«Bare naturlige ingredienser». Høres det sunt ut? Det gjør det nok for mange.

«Naturlig» har blitt en viktig merkelapp for matvarer og kosmetikk, og selv «naturlige» medisiner kan virke mindre avskrekkende enn den «syntetiske» typen.

Men stemmer det at vi kan være mindre på vakt overfor naturens kjemi enn den syntetiske formen?

Kreftlegen: Mange medisiner stammer fra naturen

Professor og kreftlege Peter Hokland forteller at det «kunstige» har fått unødig mye motvind.

– Ordet kunstig har en negativ klang, men det er ikke noe galt med at noen har fremstilt et legemiddel i ren form, der vi faktisk vet at det har en effekt, sier Hokland, som er professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.

Han forklarer at mange medisiner som i dag fremstilles syntetisk – for eksempel flere cellegiftmidler – opprinnelig stammer fra planter. Forskere har funnet de mest effektive stoffene og deretter produsert dem kunstig i laboratoriet.

Naturen må testes

Planter kan inneholde mange stoffer i mange slags mengder, og derfor er det viktig at det vi bruker til for eksempel medisiner, er gjennomtestet og produsert under kontrollerte forhold, sier Hokland.

– Vi må kunne stole på at legemiddelet du får i år, er det samme som det du fikk i fjor og det du får neste år. Derfor må det være kvalitet, ensartethet og effektivitet i produksjonen. Det kan vi bare oppnå hvis vi har nøye regulert produksjon, sier Hokland.

For ham handler ikke diskusjonen om det naturlige er bedre enn det kunstige. Det er mer et valg mellom det naturlige og det rene fremstilte legemiddelet.

– Vi trenger rene stoffer uten blanding fra det naturlige, understreker Hokland.

Hudlegen: Det er ingen forskjell – punktum!

Alternativ medisin er altså ikke nødvendigvis trygt bare fordi det stammer fra naturen – men hva med de naturlige ingrediensene som mange kremer og skjønnhetsprodukter skryter av å inneholde?

– Naturlige ingredienser er ikke bedre enn kunstige. Tvert imot vet vi mindre om dem, og vi ser også mange mennesker som er overfølsomme overfor naturprodukter, forteller Klaus Ejner Andersen, som er hudlege og professor i dermatologi ved Klinisk Institut ved Syddansk Universitet.

For eksempel kan parfyme være veldig allergifremkallende, og det hjelper ikke at den kommer fra en plante, forteller professoren.

– De kjemisk produserte parfymestoffene ble oppdaget i naturen, og så har man klart å lage dem kjemisk. Så det naturlige er ikke bedre. Punktum. Det er ikke så mye å diskutere, fastslår Andersen.

Toksikolog: Naturlighet er ikke lik helse

Også når det gjelder matvarene våre blir vi ofte tilbudt det naturlige valget.

Du har kanskje sett matvarer med «naturlige tilsetningsstoffer», og høres jo fint ut.

– For meg gir det ingen mening å utelukke syntetiske ingredienser fra matvarene våre. Tryggheten ligger ikke i om det er naturlig eller syntetisk. Det handler om stoffet. Alkohol kan du lage rent syntetisk, eller du kan få en gjærbakterie til å gjøre arbeidet. Men det er det samme stoffet, og det har den samme virkningen, sier Pelle Thonning Olesen, som er seniorrådgiver på DTU Fødevareinstituttet.

Plantegift stammer fra naturen

Nettopp tilsetningsstoffer, som i dagligtale også kalles e-stoffer, er noe som mange bekymrer seg for. Men e-stoffene kan være naturlige eller kunstige. Ifølge Olesen har det ingenting å si for om de er trygge.

– Vi bør være like påpasselig overfor naturlige ingredienser som overfor syntetiske. Naturen er fylt med en masse motbydelige stoffer, så det er ingen trygghet i at det er naturlig eller ikke, sier Olesen.

Dessuten stammer noen av e-stoffene opprinnelig fra naturen, forteller han. De ble først oppdaget i naturen og deretter modifisert for å fremheve de egenskapene mennesker er interessert i.

– Flere insektgifter har et naturlig opphav, der plantene selv har utviklet giften, og så har man arbeidet videre med dem kjemisk for å gjøre dem mer effektive. Så naturen er en stor inspirasjonskilde til det man lager syntetisk.

Økologisk er sunnere – for miljøet

«Naturlige matvarer» vil kanskje få deg til å tenke på for eksempel økologiske epler, men også her er det vanskelig å gi et entydig svar på om økologiske matvarer er sunnere enn de konvensjonelle.

Økologiske matvarer er i de fleste tilfellene dyrket uten plantevernmidler, som etter hvert har fått et grumsete rykte, men det har ikke nødvendigvis den store betydningen for helsen vår. Forskning fra DTU Fødevareinstituttet har vist at det ikke umiddelbart er noen stor helserisiko ved å velge de konvensjonelle eplene.

Det kan imidlertid være andre grunner til å velge økologisk.

– Personlig ser jeg den største fordelen ved økologi for miljøet. Det er bedre for miljøet at det ikke blir utsatt for mange plantevernmidler, fordi det kan gå utover dyrelivet og være farlig for for eksempel fugler, sier Annette Petersen, seniorrådgiver ved DTU Fødevareinstituttet.

Ikke så rart at naturlig er en hit

Det handler altså om de enkelte stoffenes kjemi og ikke så mye om opphavet når ekspertene skal avgjøre hvor trygge de er å bruke. Men hvorfor har mange av oss fått oppfatningen av at «naturlig» er det samme som «trygt»?

Ifølge helsesosiolog Pernille Tanggaard Andersen er det faktisk ikke så rart. Vi har nemlig vokst opp med en forståelse av at det naturlige er det gode, forklarer hun.

– Det naturlige passer med det vi tenker om mennesket gjennom biologien. Naturvitenskapen spiller en viktig rolle for hvordan vi oppfatter oss selv som mennesker og for diskusjonen om hva som er det gode og riktige, sier Andersen, som er forsker ved Syddansk Universitet.

Vi stoler ikke på det vi ikke forstår

Hun påpeker også at det kan være vanskelig for oss å stole på det kunstige fordi vi har problemer med å forstå det. Da er det lettere å forholde seg til det naturlige, som ofte bare oversettes til «en plante».

– Det som er naturlig, og som nærmest vokser i vår egen hage, oppfattes som noe som er sunt og godt. Når vi blander inn kjemi og vitenskap, som mange ikke helt forstår, er det lenger unna den enkelte, og da blir det et abstrakt system som noen ser som farlig, sier Andersen.

Hun påpeker også at det kunstige får mer og mer plass i hverdagen vår, for eksempel ved bruk av kunstig intelligens, og derfor kan det tenkes at det kunstige i fremtiden ikke vil ha samme negative klang.

– Grensene flyttes hele tiden, og det er fordi vi også i vitenskapen blander det naturlige med det kunstige gjennom ny teknologi, så det vil helt sikkert endre seg innen de neste 20–50 årene, mener Andersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.