Produksjon av husdyr står for om lag 15 prosent av verdens utslipp av drivhusgass, og det forurenser dessuten både jord og vann.

Derfor må vi bytte ut oksekjøtt og koteletter med sirisser og melormer, for de er ikke like skadelige for miljøet. Det viser ny forskning.

CO₂-utslippene fra sirisser kan være 75 prosent lavere enn kyllinger, og vannforbruket kan være bare halvparten.

Insektene inneholder alle de næringsstoffene vi kan forlange av kjøtt.

– Tradisjonell husdyrproduksjon involverer mange miljøbelastninger i form av både drivhusgassutslipp og forurensning av vann med plantevernmidler og gjødsel, forteller Afton Halloran. Hun har nylig levert inn en doktoravhandling om miljøkostnadene ved produksjon av sirisser i Thailand.

– Det er et enormt problem, og insekter kan være en motvekt.

Forskningen er også publisert i tidsskriftet Journal of Cleaner Production.

Lite utforsket område

Lars-Henrik Lau Heckmann er faglig leder ved Teknologisk institutt i Danmark og forsker på bruk av insekter som matvarer.

Han har ikke deltatt i den nye studien, men mener at den er både relevant og grundig.

Heckmann forteller at det ikke finnes mange studier på feltet som er like grundige.

– Den gir en helt andre dybde enn tidligere studier. Jeg pleier å si at av insekter er 100 ganger mer miljøvennlig enn kveg, men det finnes ikke mange studier der detaljene er like grundig avdekket. Derfor er dette en god og viktig studie, sier Heckmann.

Han mener også at studien peker på et veldig interessant område: Nemlig at insektproduksjon kan bli enda mer effektiv.

– Det er allerede mer klimavennlig enn andre husdyr, og studien viser at de kan produseres enda mer effektivt. Det kan gjøre insekter enda mer interessante som proteinressurser til både mennesker og dyr, mener Heckmann.

• Les også: Slik får vi en verden uten klimautslipp

Insekter er ikke så fine på det

I takt med at det kommer flere mennesker i verden, stiger behovet for mat.

Den maten kommer ofte i form av kjøtt. Det fører til forurensning, utslipp av store mengder CO₂ og bruk av store areal som tidligere var uerstattelig natur.

Det har ført til interesse for insekter, som er mye mer effektive.

– Produksjon av insekter er mye mer bærekraftig. De er mye mer effektive når det gjelder å konvertere maten de spiser til kroppsvekt som vi kan spise. Dessuten spiser de nesten alt mulig, forklarer Afton Halloran.

• Les også: Partikler sprer seg i raskt tempo under vann

Kan brukes som fôr til husdyr

Insekter kan ifølge Halloran brukes til å erstatte protein i fôr til husdyr.

Fisk og kylling får ofte proteiner fra soyabønner, fiskemel eller mais.

Produksjon av soya og mais erstatter ofte regnskogen, og det forurenser elver med plantevernmidler.

– Hvis vi kan bruke insekter i stedet vil det være en stor miljøgevinst å hente, sier Halloran.

• Les også: Klimaendringer snur opp ned på naturen

Insektfarmer forurenser bare halvparten

Afton Halloran har undersøkt miljøbelastningen ved å produsere en kilo kylling sammenlignet med en kilo sirisser. Hun har bare sett på de spiselige delene av dyrene.

Forskningen har foregått i Thailand. Spesielt i den nordlige delen av landet er det mange insektfarmer.

Ved å undersøke hvert eneste ledd i prosessen kunne Halloran avgjøre de samlede kostnadene. Hun så på vannforbruk, fôr til dyrene, CO₂-utslipp, mengden avføring, investering i bygninger og så videre.

Utslippene av CO₂ var bare halvparten når det gjelder sirisser. Bruken av vann var redusert med 25 prosent.

• Les også: Den evig frosne bakken kan forsvinne

Kan bli enda bedre

Halloran undersøkte også mulighetene når insektfarmene blir mer industrialisert.

– Produksjon av landbruksdyr har vært utviklet gjennom flere tusen år på baken, mens insektfarmer er ganske nytt. Derfor kan systemet effektiviseres enda mer, sier Halloran.

Utslippene av CO₂ kan komme ned på 75 prosent, vannforbruket på 50 prosent.

– Dette viser at insektfarmer er mye mer miljøvennlige, sier Afton Halloran.

Dessuten er kyllinger mye mer miljøvennlige enn andre husdyr. Storfe og sau er mye verre. Deretter kommer griser og kyllinger.

– Sammenlignet med produksjonen av en kilo storfekjøtt ville forskjellen ha vært enda større, forklarer hun.

• Les også: Vind påvirkes også av klimaendringene

Behov for endringer

Forskeren fant mange ting som kunne forbedres.

På mange insektfarmer fôres insektene med kyllingfôr. Det blir som regel laget av soyabønner, fiskemel og mais.

– Sirisser spiser alt mulig, så det burde være mulig å finne lokale former for fôr. Det kan for eksempel være grønnsaker eller kassava. Det ville gjøre farmene enda mer miljøvennlige, sier Halloran.

• Les også: Matproduksjonen kan bli hardt rammet av klimaendringene

Insekter smaker godt i wok

Afton Halloran håper insekter kan få større innpass i Vesten, der kjøttinntaket per innbygger er det høyeste i verden.

Hun forteller også at mange vil bli overrasket over smaken av for eksempel sirisser.

Selv foretrekker hun dem i en wok-rett med sitrongress eller i en ragu.

– De smaker fantastisk, men jeg er nok mer eventyrlysten i matveien enn de fleste, forteller hun.

Referanse:

A. Halloran mfl: «Life cycle assessment of cricket farming in north-eastern Thailand», Cleaner Production 2017, doi: 10.1016/j.jclepro. 2017.04.017. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.