Om lag en av 100 overvektige med en BMI på over 30 har en defekt i MC4R-genet, og det medfører en konstant følelse av sult. (Illustrasjonsfoto: NatashaPhoto / Shutterstock / NTB scanpix)
Forkjærlighet for fet mat kan skyldes mutasjon
Overvektige med en konstant sultfølelse kan ha en sjelden mutasjon i et gen som er med på å regulere appetitten. Det skaper et ubevisst og umettelig behov for fett.
MC4R-mutasjon og overvekt
Om lag 1 av 100 overvektige med en BMI på over 30 har en defekt i MC4R-genet, som inngår i det signalnettverket i hjernen som regulerer appetitten.
Mutasjonen medfører en konstant følelse av sult.
Personer med mutasjonen er genetisk disponerte for overvekt fordi de ubevisst foretrekker fettholdig mat som en reaksjon på den konstante sultfølelsen.
I tidligere forsøk med mus har mutasjoner i genet vist seg å føre til overspising, preferanse for fet mat og lav preferanse for sukkerholdig mat.
For første gang viser den nye studien nå at den samme mekanismen gjør seg gjeldende for mennesker.
Det diskuteres ofte om genetikk kan være en medvirkende årsak til overvekt. En ny studie viser at en spesiell mutasjon får noen mennesker å innta store mengder fett uten å tenke over det.
Genet kalles Melanocortin 4 receptor (MC4R) og inngår i et nettverk av signalveier i hjernen som regulerer appetitten vår.
Hos friske personer sier reseptoren ifra når vi er mette, men hos mennesker med mutasjonen forstyrres signalet.
– Vi har en teori om at folk med mutasjonen føler at de hele tiden sulter. De mottar rett og slett ikke metthetssignalet. Og hvis man sulter, trenger man fett fordi det inneholder flere kalorier, forklarer professor Sadaf Farooqi fra Institute of Metabolic Science, University of Cambridge.
Hun er en av forskerne bak studien som nettopp er utgitt i tidsskriftet Nature Communications.
Mennesker med mutasjonen spiser mer fett
Studien sammenligner matpreferanser hos tre forsøksgrupper:
- Overvektige personer med MC4R-mutasjonen
- Slanke personer
- Overvektige personer med et normalt fungerende gen
I en av de mange forsøkene ble de tre gruppene presentert for tre forskjellige retter med samme utseende, smak og tekstur, men med ulike mengder fettinnhold – 20, 40 og 60 prosent. De kunne spise så mye de ville.
Deltakerne visste ikke hvor mye fett maten inneholdt, og de svarte at de verken kunne se eller smake forskjell.
Alle spiste noenlunde den samme mengden, men personene med det muterte genet spiste 95 prosent mer av retten med mye fett, sammenlignet med de slanke. Sammenlignet med overvektige uten mutasjonen, spiste de 65 prosent mer.
– Selv om vi ikke kan se, føle eller smake forskjell, kan hjernene våre fange opp næringsinnholdet. Og vi viser at spesifikke signalveier i hjernen regulerer matpreferanser, sier Farooqi.
Ville ikke ha sukker
I et tilsvarende forsøk ble mengden sukker testet: Sukker utgjorde 8, 26 eller 54 prosent av kaloriinnholdet.
Personene med genmutasjonen spiste faktisk mindre av alle tre desserter enn de to andre gruppene.
Mutasjonen fører altså til en preferanse for fett og det motsatte for sukkerholdig mat. Men det er ikke så rart, mener Sadaf Farooqi. Mekanismen være et resultat av en evolusjonær utvikling.
– Når det er et underskudd av mat, trenger vi energi som kan lagres i kroppen. Fett har dobbelt så mange kalorier per gram sammenlignet med karbohydrater og protein. Derfor er det veldig nyttig å spise fettholdig mat på bekostning av sukker som et forsvar mot sult, forklarer hun.
Vanskelig å holde på vekttap
Teorien får støtte fra Lesli Hingstrup Larsen, som er leder av seksjon for fedmeforskning ved Københavns Universitet. Hun har lest studien, men er ikke selv involvert i den.
– Det ser ut til at vi spiser mer fettholdig mat som en ubevisst respons når vi føler sult over lengre tid. Resultatet stemmer godt med tidligere forskning som viser at gener påvirker hva vi spiser, sier hun. Mekanismen minner om det forskerne ser hos personer som nettopp har gjennomgått et vekttap.
– Under et vekttap sulter man, og det vil man fortsette med i en periode fordi vekttapet forstyrrer de signalveiene som regulerer sult, sier Larsen.
Hun mener studien gir mer kunnskap om mekanismene ved sult over en lengre periode.
– Det ser ut til at vi får et ubevisst behov for fet mat, og det kan være en del av forklaringen på at det er vanskelig å vedlikeholde et vekttap. Kanskje er vi rett og slett biologisk kodet til å foretrekke fet mat når vi har et energiunderskudd, sier Larsen.
Kan føre til bedre behandling
Mer kunnskap om sammenhengen mellom biologien og overvekt kan føre nye behandlingsformer, mener Sadaf Farooqi.
– Vi mangler fortsatt mye kunnskap om hvordan hjernen regulerer matinntaket vårt, men med tiden vil vi forstå mekanismene bedre, noe som gjør oss i stand til å finne nye måter å behandle overvekt på, sier hun.
Et eksempel kan være å manipulere signalveiene i hjernen, mener Larsen.
– Hvis en av årsakene til overvekt er at noen mennesker har problemer med å merke kroppens energibehov, vil det være mulig å utvikle et stoff som stimulerer signalveiene og dermed forhindrer ubevisst økt inntak av veldig kaloririk mat, forklarer hun.
Gener versus livsstil
Sadaf Farooqi håper studien kan bidra til å nyansere diskusjonen om det er gener eller livsstil som styrer vekten.
– Ofte inntar folk et moralsk standpunkt i stedet for å forholde seg til vitenskapen, men det er tydelig at gener og biologi påvirker hvor mye folk legger på seg i et spesifikt miljø, sier hun.
Selvfølgelig spiller livsstil en viktig rolle i forhold til overvekt. Vi spiser mer enn tidligere, vi har lettere adgang til billig og usunn mat, og vi beveger oss mindre. Men det er viktig å huske på at alle disse faktorene opererer i samspill med gener som påvirker hvordan vi reagerer på livsstilen, mener Farooqi.
Referanse:
van der Klaauw, A.A. (et al.) «Divergent effects of central melanocortin signaling on fat and sucrose preference in humans», Nature Communications (2016), doi: 10.1038/ncomms13055
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
