En rekke studier har vist at det å leve på lite mat kan forlenge livet til alt fra gjærsopp, bananfluer, rotter og aper.
For eksempel viste en studie i tidsskriftet Nature Communications Biology fra 2018, at små lemurer levde i gjennomsnitt 50 prosent lenger når de spiste 30 prosent mindre kalorier. Det hadde en mulig negativ effekt på hjernen, men var positivt for deres fysiske helse.
Mus som får lite mat eller går på fastediett ser ut til å være bedre beskyttet mot sykdommer og helseproblemer som diabetes 2, høyt blodtrykk, kreft og hjerte- og karsykdommer.
Mye handler trolig om at kroppen flytter ressurser fra vekst, til vedlikehold, reparasjoner og håndtering av stress, ifølge en tidligere sak om fasting på forskning.no.
Ikke bevist effekt på mennesker
Kalorirestriksjon er å spise for eksempel 20 prosent færre kalorier enn normalt, samtidig som mengden næringsstoffer er balansert.
De fleste studiene er gjort på mus eller mindre dyr. Forskere prøver å finne ut om fasting eller kalorirestriksjon også har helsefordeler for mennesker.
Det er ikke bevist at kalorirestriksjon kan forlenge livet til mennesker. Mulige negative konsekvenser er blant annet mindre energi, lavere fruktbarhet, svakere beinbygning, og at det blir lettere å legge på seg igjen. Det er også større fare for underernæring. Mer forskning trengs for å finne ut effekten på mennesker.
Forskere prøver også å se hva det er som gjør at musene som spiser lite lever lenger, med tanke på å utvikle medisiner.
30 prosent mindre mat
I en ny studie har forskere i USA og Kina gjort en grundig analyse av hva som foregår på cellenivå hos rotter på kalorifattig diett.
De sammenlignet rotter som spiste 30 prosent færre kalorier, med rotter som spiste normalt eller var tykke. Rottene hadde den samme dietten fra de var 18 til 27 måneder gamle. Det tilsvarer en alder fra 50 til 70 år hos mennesker.
Forskerne studerte celler fra forskjellig kroppsvev hos musene, som hud, beinmarg, hjerne, muskler og lever. Tilsammen så de på over 160 000 enkeltceller.
Forskerne analyserte genaktivitet og så på komposisjonen av celler i de forskjellige vevtypene hos musene.
Hindret betennelse
Gamle rotter som hadde spist lite, lignet mer på yngre mus enn de andre.
Mange av forskjellene handlet om celler og gener som har med inflammasjon å gjøre.
Mengden immunceller i nesten alle typer vev økte med alderen hos de som spiste normalt. Men ikke hos rottene på kalorirestriksjon, ifølge pressemeldingen.
- Hovedfunnet i denne studien er at økt inflammatorisk respons ved aldring systematisk kan undertrykkes ved kalorirestriksjon.
Det sier Jing Qu, professor ved Chinese Academy of Sciences og en av forskerne bak studien, i en pressemelding fra Salk.
Forskerne fant flere såkalte transkripsjonsfaktorer som ble påvirket av en kalorifattig diett. Transkripsjonsfaktorer er proteiner som binder seg til DNA og kontrollerer om et gen skal uttrykkes eller ikke.
Forskerne planlegger å undersøke disse effektene videre. De håper å kunne lage medisiner som påvirker genaktiviteten på en helsefremmende måte.
Salk-instituttet har laget denne videoen om forskningen:
- Omfattende
Bjørn Steen Skålhegg er professor ved Seksjon for molekylær ernæring på Universitetet i Oslo. Han har lest den nye studien.
Han sier at når man ser på den, så skjønner man hvorfor forskning tar tid.
- Det er et veldig, veldig omfattende arbeid.
- Selvfølgelig er dette gjort på dyr. Men samtidig så er det forhåpentligvis relevant for mennesker også, sier han til forskning.no.
Også Anne Spurkland bemerker at det er en ganske massiv rapport. Hun er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og har blant annet skrevet bok om immunsystemet.
- Forskerne har altså kartlagt genforandringer i rotter som er på kalorirestriksjon og sammenliknet med rotter på vanlig diett eller som er fete, skriver hun på epost.
- De finner en rekke forandringer. Hos mus på kaloribegrensning finner de lavere ekspresjon av gener knyttet til betennelse.
