Ifølge klimaforskerne er det slik varme, tørke og andre ekstreme værfenomener vi vil få mer av de kommende årene.

Naturforskere har brukt sommeren ute i felten for å kartlegge og overvåke planter, sopp og dyr, slik de gjør hvert år på denne tiden av året. Dette året vil gi spesielt viktig informasjon om hvordan naturen takler en slik tørr rekordvarme. Noen arter har fordeler og noen har ulemper med varmen. De fleste arter takler ekstreme år og ekstreme påkjenninger år om annet. Men når ekstremvær blir mer vanlig, endres naturen.

Viktig feltarbeid

Kunnskap innhentet gjennom feltarbeid i hele landet, i skog, elver og innsjøer, kyst, våtmark, fjell og kulturlandskap, er viktig. Sommerens feltarbeid vil gi viktig informasjon om hva som skjer i naturen i en ekstremt varm sommer. Hvilken betydning har det for insekter, fisk, fugl og pattedyr?

Hva skjer når maten er moden på et mye tidligere tidspunkt enn vanlig? Hva skjer om det er ekstremt lite mat? Hva skjer med livet i ferskvann når elvene tørker ut? Dette vil naturforskere finne ut mer om når de får bearbeidet årets data og sammenlignet dem med tidligere års data.

Hvis ekstrem-været vedvarer flere år på rad, er spørsmålet: Hva vil skje på lang sikt? Hva skjer med artene og økosystemene? Og til sist det kanskje viktigste spørsmålet; hva vil dette bety for oss mennesker og samfunnet?

Vet ikke nok om konsekvensene

Forskerne har dystre spådommer for hva som kan skje. Hele økosystemer kan nå såkalte vippepunkter, der de endrer seg så mye og så brått at vi ikke lenger vil kjenne dem igjen slik vi kjenner dem i dag. Dersom dette skjer, vil det også kunne forsterke klimaendringene ytterligere.

Vi vet for eksempel at fortsatt ødeleggelse av regnskog i Amazonas kan medføre at områdene går over til mer savannelignende vegetasjon. Et annet skremmende eksempel er at havforsuring, høyere havtemperaturer og andre menneskeskapte påvirkninger som kan medføre at tropiske korallrev kollapser.

Vi vet ikke nok om hva som skjer hvis sommerens lave vannføring og høye temperatur i elvene blir det normale. Vi vet at det trolig fører til at laksen står stille i hølen, og at den stresses av det varme vannet. Vi vet heller ikke nok om konsekvensen av at fjellplantene blomstrer langt tidligere, at en tørr sommer fører til mindre insekter og mindre mat for fuglene.

På samme vis som for oss mennesker, påvirkes alle artene i naturen av endringer i klimaet. En «god sommer» er ikke nødvendigvis en god sommer for alle.

Trenger mer overvåking

Data fra miljøovervåking er viktige brikker i arbeidet med å lære mer om hva slags konsekvenser klimaendringene kan ha på naturen. Spesielt viktig at det at datainnsamlingen pågår over mange år. Bare på denne måten kan vi avdekke om effektene er kortvarige eller om det er fundamentale endringer på gang. Det muliggjør også grunnleggende kunnskap om årsaker, virkninger og tiltak.

Det finnes i dag noen få overvåkingsprogrammer for å følge med på endringer i norsk natur. Men disse dekker bare deler av økosystemene. Det mangler det overvåking av viktige artsgrupper i økosystemene. Det er derfor behov for en mer representativ og dekkende overvåking. En sommer som denne understreker hvorfor det haster med å få slik overvåking på plass.

Det er mye usikkerhet knyttet til akkurat hvordan klimaendringene vil arte seg i tiden som kommer. Men forskerne er enige om at vi kommer til å få mer av de ekstreme værtypene. Derfor haster det med mer kunnskap for å vite hvordan naturen takler klimaendringer og hvordan vi skal sørge for en klimasmart naturforvaltning.