Poteten er en svært allsidig grønnsak som brukes over hele verden. Men fram til nå har forskerne vært usikre på om poteten ville kunne overleve fremtidige klimaendringer.

Robin Buell, plantebiolog ved amerikanske Michigan State University, og kollegene hennes har sett på forfedrene til den moderne poteten. Her har de har funnet genene som har gjort at poteten har greid å tilpasse seg ulike miljøer i tusenvis av år. Disse genene viser potensialet for at potetavlingen vil kunne trives i fremtiden.

• Les også denne saken fra Nofima: Kald potet er sunnere enn varm potet

– Ved å analysere den moderne, kultiverte poteten og dens ville forfar, så ble det mulig for oss å finne nøkkelfaktorer som muligens kan forsikre oss om at den dyrkete poteten vil leve videre i det 21. århundre, sier Buell i en pressemelding.

Studien er publisert i siste nummer av tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Potet har flere gener enn mennesker

Kultiverte poteter, som ble domestisert fra en vill Solanum-art, kan spores helt tilbake til Andesfjellene i Peru i Sør-Amerika. Poteten ble dyrket der allerede for 10 000 år siden, og har eksistert i Norge siden 1757.

I dag blir poteten dyrket over alt i verden, som betyr at den er utsatt for svært forskjellige miljøer og temperaturer. Det betyr at den må tilpasse seg disse forskjellene.

• Les også denne saken fra Norges forskningsråd: Stygge, norske poteter blir penere

Poteten som du har liggende på kjøkkenet har et utrolig antall gener. Faktisk så er den tetraploid, det betyr at den har fire ganger så mange kromosomer enn normalt. Mennesker har rundt 20 000 mens denne poteten har nærmere 39 000 gener.

Robin Buell og gruppen hennes fant ut at 2622 av disse genene er de som har hjulpet poteten med å tilpasse seg sitt moderne liv.

Bedre tilpasset, men også sterkere

– Genene i poteten hjelper den med å kunne tilpasse seg forskjellige miljøer, men også å bekjempe forskjellige patogener og forbedre avlingen, sier Buell.

På verdensbasis er potet den tredje viktigste avlingen som dyrkes for menneskebruk. Hvis poteten forsvinner, så har vi mistet en av verdens viktigste matressurser. Ved å se på fortiden til den moderne poteten, så lærer forskerne mer om hvordan den fungerer og overlever i vårt alltid varierende miljø.

• Les også: Bærekraft ved dyrking av genmodifisert potet

Referanse

C. Robin Buell mfl: Genome diversity of tuber-bearing Solanum uncovers complex evolutionary history and targets of domestication in the cultivated potato, Proceedings of the National Academy of Sciences, 2017, doi: 10.1073/pnas.1714380114 Les studien her