Dytt, dra og drep kålfluene

Akkurat nå herjer kålfluene med kål og brokkoli. Men de små skadedyrene kan slås tilbake gjennom snedig bruk av sopp, kinakål og kløver.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Disse fluene vil vi ikke ha i kålbedet. (Foto: Bonsak Hammeraas, Ås avis)
Disse fluene vil vi ikke ha i kålbedet. (Foto: Bonsak Hammeraas, Ås avis)

Kålfluene legger egg i disse dager. Det liker verken bønder eller kjøkkenhageeiere, for flua gjør mye skade på brokkoli, blomkål, kålrot og ulike typer kål. 

Voksne fluer legger eggene ved kålrøttene og fluelarvene gnager på og ødelegger planten. Kålfluene finnes over hele Norge i små bed og store åkre.

- Jeg oppdaget skikkelig mange fluer som var drept av nyttesopp i et grønnsaksbed i går, forteller Ingeborg Klingen.

Hun er forsker ved Bioforsk Plantehelse. Der jobber de på bred front med å finne fram til nye metoder for å bekjempe skadedyr.  Metoder som ikke krever kjemikalier er i fokus for forskningen.

Kålfluene ble lenge bekjempet med fosformidler, men de ble forbudt i 2008. Siden da kan frø behandles kjemisk, men ellers finnes det ingen lovlige kjemiske plantevernmidler som tar livet av fluene.

Derfor jobber forskere og dyrkere hardt for å finne nye og effektive metoder for å bekjempe kålfluene.

Sopp mot skadedyr

Klingen forsker på bruk av nyttesopp til bekjempelse av skadedyr.

Nyttesoppene finnes i naturen, enten på insekter som lever i jorda eller de som lever av planter. Soppen infiserer og dreper insekter og midd, og reduserer dermed mengden skadedyr.

- For kålfluene har vi utviklet en metode vi kaller dytt, dra og drep, forklarer Klingen.  – Den handler om en bevisst bruk av ulike plantearter for å manipulere fluene og nyttesoppen slik at det blir lagt færre kålfluegg og flere kålfluer blir drept av soppen.

Nyttesoppen Entomopthora muscae er en naturlig fiende av kålfluene. Når en flue får soppen på seg, blir den syk og smitter andre kålfluer.

Men det finnes ikke alltid nok av denne soppen til å slå ut kålfluene i rett tid. Klingen og kollegaene hennes har utviklet en metode som gjør noe med akkurat det.

Denne kålflua er infisert av sopp, og vil smitte andre kålfluer slik at de blir syke og dør. (Foto: Bonsak Hammeraas)
Denne kålflua er infisert av sopp, og vil smitte andre kålfluer slik at de blir syke og dør. (Foto: Bonsak Hammeraas)

- Det handler om å øke spredningen og forekomsten av soppen, slik at den effektivt kan utrydde kålfluene, forklarer Klingen.

Dytt, dra, drep

Metoden er som følger:

Først planter du kløver i bedet eller åkeren der du dyrker for eksempel brokkoli.

Slik plantes et bed som kan ta livet av kålfluene: brokkoli på en seng av kløver, omringet av kinakål. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))
Slik plantes et bed som kan ta livet av kålfluene: brokkoli på en seng av kløver, omringet av kinakål. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))

Kløveren gjør kålfluene forvirret – det blir vanskeligere for dem å finne brokkolien som er deres naturlige eggleggingsplass. Altså dyttes fluene unna brokkolien.

Så planter du kinakål i utkanten av bedet. Kinakålen er blitt mer attraktiv enn brokkolien, og kålfluene dras mot den.

I kinakålen finnes nyttesoppen, som dreper fluene.

Soppen finnes allerede naturlig i kinakålen, men dyrkeren kan også tilføre ekstra nyttesopp.

Dødsspiralen

Fordi kinakålplantene blir samlingsplass for fluene, legges det flere egg her, dermed øker forekomsten av sopp, og enda flere fluer blir syke og dør. Epidemien er et faktum.

Selv kan du øke mengden sopp og gjøre epidemien større og raskere, ved å plukke opp døde fluer og legge dem tilbake i kinakålen.

- Men vær rask hvis du ser en døende flue. Kålfluene er smittsomme bare et døgn etter at de dør, sier Klingen.

Nærbilde av flue som er infisert av sopp. (Foto: Bonsak Hammeraas, Ås avis)
Nærbilde av flue som er infisert av sopp. (Foto: Bonsak Hammeraas, Ås avis)

Og har du først fått opp soppmengden og startet massedødsfall hos kålfluene, kan du slappe helt av i ferien. Epidemien vil gå i ukesvis, ifølge Klingen.

Syke og friske fluer vil ha kinakål

Metoden er testet av forskerne på Bioforsk. Resultatene er lovende, selv om Klingen presiserer at det fortsatt jobbes med å finne de beste avstandene mellom de ulike plantetypene. 

Men amatører og profesjonelle dyrkere kan prøve seg fram på egenhånd ved å kikke etter soppinfiserte fluer og prøve ulike planteavstander.

Forskerne på Bioforsk prøver ut metoden i bur, før de tester videre på friland. (Foto: Bonsak Hammeraas, Ås avis)
Forskerne på Bioforsk prøver ut metoden i bur, før de tester videre på friland. (Foto: Bonsak Hammeraas, Ås avis)

Klingen og kollegaene hennes har gjennom flere år testet ut strategien med sopp, kål og døde fluer. De startet med mindre forsøk i klimarom inne på laben, deretter tok de med seg eksperimentene ut på friland.

De studerte hvordan kløver virker på fluene, om kålfluene virkelig foretrakk kinakål til eggleggingsplass framfor brokkoli , og hvordan soppsmitten spredde seg.

Og ikke minst var det viktig å se om syke, soppinfiserte fluer gjorde de samme valgene som friske fluer.

Ingeborg Klingen fra Bioforsk. (Foto: Preben Forberg)
Ingeborg Klingen fra Bioforsk. (Foto: Preben Forberg)

Resultatene var klare: både syke og friske kålfluer foretrakk kinakålen, særlig når brokkolien var undersådd med kløver.

Men blir vi kålspisere påvirket på noen måte?

- Nyttesoppen er bare skadelig for fluer, ikke for mennesker, sier Klingen. Men hun legger til at kinakålen vil bli kraftig angrepet av kålfluer og da er det kanskje ikke er så fristende å spise den.

Det rådet er det ikke vanskelig å se fornuften i, for hvem har lyst på kinakål som har vært åstedet for en kamp på liv og død mellom sopp og fluer.

Powered by Labrador CMS