- Den forskningen som finnes til nå viser at man kan få i seg mindre energi (kalorier) dersom man bytter ut sukker med intense søtstoffer i mat og drikke. Hvis dette skal påvirke vekten på lang sikt, er det imidlertid viktig at man ikke spiser mer av noe annet, skriver forskerne. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
- Den forskningen som finnes til nå viser at man kan få i seg mindre energi (kalorier) dersom man bytter ut sukker med intense søtstoffer i mat og drikke. Hvis dette skal påvirke vekten på lang sikt, er det imidlertid viktig at man ikke spiser mer av noe annet, skriver forskerne. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Forskning støtter ikke påstanden om at du blir tjukk av lettbrus

FORSKEREN FORTELLER: Noen forskere har påstått at intense søtstoffer kan føre til økt vekt selv om de ikke gir energi. En ny, systematisk forskningsgjennomgang viser imidlertid at det finnes lite og svak forsking knyttet til disse påstandene.

Published

Påstander om at intense søtstoffer kan føre til vektøkning ser ut til å stamme fra store amerikanske undersøkelser. De observerer at personer som drikker mye lettbrus har høyere gjennomsnittsvekt enn de som ikke drikker lettbrus. Studiene kan imidlertid ikke svare på om lettbrus er årsaken til den høyere vekten. Det kan også være motsatt – at folk med vektproblemer velger å drikke mer lettbrus. I tillegg klarer ikke disse studiene å beregne godt nok hvor mye søtstoffer deltagerne totalt har fått i seg gjennom mat og drikke.

Siden intense søtstoffer ikke tilfører kroppen energi, er de fleste eksperter enige om at det er lite sannsynlig at disse søtstoffene kan gi økt vekt. På internett og i media finner man likevel mange sterke meninger om mulige skadevirkninger ved søtstoffer i mat.

Også for forskere kan det være en fare for at polariserte meningene påvirker hvilke forskningsresultater de velger å stole på og hvordan disse tolkes. Det er derfor viktig at kunnskapsoppsummeringer som ser på mulige effekter av søtstoffer gjøres systematisk og på en etterprøvbar måte. Det finnes gode metoder for dette.

For å få svar på om søtstoffer i mat og drikke kan øke vekten, må vi undersøke all forskningen som finnes om dette. Siden flere og flere utvikler overvekt og fedme, er det viktig å finne ut av om det å erstatte sukker med intense søtstoffer kan hjelpe folk å opprettholde en sunn vekt – eller det motsatte.

Vi har derfor brukt systematiske metoder for å samle alle vitenskapelige oversiktsartikler publisert internasjonal de siste 10 årene om dette temaet. Målet var også å finne ut hvilke teorier som er foreslått og hvilken kunnskap som eventuelt mangler. Oversikten er publisert i tidsskriftet PLOS ONE.

Mange mener noe om søtstoffer og vektendringer, men få gjør jobben med å samle all kunnskapen

Vi fant 40 vitenskapelig oversiktsartikler som oppsummerte forskning på intense søtstoffer og effekten på vekt og appetitten. Under halvparten av oversiktsartiklene (14 av 40) forklarte hvordan de hadde valgt ut studiene som var tatt med i oversikten. Mens forfatterne i noen av oversiktsartiklene hadde forsøkte å finne alle relevante studier, hadde andre forfattere bare tatt med resultater fra noen få studier.

Det å kun presentere resultater som støtter en fremsatt teori, i stedet for å ta med både de som støtter teorien og de som ikke gjør det, omtales som «cherry picking» i forskningsverdenen. Dette kan være bevisst eller ubevist fra forskernes side. Uansett vil konklusjonene som trekkes i slike oversiktsartikler være ufullstendige.

For at det skal være mulig å si noe om hva som er sannsynlig sammenhenger og årsaker, må man se systematisk på all tilgjengelig forskning. Det vil si at man forsøker å finne all forskning som kan belyse spørsmålet, ikke bare de studiene som er lette å finne eller som har sensasjonelle funn.

Det er også viktig å vurdere styrken og svakhetene til studiene. Kun tre av de 40 oversiktsartiklene vi fant fulgte gode forskningsmetoder for en systematisk oversikt.