Vipper i gang immunresponsen
Bjørn Steen Skålhegg forklarer hva det er som skjer.
- Hvis man spiser for mye så er det litt som når vasken renner over. Da begynner det å påvirke andre systemer i kroppen.
Den overflødige energien kan lage små feil som immunsystemet vil kikke nærmere på.
- Immunapparatet vil alltid være på vakt etter ting som endrer seg, det vi kaller stress. For mye mat er en type stress i kroppen, sier Skålhegg.
Så er det en annen side av saken. Immunsystemet bruker mest energi i kroppen utenom hjernen, sier professoren.
Når immunsystemet skal mobilisere mot infeksjoner og fremmedstoffer så må det lages masse nye immunceller. Det er krevende for kroppen.
Hvis man har mye overskudd av energi, som ved overvekt, så kan dette være med på å sette i gang og drive prosessen uten at det er nødvendig, sier Skålhegg.
- Under normale forhold, hvis immunapparatet settes i gang fordi det er en feil eller fordi det er litt for følsomt, så vil en betennelse normalt sett gå bort etter litt tid.
- Men ved mye overskuddsenergi så kan betennelsen vedvare og vippe over i det vi kaller kroniske betennelser som vi ofte ser ved overvekt.
Vi kan godt ha betennelser, men de skal helst ikke gå over i kroniske sier Skålhegg.
Kronisk betennelse knyttes til sykdommer
Skålhegg sier at studien bekrefter det forskere har trodd tidligere.
- I forskning så har vi ikke lov til å synes, vi må vite. Så vi kan tenke at dette er et veldig god datagrunnlag for å si at, ja sånn er det faktisk. Det kunne vi sikkert ha tenkt oss før. Mange har det, men dette er en av de viktige milepælene.
Anne Spurkland sier at betennelse i seg selv er ikke noe man skal unngå.
- Det er kroppens egne reparasjonsmekanismer som vi trenger for å reparere skade og hindre infeksjoner.
- Samtidig er kronisk betennelse knyttet til flere og flere ulike sykdommer som vi tidligere ikke tenkte på som knyttet til immunforsvaret.
Hun sier at det generelt vil være en fordel å være slank.
- Det er også kjent at kalorirestriksjon vil fremme autofagi som er en cellerenseprosess som er fordelaktig for å holde cellene friske og «rene» for proteiner som ikke fungerer som de skal.
Men Spurkland er skeptisk til såkalte «antiinflammatoriske dietter» som har vært i vinden. Der handler det om å unngå visse typer matvarer eller å spise mer av noe annet.
- Jeg har ikke mye tro på at å spise bestemte ting skal gi en betennelsesdempende virkning.
Alderdomspillen?
Bjørn Steen Skålhegg sier at når man ser hvor mange gener som er involvert, så har han vanskelig for å tro at vi kan få overvekt- eller alderdomspillen som gir mindre innflammasjon i kroppen.
- Mange av genene samarbeider, så det vil ofte være kompenserende mekanismer. Hvis et gen slås av så er det noe annet som trer i kraft. Hvilke, vet man ikke på forhånd. Så da må man forske videre til man finner gode regulatoriske mekanismer.
Det er ikke gjort så mange studer av hvordan kalorirestriksjon påvirker mennesker på lang sikt.
Skålhegg sier at det finnes noen interessante historiske eksempler.
- For eksempel er det gjort undersøkelse på mennesker i forbindelse med første og andre verdenskrig der kaloriinntaket var lavt. En fant at gjennomsnittsalderen på mennesker økte betydelig og at dette hadde sammenheng med kalorirestriksjon.
Han viser til to studier som er referert under.
Det er også noen steder i Asia hvor det er uvanlig mange som lever til de blir over 100 år. Et «enkelt» men balansert kosthold har vært trukket frem som en mulig forklaring.
Men det trengs altså fremdeles mer forskning når der gjelder positive og negative effekter for mennesker.
Referanse:
Shuai Ma, m. fl: «Caloric Restriction Reprograms the Single-Cell Transcriptional Landscape of Rattus Norvegicus Aging», Cell, 27. februar 2020. Sammendrag.
Strom A, Jensen RA. Mortality from circulatory diseases in Norway 1940-1945. Lancet. 1951;258:126- 129. 86.
Hindhede M. The effects of food restriction during war on mortality in Copenhagen. JAMA. 1921;74: 381-382.
