- Vi håper å bli et yr.no for skader på planter, blant annet fra soppsjukdommer, insekter og ugras, sier Guro Brodal, forsker ved Bioforsk Plantehelse på Ås.

Hun leder arbeidet med varslingstjenesten for landbruket, som ble startet i 2001.

Tjenesten heter VIPS – Varsling Innen PlanteSkadegjørere. Den finnes på nettet.  Istedenfor værkart med sol, skyer, regn og torden, har kartet firkanter i ulike farger.

Er firkantene grønne, kan bøndene i området ta det med ro. Er de gule, gjelder det å være på vakt mot skadeangrep. Og er de røde – ja, hva da?

Hindrer unødig sprøyting

- Da er det stor fare for angrep, og det kan være nødvendig med behandling mot skadegjørere, blant annet ved sprøyting med plantevernmidler, sier Brodal.

Målet med varselet er å hindre unødvendig bruk av plantevernmidler.

- Takket være VIPS kan denne sprøytingen begrenses til områder der det virkelig er fare på ferde, sier Brodal.

Trenger bedre værmålinger

De røde firkantene på kartet kommer gjerne der det har regnet mye. Særlig skadelig sopp trives i fuktige forhold.

Det betyr at VIPS-varslerne trenger opplysninger om nedbør, akkurat som meteorologene. Meteorologisk institutt har sitt eget nettverk av stasjoner som gjør værmålinger. Men dette er ikke nok for et godt VIPS-varsel.

Bioforsk har et eget nettverk av værstasjoner i dyrkingsområdene, men de ligger ikke så tett som forskerne kunne ønske.

- Vi skulle helst hatt værdata for hver kilometer, sier Brodal.

Dessuten trenger forskerne opplysninger om hvor langt plantene har kommet i veksten, og om de er angrepet.

- Det er viktig at gårdbrukerne selv bidrar med lokalkunnskap, sier Brodal.

Kanskje kommer en skur over ett jorde, og ikke jordet ved siden av. I noen tilfelle må bonden legge inn egne opplysninger før VIPS-varselet kommer ut.

Fra råte på radio til bredt på nett

Helt fra slutten av 1950-tallet var det et eget tørråtevarsel for poteter på radio.

- Dette varselet er videreført med dagens teknologi i VIPS, men vi går nå mye bredere ut, forteller Brodal.

VIPS varsler nemlig ikke bare tørråte i potet. Gårdbrukeren kan velge hva slags planter det skal varsles for, for eksempel poteter, grønnsaker, korn eller frukt. 

Så kan søket snevres inn til hva som har laget skaden, for eksempel insekter eller soppsykdom.

Trenger hjelp fra kornbønder

Ett viktig varslingsområde er soppsykdommer i korn. Her kan gårdbrukerne bidra.

- Vi ønsker informasjon om hvordan havre og hvete ble dyrket i 2012, sier Ingerd Skow Hofgaard, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

Målet er å få VIPS-modellene presise nok. Da vil den enkelte gårdbruker kunne mate inn sine opplysninger, og få beregnet risikoen for skade på egen kornavling.

Giftstoffer fra soppen

Det finnes flere sopparter som angriper kornet. Noen av dem lager giftstoffer, toksiner. Toksiner fra sopp kalles mykotoksiner. En av de aktuelle mykotoksinene i norske kornsorter sitter mest i ytre deler av kornet.

- Mye korn brukes til dyrefôr.  Dyrene kan også spise skallet, og kan i verste fall bli syke, forteller Hofgaard.

Tidligere kunne også folk bli forgiftet av mykotoksiner. Under Andre verdenskrig spiste folk i Russland korn som hadde ligget ute på åkeren vinteren over. De ble syke med oppkast, diaré, blødninger og blodforgiftning.

Sykdommen kalles toksisk aleuki. Den kommer av et mykotoksin fra åkermuggsopp, Fusarium. Denne soppen angriper norsk havre og hvete også.

Ødelegger avlingen

Fra 2011 har alle havrepartier i Norge blitt analysert for innhold av ett bestemt mykotoksin. Men det finnes flere arter innen soppslekta Fusarium, og mange ulike mykotoksiner. Å sprøyte mot en variant kan gi mer av en annen.

Mykotoksiner kan også finnes i nøtter vi importerer. Slik sett lever vi i en farlig verden.

Men forskerne vil ikke skremme folk. I Norge er kontrollen ganske bra. De mener at det er viktigere og riktigere å spise den sunne havren enn å være redd for toksiner hele tida.

- Fra 2012 blir også all mathveten analysert. Det er derfor minimal fare for at korn med høyt innhold av mykotoksiner brukes til mat, sier Hofgaard.

Mykotoksiner er først og fremst et økonomisk problem for bønder som får ødelagt avlingen, eller må selge avlingen til bruk som gir lavere pris, for eksempel biodrivstoff.

Trenger data fra bøndene

Derfor håper Hofgaard også på bred oppslutning fra bøndene når hun nå ber dem om å sende inn rapporter om korndyrkingen i år på nettsidene til VIPS.

- I de siste åra har vi hatt mye nedbør i perioder når kornet er særlig utsatt for sjukdomsangrep. For å hindre unødvendig bruk av plantevernmidler, blir det derfor viktig å ha varslingsmodeller som bøndene kan stole på, sier Hofgaard.

For forskerne er det svært viktig å skaffe opplysninger til disse modellene.

-  Vi trenger data over flere år for å sikre et presist VIPS-varsel for kornbøndene, også i framtida, understreker hun.

Lenker:

VIPS - Varsling Innen PlanteSkadegjørere

Plantevernleksikon, utgitt av Bioforsk, med blant annet opplysninger om skadegjørere

www.korndata.no - side for registrering av korndata på nettstedet til VIPS