Verden trenger mer åkerland

Endringer i hva vi spiser står bak verdens behov for mer dyrka mark. Økt forbruk av kjøtt i Asia krever mer åkerland.

Publisert
Verden trenger mer åkerland, ikke minst i Kina. Bilde viser en bonde i provinsen Guangxi i Kina. (Foto: iStockphoto)
Verden trenger mer åkerland, ikke minst i Kina. Bilde viser en bonde i provinsen Guangxi i Kina. (Foto: iStockphoto)


Om hele verdens befolkning skal spise det samme som vi i Vesten gjør, må verden øke arealet åkerland under dyrking enormt.

Jordbruket i Nord-Europa og Nord-Amerika er mer effektivt enn det globale gjennomsnittet.

Men selv om utbytte per kvadratmeter kommer opp på nivået i Nord-Amerika og Europa i hele verden vil en slik omlegging av kostholdet likevel kreve en fordobling av det globale dyrkningsarealet.

Dette er en av konklusjonene i en ny studie utført av forskere i Nederland og Østerrike.

Økt år for år

Verdens samlede åkerland økte med 30 prosent mellom 1963 og 2005.

Halvparten av økningen skyldes behov for land til dyrehold, påpeker forskerne.

De har beregnet verdens behov for åkerland de siste femti år og peker på befolkningsøkning, endring av kosthold og forbedret jordbruksteknologi som de tre viktigste faktorene.

Verdens behov for åkerland har økt år for år. Teknologiske endringer med blant annet mer maskiner, vanning, sprøyting og kunstgjødsel har bremset behovet for økt areal.

Disse endringene har gjort at bøndene har fått mer mat ut av hver kvadratmeter, men samtidig hatt store miljømessige konsekvenser.

Taper terreng

Mens bedre jordbruksteknologi nesten utlignet behovet for mer åkerland i perioden 1963-1984, har ikke produktiviteten per kvadratmeter økt like mye i perioden 1984-2005, viser studien.

Befolkningsvekst og endret kosthold i retning mer arealkrevende matvarer løper nå fra innsparingen i form av bedre teknologi.

I noen deler av verden, som Kina og resten av Øst-Asia, har endringer i kostholdet vært en viktigere faktor enn befolkningsvekst de siste tjue åra. For eksempel spiser kineserne mer kjøtt, noe som krever mer åkerland til dyrefôr.

Mer kjøtt

I verden sett under ett tok dyrehold over for kornprodukter som den mest arealkrevende virksomheten. Da er kun åkerland, ikke gressmarker og beiteland som også brukes til dyrehold, tatt med i beregningen.

I India og resten av regionen sørlige Asia, var befolkningsøkning, ikke omlegging av kostholdet, fortsatt den viktigste faktoren for behovet for økt areal til dyrking i perioden 1984-2005.

Befolkningsvekst var også en viktig faktor i Sørøst-Asia, Øst-Afrika og Sør-Amerika.

Økning i befolkning og kostholdsendring henger sammen, påpeker forskerne, ved at redusert befolkningsøkning gir økt inntekt per innbygger og dermed mulighet til å bruke mer penger på mat.

Økt tilgang

Forskerne, som nylig publiserte resultatene sine i tidsskriftet PNAS, viser at utviklingen globalt sett har vært positiv for de aller fleste de siste femti år. Det har hvert år blitt mer mat per hode i de fleste deler av verden.

De globale tallene dekker over regionale ulikheter. I den rikeste delen av verden har tilgangen på mat ligget ganske konstant.

I noen deler av Afrika har utviklingen vært negativ. I Sentral-Afrika har tilgangen på mat per innbygger gått ned. Andre deler av Afrika har hatt en stabil eller positiv utvikling i tråd med den globale trenden.

Utviklingen i Øst-Europa etter 1991 er et unntak fra den generelle trenden.

Sovjetunionens sammenbrudd førte til at folks levestandard falt dramatisk. Her ble situasjonen gradvis forbedret fra andre halvdel av 1990-tallet.

Ny pristopp

Studien, som er publisert i tidsskriftet PNAS, tar ikke for seg utviklingen helt fram til i dag. Tall fra FNs matvareorganisasjon FAO viser imidlertid at verdens matvarepriser satte en ny rekord i 2011.

Prisutviklingen kan være en indikasjon på en ubalanse i tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet, men blir også påvirket av spekulasjon og kortsiktige endringer i avlingene av viktige matvarer som korn, mais og ris.

Matvareprisene har vært stabilt fallende på hele 1900-tallet. Så skjøt de voldsomt i været i samtidig med finanskrisa i 2008.

Krisa ga et kraftig fall. I 2009 begynte prisene å stige igjen. FAOs prisindeks nådde 2011 et rekordnivå som aldri tidligere har vært registrert.

Referanse:
Thomas Kastner, Maria Jose Ibarrola Rivas, Wolfgang Koch og Sanderine Nonhebel: ”Global changes in diets and the consequences for land requirements for food,” PNAS online before print 16. april 2012. Se sammendrag.

Forsidebildet viser en kvinnelig bonde i Vietnam. Foto: iStockphoto.