Annonse
Hvis du veide for lite ved fødselen, kan du antagelig oppleve flere helsemessige fordeler ved å faste enn andre, antyder ny forskning. (Foto: Microstock)

Faste kan være sunt – særlig hvis du veide lite som nyfødt

Korte fasteperioder er bra for helsa, og særlig hvis du hadde for lav fødselsvekt. Det gir deg også en fordel om du skulle oppleve sultperioder. 

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakta

Ifølge professor Bjørn Richelsen kan det være helsemessige fordeler av å faste et par dager i uken, hvis man ikke er gravid, undervektig, barn, eldre eller fysisk svekket. Årsaken er at stoffskiftet blir mer fleksibelt. Det er imidlertid ingenting som tyder på at man slanker seg. 

Veide du lite da du ble født? Da tyder en ny studie på at du kan ha godt av å faste en gang iblant.

Studien er nylig publisert i tidsskriftet Diabetologica.

– Forskningen vår viser at det kan være bra å faste. Særlig mennesker med lav fødselsvekt ser ut til å få en helsemessig fordel av å redusere energiinntaket i en periode, sier Allan Vaag, som er professor og overlege ved Institutt for klinisk medisin ved det danske Rigshospitalet.

Ned med fett og insulin

Allan Vaag og kollegene hans har undersøkte stoffskiftet til 39 voksne menn ved faste i 36 timer. Halvparten av dem veide under 2500 gram da de ble født.

Mens mennene fastet, målte forskerne blodsukker, insulinfølsomhet og mengden fett i blodet.

De som hadde lav fødselsvekt, fikk redusert insulin- og fettinnhold. De senket også energiforbruket.

Tilpasset til sult

Barn som er født små, er tilpasset et liv med lite mat. (Foto: Microstock)

– Denne effekten kan skyldes biologisk tilpassing i fosterstadiet, slik at personen tåler bedre å sulte resten av livet. Faktisk er det da helsemessige fordeler ved å faste, sier
Vaag.

I sulteperioder kan det altså være en fordel å være født underernært, fordi du har et stoffskifte som er tilpasset et lavt matinntak.

Små nyfødte sparer

De nye resultatene stemmer overens med en teori som er formulert av to britiske forskere, Nick Hales og David Barker, publisert i 1992.

Hypotesen er:

Menneskets fysiologi er fleksibelt i begynnelsen av livet. Et fosters vekst er bestemt av gener, men også regulert av næringen som kommer fra moren.

Hvis moren får for lite næring, blir fosteret egnet til å overleve i perioder uten mye mat. Til gjengjeld er personen dårligere tilpasset å spise for mye, og har derfor høyere risiko for å få type 2-diabetes.

Tåler ikke å storspise

Danske befolkningsundersøkelser har vist at lav fødselsvekt øker risikoen for blant annet fedme, type 2-diabetes og hjerte- og kar-sykdommer. Men Allan Vaag og kollegene er blant de første som undersøker dette eksperimentelt.

Forskerne har tidligere funnet ut at voksne menn som veide for lite ved fødselen, får større problemer når de spiser mye. Disse personene har risiko for økt sult resten av livet, fordi de ikke produserer nok av metthetshormonet leptin. Vaag mener den nye studien stemmer godt med de tidligere resultatene.

Han tror også at funnene kan forklare den ekstreme stigningen av type 2-diabetes for eksempel India og Brasil. Folk i disse landene ble ofte født av fattige foreldre. Derfor har de fått et stoffskifte som er tilpasset sult.

Når velstanden stiger, risikerer de å spise mer enn stoffskiftet deres er skapt til.

Gir fleksibelt stoffskifte

Vaags nye forsøk viser at fettinnholdet i blodet faller etter en kort fasteperiode. Men forskerne ikke har undersøkt hva som skjer når testdeltakerne begynner å spise normalt igjen.

Professor Bjørn Richelsen forsker på fedme og stoffskifte ved Aarhus Universitet.

Han mener faste kan være helsefremmende for noen:

– Hos personer med ekstra energidepoter kan det være en god idé å faste i timer eller dager. Eldre mennesker, gravide, barn og undervektige bør ikke faste, sier Richelsen.

Når vi ikke spiser, tærer kroppen på energidepotene. Det innebærer at vi forbrenner kalorier fra fett.

– Kroppen blir flinkere til å skifte mellom forbrenning av karbohydrat og fett ved fasting. Det er sunt. Hvis man har et ufleksibelt stoffskifte, har man høyere risiko for type 2-diabetes og hjerte- og kar-sykdommer, sier Richelsen.

Ingen bevis for vekttap

Men hva skjer når vi begynner å spise normalt igjen?

– Det er ingenting som tyder på at vi går verken opp eller ned i vekt, sier professoren.

– Og man bør ikke faste i lengre perioder, for da begynner kroppen å tære på viktige proteinstoffer fra muskler og annet vev, legger han til.

Referanse:

Jørgensen SW m. fl.: Metabolic response to 36 hours of fasting in young men born small vs appropriate for gestational age, Diabetologia (2014) (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS