Sprøytet brokkoli bedre mot kreft

To sprøytemidler kan holde brokkoli frisk lenger og øke nivåene av stoffer som ser ut til å forebygge kreft. Men slik sprøyting er ikke tillatt i Norge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Brokkoli er sunn i seg selv. Bør den sprøytes for å bli enda sunnere? (Foto: Colourbox)

Sunn mat – men til hvilken pris? Ny forskning setter forholdet mellom amerikanske og europeiske mat-verdier på spissen. Amerikanske myndigheter og forbrukere har en tendens til å akseptere mer av sprøytemidler enn europeiske, og norske regler er mer forsiktige enn de fleste.

Forskere ved University of Illinois har nemlig funnet en måte å behandle brokkoli på som gjør at den holder seg frisk lenger. Samtidig øker innholdet av to stoffer som kan bidra til å forebygge kreft.

Det de har gjort, er å sprøyte brokkolien noen dager før den ble høstet. Til det brukte de først et sprøytemiddel som forsker Kang Mo Ku beskriver som naturlig: Metyljasmonat (MeJA). Det setter brokkolien igang med å produsere to de to anti-kreftstoffene.

Problemet var at den sprøytede brokkolien ikke hadde utseende, konsistens og smak på sin side. MeJA fikk den til å brytes raskere ned. Derfor prøvde forskerne å bruke et relativt nyutviklet middel, 1-metylcyclopropen (1-MCP), som har vist seg å gjøre planter mindre følsomme for gassen som gjør at de brytes raskere ned.

Dermed oppnådde de ikke bare å bremse nedbrytingen, men å gjøre den lavere slik at brokkolien holder seg frisk lenger og dermed tåler å ligge lenger både i butikken og på kjøkkenet før den må kastes.

– Brukes til daglig

Kang Mo Ku har fått positiv effekt av sprøyting av flere planter i kålslekten. (Foto: University of Illinois)

Kang Mo Ku innser at folk flest kan være bekymret for bruken av kjemikalier.

– Men vi bruker allerede MeJA i dagliglivet. Det har vært brukt som aroma i parfyme, sjampo og kosmetiske produkter. Planter inneholder jasmonat, som er en veldig lik struktur. Det betyr at vi spiser omtrent det samme hver dag i frukt og grønnsaker, sier Ku til forskning.no.

Han sier at middelet forsvinner raskt av seg selv, og at det ikke blir igjen rester.

– Ifølge forskningen er det tryggere enn salt, sier han.

– 1-MCP er også bredt anerkjent som et trygt middel som allerede har vært brukt i mange forskjellige frukt- og grønnsaksorter.

Simulert insektangrep

Det forskerne gjør, er ganske enkelt å simulere kraftige insektangrep. De to stoffene får brokkolien til å produsere mer av de naturlige forsvarsstoffene som den bruker mot skadelige insekter.

– Brokkoli som har vært utsatt for kraftige insektangrep, viser faktisk et lignende mønster som den vi har behandlet, forteller Kang Mo Ku.

Problemet er at den insektangrepne brokkolien ser så lite delikat ut at vi ikke vil kjøpe den. I forsøkene brukte Ku svært konsentrerte sprøytemidler, for å få til dramatiske endringer.

– Men i praktisk bruk i landbruket kan det brukes lavere konsentrasjoner. Vi har også funnet ut når det er best å høste brokkolien og hvilken konsentrasjon som er mest effektiv, sier han.

Slik eldes brokkolien med eller uten sprøyting med henholdsvis 1-MCP og MeJA – fra fire dager før til 30 dager etter høsting. (Foto: (Illustrasjon fra artikkelen))

Kang Mo Ku har også prøvd MeJA på andre sorter i Brassica-familien, som blant annet omfatter kål, blomkål, kålrot og altså brokkoli.

– I grønnkål øker behandlingen innholdet av polyfenoler, konsentrasjonen av flavonoider og antioksidant-aktiviteten i vevet, beskriver han.

Flere positive effekter, med andre ord, og alt dette er også trukket frem som stoffer og aktivitet som kan forebygge kreft.

– Redusert matkasting

Jack Juvik har veiledet Kang Mo Ku. Han konstaterer at det først og fremst er for brokkoli som selges oppkuttet og bearbeidet – enten den er dypfryst eller blandet inn i grønnsakblandinger eller ferdigretter – at den nye metoden vil være viktig.

Brokkoli som selges fersk i butikken, har ikke det samme behovet for å bli sprøytet med 1-MCP for å holde seg appetittlig lenger.

– Det er en temmelig billig måte å opprettholde kvaliteten på, samtidig som den reduserer risikoen mennesker har for å få forskjellige sykdommer, sier han til fagbladet Food Navigator.

Han mener at alle mekanismer som bedrer folks helse, er positive, og peker også på at sprøytingen vil redusere kastingen av mat.

Ikke i bruk i Norge

Den tankegangen får han ikke umiddelbart med seg norske myndigheter på:

– Ingen av disse stoffene har blitt søkt om eller vurdert i Norge, forteller seniorrådgiver Torhild Tveito Compaore i Mattilsynet.

I noen europeiske land brukes 1-MCP på epler. Eplene sprøytes etter at de er høstet, for å forlenge holdbarheten deres.

– Per i dag er det kun tillatt ett middel for bruk etter høsting i Norge, og det er for bruk i industripotet, sier Compaore.

1-MCP er godkjent brukt i EU frem til 2017, mens MeJA ikke er oppført i EUs base.

– Det virker som et nytt stoff i plantevernmiddel-sammenheng, som er under utprøving. Kreftrisiko blir alltid vurdert ved godkjenning av plantevernmiddel og ved etablering av grenseverdier i næringsmidler.

– Både godkjenning og grenseverdi blir revurdert med jevne mellomrom, og ved nye opplysninger kan en starte revurderingen tidligere enn det som er satt opp etter planen, forklarer Torhild Tveito Compaore.

Referanser:

Kang Mo Ku m.fl: Methyl Jasmonate and 1-Methylcyclopropene Treatment Effects on Quinone Reductase Inducing Activity and Post-Harvest Quality of Broccoli, PLoS One 2013, doi: 10.1371/journal.pone.0077127

Kang Mo Ku m.fl: Pre-harvest Methyl Jasmonate Treatment Enhances Cauliflower Chemoprotective Attributes Without a Loss in Postharvest Quality, Plant Foods for Human Nutrition 2013, doi:10.1007/s11130-013-0356-y.
Sammendrag

Powered by Labrador CMS