Hjernen til mange overvektige trigges mye mer av kaloririk mat enn normalvektiges hjerner, viser studier. Deres belønningssystem gir ekstra utslag av å se eller tenke på fete hamburgere eller sukkerholdig drikke. 

Nå har forskere i Boston gjort funn med hjerneskanning som tyder på at det går an å endre hva vi foretrekker å spise. Studien ble publisert denne uken i tidsskriftet Nutrition & Diabetes.

Langvarig adferdstrening

Studien tyder på at det er mulig å endre hvilken mat du foretrekker. Selv om usunn mat har en vanedannende effekt, kan man lære seg å like sunn mat, ifølge forskerne. 

Forskerne påviste at belønningssystemer i visse deler av hjernen ble dempet etter lang tids adferdstrening. Treningen gikk ut på å dempe matavhengighet. De tok i bruk hjerneskanning av menn og kvinner, hvor de målte hjerneaktiviteten før og etter gjennomført program.

- Vi starter som regel ikke fra barnsben av å elske pommes frites og hate for eksempel fullkornspasta, sier medforfatter Susan B. Roberts, Ph.D., professor ved Friedman School of Nutrition Science. 

Dette mønsteret skjer over tid som følge av spising - gjentatte ganger - av hva som er tilgjengelig av usunn mat. Tidligere studier viser at fedme er hovedårsak til hjerte-karlidelser. 

Forskere har lenge hatt mistanke om at når først mønstre for avhengighet av usunn mat  er etablert, kan de være vanskelig eller umulig å reversere. 

Seks måneders vektreduksjonsprogram

For å finne ut om hjernen likevel kan la seg omprogrammere til å gjøre sunne matvalg, utviklet forskerne et program for vekttap der de tok i bruk adferdstrening av hjernen for å dempe matavhengighet. 

Så studerte Roberts og hennes kolleger belønningssystemet hos tretten normalvektige og overvektige menn og kvinner.

Etter seks måneder hadde dette området økt følsomhet for sunne, kalorifattige matvarer, hos dem som deltok i adferdsprogrammet. Dette tyder på at testpersonene sine hjerner nøt sunnere mat. Området viste også redusert følsomhet for usunn kaloririk mat.

- Det kan være mulig å trene hjernen til å foretrekke sunn, kalorifattig mat fremfor usunn mat med høyere kaloriinnhold, ifølge forskerne ved Human Nutrition-senteret ved Tufts University og ved Massachusetts General Hospital. 

Avgjørende for å holde vekten over tid

Slankeprogrammet som ble brukt, er spesielt utviklet for å endre hvordan folk reagerer på ulike matvarer.

- Vår studie viser at de som deltok i programmet fikk et økt ønske om sunnere mat samtidig som de i mindre grad foretrakk usunn mat, skriver forskerne i studien.

Den kombinerte effekten av å like sunn mat bedre, og like usunn mat noe mindre, er trolig avgjørende for å kontrollere vekten over tid, sier forsker Sai Krupa Das, professor ved Friedman School i en pressemelding.

Forskerne mener flere deler i vekttap-programmet var viktig, inkludert atferdsendring og skolering i kostholdsplaner som inneholder mye fiber og lav glykemisk indeks.

Tidligere har forskning vist at overvekt kan gi stress, og at stress også kan føre til overvekt. Det har også blitt vist at fedme gir økt risiko for depresjon.

- Spennende studie

Førsteamanuensis Silje Steinsbekk ved Psykologisk Institutt ved NTNU er spesialist på overvekt, fedme og spiseadferd. Hun bekrefter at personer med febdem er mer belønningsfølsomme i forhold til mat.

-  Studier av både barn og voksne har vist at personer med fedme er mer sensitive for belønning i forhold til mat, det vil si at de “trigges” mer av mat, de opplever sterkere belønning knyttet til det å spise, sier hun.

I en studie fant forskere at barn med fedme var hyper-responsive da de ble presentert for bilder av mat, sammenliknet med normalvektige. De områdene i hjernen som er knyttet til belønning og motivasjon ble særlig aktivert hos barn med fedme sammenliknet med normalvektige. Dette ble målt med functional magnetic resonance imaging (fMRI), forteller Steinsbekk. 

- Det er derfor veldig spennende at man i denne studien finner en endring i disse nevrale nettverkene etter behandling. Det vil si at de går mot en normalisering.  Det indikerer at de livsstilsendringene man streber mot i fedmebehandling, også gjenspeiler seg i hjernen. Hjernen lærer seg å foretrekke sunnere mat.

Liten studie som trenger oppfølging

Men Steinsbekk understreker at dette er en liten pilotstudie.

-  Den trigger vår nysgjerrighet. Men vi trenger studier med større utvalg, inkludert studier av barn, samt lengre oppfølgingstid for å vite hvorvidt disse endringene vedvarer, understreker Steinsbekk. Tidligere studier viser at mange ikke ser overvekt hos egne barn. 

Hun får støtte av førsteamanuensis Catia Martins ved institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU. 

- Det mulige skiftet i hvilken mat overvektige foretrekker etter et livsstilsendrings-program, er et ekstremt spennende funn med potensial for langvarig virkning, sier Martins.

Men hun understreker også at studien bare omfattet tretten overvektige personer, hvorav åtte deltok i forsøket og fem var kontrollgruppe. 

- Derfor trenger vi mer forskning som inkluderer flere deltakere med langvarig oppfølging,  for å teste hvor bærekraftig dette funnet er, og for å finne ut hvilken praktisk betydning det kan få for behandling av fedme, sier Martins.

Kilde:

T. Deckersbach, S.K. Das m.fl.: Pilot randomized trial demonstrating reversal of obesity-related abnormalities in reward system responsivity to food cues with a behavioral intervention. Nutrition & Diabetes