Derfor har du plass til dessert

Nesten uansett hvor mett du er etter hovedretten – det er alltid plass til litt dessert. Her er forskernes forklaring på fenomenet dessertmage.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sukkeret i søtsaker stimulerer en refleks som utvider magesekken, ifølge ny forskning. (Foto: iStockphoto)

Situasjonen er vel kjent for de fleste. Etter to gode serveringer av ribbe, julepølser, medisterkaker, surkål og saus er magen spent som en middels fotball. Du er så mett at den siste pølsesnabben må bli på tallerkenen.

Men når karamellpuddingen kommer på bordet, er det på mirakuløst vis plass til den også.

Nå får nettopp dette dessertmiraklet en fysiologisk forklaring.

Sukkeret i søtsakene stimulerer nemlig en refleks som utvider magesekken, skriver seniorforsker Arnold Berstad og assistentlege Jørgen Valeur fra Lovisenberg Diakonale Sykehus i siste utgave av Tidsskrift for Den Norske legeforening.

- Hvis man spiser dessert etter at man egentlig føler seg mett, lurer man den normale metthetsfølelsen, argumenterer de.

Trykk og metthet

Magesekken er en fleksibel sak. Når du legger innpå et bedre måltid, slapper veggene i øvre del av magesekken av slik at det skal bli plass til maten.

Hvor mett du føler deg er faktisk nært knyttet til trykket inne i magesekken, som altså igjen er avhengig av hvor mye sekken utvider seg i møtet med mat. Det ser ut til å være tre faktorer som setter i gang avslappingsrefleksen, forklarer Berstad.

For det første vil synet og duften av mat og selve tyggingen og svelgingen virke inn. Trykket av maten mot magesekken har også noe å si. For det tredje ”smaker” tolvfingertarmen på stoffene i maten.

Avslappet med sukker

 - All denne informasjonen går til hjernestammen gjennom spesielle nerver. Fra kjernen i hjernestammen går det så beskjed ut igjen som styrer avslapningen av muskulaturen i veggen av magesekken, sier Berstad.

Og dermed til desserten:

Glukose – altså sukker – stimulerer denne avslappingsrefleksen.

- Dessert vil på den måten kunne redusere trykket i magesekken og minke metthetsfølelsen. En søt dessert får altså magesekken til å romme mer, skriver forskerne i Tidsskriftet.

Hvor behagelig det blir å narre magen med sukker, for igjen å stappe den til smertegrensa med karamellpudding , er derimot en annen sak. Den optimale bruken av dessert handler nok om måtehold, tror forskerne.

Mindre mett med litt søtt

Det gjelder å begrense dessertspisinga til en liten smak av søtt. Den tar ikke opp noe videre plass i vomma, men inneholder likevel sukker som utløser dessertutvidelsen. Resultatet er antagelig at du føler deg litt mindre mett.

- Hvis man spiser dessert etter at man egentlig føler seg mett, lurer man den normale metthetsfølelsen, skriver forskerne. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Dermed vil du faktisk kunne ha det mer behagelig etter måltidet med en ørliten bit søtt enn uten. Men den balansen er ikke lett å finne.

- Problemet er at man ikke vet når man skal slutte å spise dessert. Bremsen på karbohydratinntaket sitter nemlig fem meter lenger nede, nederst i tynntarmen, sier Berstad.

- Fett, derimot, absorberes høyt oppe og har dermed en høytsittende brems. Det gjør at man blir bråmett. Spiser man en skje for mye av rømmegrøten, spyr man. Dette er sikkert medvirkende til at mange ikke legger på seg av fet mat.

Referanse:

A. Berstad & J. Valeur, Dessertmage, Tidsskrift for Den norske legeforening, 13. desember 2011.

Powered by Labrador CMS