De ville se om de kunne finne noen fellestrekk blant de som spiste mer meieriprodukter enn andre.
Studien viste at de som spiste eller drakk rundt tre porsjoner med melkeprodukter med lavt fettinnhold hadde lavere blodtrykk. Men effekten avtok etter hvert som deltakerne ble eldre.
Men det var ett unntak: De som spiste rundt 170 gram yoghurt tre ganger i uka, hadde fortsatt mindre sjanse for å utvikle høyt blodtrykk.
Lettmelk og yoghurt
Studien tar for seg tall fra 2 075 deltakere. Omtrent halvparten av disse utviklet høyt blodtrykk i løpet av studien.
Ved å dele inn deltakerne etter hvilke typer melkeprodukter de spiste mest av, kunne forskerne se hvordan inntaket samsvarte med helsa deres. Forskerne skilte mellom melkeproduktene etter hvor høyt fettinnhold de hadde.
Produkter med lavt fettinnhold var skummet melk, lett iskrem, lettmelk og yoghurt. Produkter med høyt fettinnhold var cottage cheese, helmelk, iskrem og ost. Næringsinnholdet ble beregnet ut ifra de vanligste produktene i USA.
Resultatene viste at de som spiste tre eller flere porsjoner melkeprodukter med lavt fettinnhold i uka, ikke hadde utviklet like høyt blodtrykk som de som spiste mindre en tre porsjoner. Studien ble nylig publisert i British Journal of Nutrition.
Effekt forsvant gradvis
Tidlig i studiens forløp så forskerne altså at det var færre tilfeller av økende blodtrykk hos de som spiste og drakk større mengder med lette melkeprodukt. Men denne effekten så ut til å svekkes etter en stund.
Resultatene i studien antyder at produktene ikke nødvendigvis stanser høyt blodtrykk, men heller forsinker utviklingen av det.
Unntaket var de som spiste yoghurt, hvor effekten holdt seg over tid. Forskerne spekulerer i studien om det kan ha en sammenheng med høyere innhold av kalsium, magnesium og probiotika i yoghurt.
Mange vil likevel si seg uenige i at det er magre alternativer som er best for helsa. Forskere greier ikke å bli enige om melkefett er sunt eller ikke. Faktisk er det få som med sikkerhet kan si om melk er sunt eller ikke.
Årsaken bak høyt blodtrykk er sammensatt, og vi kjenner fortsatt ikke til hele forklaringen. Blodtrykk er det trykket som hjertet og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen. Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag.
Meieriproduktene hadde først og fremst en effekt på det systoliske blodtrykket. Det vil si det trykket som oppstår når hjertet skal pumpe blod ut i kroppen.
Én studie sier lite
Det er nødvendig å si at forskningen er gjennomført med penger fra The Dannon Company. Dette selskapet produserer selv yoghurt og har derfor interesse av å få resultater som sier at yoghurt er sunt. Men svekker dette den nye studiens troverdighet?
Annonse
– Jeg synes det virker som de har gjort en grundig og god analyse. Jeg stoler på det de har gjort og det de sier at de finner, sier Anette Hjartåker til forskning.no.
Hjartåker er professor i ernæringsepiodemiologi ved Universitetet i Oslo. Hun har selv lest studien og ser ingen tegn til juks.
Anette Hjartåker er professor ved UiO. Hun sier at studien er godt gjennomført, men ser ingen grunn til å endre kostråd enda. (Arkivfoto: Universitetet i Oslo.)
– Men studien er ikke på langt nær tilstrekkelig for å anbefale yoghurt for å senke blodtrykket, understreker hun.
– Vi vet at magre meieriprodukter har viktige næringsstoffer som kalsium og jod. Men at yoghurt skal være bedre enn for eksempel lettmelk, stiller jeg meg skeptisk til.
I tillegg påpeker Hjartåker også at forskerne ikke har skilt mellom ulike typer yoghurt. Dermed sier de lite om hva det er ved yoghurten som har effekt på blodtrykket.
– Er det et problem at studien er finansiert av et selskap som produserer yoghurt?
– En må være veldig obs på akkurat dette. Men de gjør jo oppmerksom på det, og de funnene de har gjort regner jeg med er rette. Det handler mer om hvordan man framstiller resultatene. Tall kan være riktig utregnet, men hvordan man formidler budskapet er noe annet, forklarer Hjartåker.
– Du kan for eksempel få et resultat som viser seks prosent og tolke det som vesentlig eller uvesentlig. En kan jo spørre seg hvordan det ville blitt hvis de fant det motsatte resultatet: at yoghurt er skadelig, fortsetter hun.
