi kommer til å klare.
Referanse:
E. S. Chambers, M. W. Bridge & D. A. Jones, Carbohydrate sensing in the human mouth: effects on exercise performance and brain activity, Journal of Physiology, vol. 587, nr. 8, s. 1779-1794, 15. april, 2009.