De svenske foreldrene hadde selvdiagnostisert at hvert femte av barna deres var matallergisk. Derfor ble barna holdt unna melk, egg, fisk eller hvete.  (Foto: Colourbox)
De svenske foreldrene hadde selvdiagnostisert at hvert femte av barna deres var matallergisk. Derfor ble barna holdt unna melk, egg, fisk eller hvete. (Foto: Colourbox)

Bare ett av ti barn med matallergi var allergiske

Foreldrene holdt barna unna en rekke matvarer de mente barna var allergiske mot. Da forskere undersøkte disse ungene, var bare en av ti allergisk. 

Published

Forskerne ved Universitetet i Umeå i Sverige undersøkte 94 barn som foreldrene mente var matallergiske. Bare ni av disse barna hadde allergi mot en matvare.

– Det er veldig bra at slikt dokumenteres. Dette er nemlig noe vi nå ser mye av både i Norge og i store deler av verden ellers, sier Karin Lødrup Carlsen. Hun er professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og spesialist på allergi blant barn og unge.

– Veldig mange tror at de er allergiske mot en eller annen form for mat, uten at de er det.

Det er altså en stor forskjell mellom det mange oppfatter som matvareallergi – og det spesialistene på området kan dokumentere av matallergi.

Problem for dem som har allergi

Lødrup Carlsen frykter at den omfattende selvdiagnostiseringen av matallergi hos barn som mange foreldre driver med, kan få uheldige konsekvenser.

Karin Lødrup Carslen er professor ved Barne- og ungdomsklinikken på Institutt for klinisk medisin ved UiO. (Foto: UiO)
Karin Lødrup Carslen er professor ved Barne- og ungdomsklinikken på Institutt for klinisk medisin ved UiO. (Foto: UiO)

– Det kan føre til at barnet feilaktig oppfatter at det har en matallergi. Dermed utsettes barnet for restriksjoner det ikke skulle ha hatt.

– Det blir også et problem for de barna som virkelig har en matallergi. Disse barna blir kanskje ikke tatt på alvor.

– Med så mye selvdiagnostisering fra foreldrenes side, uten at mange av disse barna kommer i kontakt med helsevesenet, får de barna som virkelig er matallergiske kanskje ikke den utredningen og oppfølgingen for allergien sin som de burde ha hatt, frykter Lødrup Carlsen.

Fikk verken melk, egg, fisk eller hvete

Forskerne ved Universitetet i Umeå inviterte foreldrene til 2585 barn i alderen 7-8 år til å delta i studien om matallergi. I alt 96 prosent ville at barna skulle være med.

Ifølge foreldrene hadde i alt 21 prosent av disse barna en eller annen form for matallergi.

Da barna var blitt 11-12 år gamle, gjorde forskerne en oppfølgingsstudie. Foreldrene rapporterte nå om enda høyere overfølsomhet for matvarer hos ungene sine. En god del av barna fikk verken melk, egg, fisk eller hvete som en del av kostholdet.

De antatt matallergiske barna ble deretter invitert av forskerne til å delta en egen klinisk studie, for å finne ut om de virkelig var allergiske mot en eller flere matvarer. I alt 94 barn var med på det som kalles en dobbeltblind studie. De ble utsatt for ulike matvarer de kunne være allergiske mot.

Bare ni av disse 94 barna hadde altså en matallergi.

Fikk enklere sosialt liv

Da ytterligere ett år var gått, ble barna og foreldrene deres intervjuet nok en gang.

De barna som hadde fått konstatert matallergi, svarte at de nå hadde bedre kunnskap om hvilke symptomer de kunne få om de ved en feil spiste en matvare. De visste også mer om hva de burde gjøre dersom de reagerte allergisk.

Barna som hadde fått konstatert at de ikke var matallergiske, opplevde at livet bød på færre begrensninger og at sosial omgang med andre var blitt enklere fordi de kunne spise mer ulik mat.

– Stor jobb å gjøre

– I Norge har vi en stor jobb å gjøre for å ruste opp helsevesenet til bedre å kunne diagnostisere matallergi hos barn, sier Karin Lødrup Carlsen.

– Vi må styrke både kunnskapen og ressursene i helsevesenet knyttet til diagnostikk av barns matallergi. Barn bør ikke settes på diett kun basert på foreldres mistanke om allergi.

Professoren ved UiO mener at matallergi ikke kan diagnostiseres kun basert på sykehistorie, ei heller på en laboratorieprøve alene.

– Barn med mulig matallergi må utredes av kyndig personell. Slik kan matallergien enten avkreftes eller for noen påvises. Påvises det matallergi, kan disse barna og foreldrene deres få hjelp med adekvate tiltak og oppfølging , sier hun.

Kilder:

 Pressemelding fra Umeå universitet.

Åsa Strinnholm: «Födoämnesöverkänslighet bland skolbarn - prevalens, livskvalitet och upplevelser vid dubbel-blind placebo-kontrollerad födoämnesprovokation». Doktorgrad ved Institutionen för folkhälsa och klinisk medicin, Umeå Universitet.