Fremdeles grunn til å tro at intense søtstoffer er trygge

Resultatene fra de beste oversiktsartiklene vi fant antyder at folk som bytter ut sukkeret i mat eller drikke med intense søtstoffer vil få i seg mindre energi (færre kalorier), noe er positivt for å holde en lavere kroppsvekt. Den oppsummerte forskningen som finnes støtter derfor ikke påstanden om at lettbrus gjør deg tjukk.

Brus inneholder omtrent 55 gram sukker i hver halvliter, som tilsvarer 18 sukkerbiter. En halvliter brus med 55 gram sukker vil tilføre kroppen 935 kJ med energi (220 kcal), noe som tilsvarer mer enn 10-15 % av den energien mange kvinner trenger på et helt døgn. Lettbrus inneholder ikke sukker eller andre næringsstoffer som gir energi. Det å velge lettbrus framfor sukkerholdig brus gir derfor mye mindre energi (kalorier).

Det er viktig å påpeke at vann likevel er den aller beste tørstedrikken. I Norge har vi godt vann i springen. Det er gratis, inneholder ikke noe energi og tilfører kroppen det den trenger.

Inntaket av søtstoffer i den norske befolkning har blitt vurdert flere ganger. Selv personene som drikker mye lettbrus og lettsaft får ikke i seg mer søtstoffer enn at de er innenfor de mengdene norske og europeiske myndigheter regner som trygge.

Tynn av intense søtstoffer?

Kan så lettprodukter tilsatt intense søtstoffer gjør deg tynnere? Dersom man bytter ut for eksempel sukkerholdig brus med lettbrus vil energiinntaket umiddelbart bli lavere. Spørsmålet blir da om man da kompenserer med å spise mer av noe annet.

Noen kan oppleve at å velge en lettbrus kan gi litt bedre samvittighet og rettferdiggjøre å spise for eksempel en ekstra sjokolade eller kakestykke. Det at lettprodukter kan gi «god samvittighet» til å spise mer av noe usunt er en teori som finnes i oversiktsartiklene, men det er få som har forsket på den.

Det viktigste for kroppsvekten er hvor mye energi vi får i oss fra mat og drikke i forhold til hvor mye energi kroppen bruker. Får du i deg mindre energi enn kroppen bruker reduseres vekten, mens det motsatte skjer hvis du får i deg mer energi enn kroppen bruker.

Få av studiene vi har funnet kan si noe om hvordan intense søtstoffer påvirker vekten på lang sikt fordi de har kort varighet – fra noen timer, dager til maksimalt noen uker. Det er for kort tid til å studere varige vektendringer hos mennesker. Det er først når det finnes flere studier som har pågått over lang tid, at man kan konkludere at intense søtstoffene kan ha en varig effekt på vekten.

Den forskningen som finnes til nå viser at man kan få i seg mindre energi (kalorier) dersom man bytter ut sukker med intense søtstoffer i mat og drikke. Hvis dette skal påvirke vekten på lang sikt, er det imidlertid viktig at man ikke spiser mer av noe annet.

Dette er intense søtstoffer:

Intense søtstoffer er tilsetningsstoffer som tilsettes mat og drikke for å gi en søt smak.

De kan tilsettes i små mengder og gir søt smak uten å tilføre energi (kalorier). Intense søtstoffer er fra hundre til flere tusen ganger søtere enn sukker.

Eksempler på intense søtstoffer er aspartam, sukralose, sakkarin og steviolglykosid (Stevia).

For at det skal være tillatt å tilsette et søtstoff til mat og drikke må være sikre på at stoffet ikke utgjør noen helserisiko i den mengden som tilsettes. Et tilsetningsstoff blir derfor bare godkjent av myndighetene hvis det regnes som trygt.

Noen teorier som bør undersøkes videre

Oversiktsartiklene presenterer flere teorier om hvordan intense søtstoffer potensielt skulle føre til overvekt. Vanlige teorier er:

  • Intense søtstoffer forstyrrer appetittreguleringen slik at vi spiser for mye.
  • Intense søtstoffer endrer sammensetningen av bakteriene i tarmen og denne endringen kan føre til overvekt.

Selv om mange nevner disse teoriene, fant vi ingen oversikter som systematisk har gått gjennom forskningen for disse teoriene. Det finnes noen studier som skal belyse disse teoriene, men disse studiene har som regel veldig kort varighet. Videre forsking på slike teorier kan lære oss mer om hvordan kroppen fungerer. Inntil flere gode studier er gjennomført, er det imidlertid ingen grunn til å tro at disse teoriene stemmer eller at søtstoffer fører til vektøkning.